Forskjell mellom versjoner av «Christiania Tivoli»

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo bykart
 
(12 mellomliggende revisjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
[[Fil:Tivoli Oslo.jpg|miniatyr|600x600pk|''Fra Tivoli-haven med Cirkusbygningen i bakgrunnen. - Foto ukjent fotograf / Riksantikvaren / Creative Commons'']]
+
[[Fil:Tivoli Oslo.jpg|miniatyr|710x710px|''Fra Tivolihaven med friluftsscenen. Cirkusbygningen i bakgrunnen. - Foto ukjent fotograf / Riksantikvaren / Wikimedia Commons'']]
'''Christiania Tivoli''', gjerne bare kalt Tivoli, var et forlystelsesområde som lå i [[Pipervika|Vika]] mellom [[Studenterlunden]] ([[Nationaltheatret]]) og [[Vestbanestasjonen|Vestbanen]]; det ble avviklet og revet under byggingen av [[Oslo Rådhus]] i midten av 1930-årene.
+
'''Christiania Tivoli''', gjerne bare kalt Tivoli, var et forlystelsesområde som lå i [[Pipervika|Vika]] mellom [[Studenterlunden]] ([[Nationaltheatret]]) og [[Vestbanestasjonen|Vestbanen]]. Tivoli var et populært forlystelsessted. Om vinteren var virksomhetene innendørs, men i midten av mai hvert år åpnet Tivolihaven med utendørs servering og friluftscene. Tivoli ble avviklet og revet under byggingen av [[Oslo Rådhus]] i midten av 1930-årene.  
  
Tivoli hadde røtter i det gamle forlystelsesområdet og sjenkestedet [[Klingenberg]] som lå samme sted. Et svensk teaterselskap under ledelse av Knut Tivander gjestet Klingenberg i 1877 med «Jorden rundt i 80 dage» etter Jules Verne, med enorm suksess. Dette førte til at Tivander overtok stedet. Han begynte å bygge ut området som et Tivoli etter mønster av det tilsvarende i København. Den danske direktøren Bernhard H. Jacobsen, som overtok i 1887, rev gamle bygninger og bygget nye. Det ble en oppsving i teater- og konsertvirksomheten med Tivoli Teater og Flora dansesalong. Den store [[Cirkusbygningen]] ble reist i 1895 for å romme konserter, varietéer og idrettsarrangementer; her ble film vist for først gang i Norden i 1896. Mot [[Stortingsgata|Stortingsgaten]] ble det bygget en stor portbygning med restaurant og teaterlokaler hvis vestfløy aldri ble ferdig.
+
==== Historikk ====
 +
Tivoli hadde røtter i det gamle forlystelsesområdet og skjenkestedet [[Klingenberg]] som lå samme sted. Et svensk teaterselskap under ledelse av Knut Tivander gjestet Klingenberg i 1877 med «Jorden rundt i 80 dage» etter Jules Verne, med enorm suksess. Dette førte til at Tivander overtok stedet. Han begynte å bygge ut området som et Tivoli etter mønster av det tilsvarende i København.  
  
Tivoli var et populært forlystelsessted i sentrum. Om vinteren var virksomhetene innendørs, men i midten av mai hvert år åpnet Tivolihaven med utendørs servering og friluftscene. Jacobsen trakk seg ut i 1898, men frem til området ble revet var det i stadig utvikling under forskjellige eiere. Blant teatrene som i tidens løp ble satt i gang på Tivoli kan nevnes Tivoli Opera 1884–1886, [[Carl Johan-teatret|Carl Johan-Teatret]] 1893–1896, [[Sekondteatret]] 1899–1900, [[Bertha Ræstads teater]] i 1912, [[Chat Noir]] 1912–1919, [[Theatre Moderne]] 1914–1927, Den Røde Lygte 1919–1920, Det lille Teater i 1925, Fønix i 1926, To små kroner 1927–1929, [[Det sosiale teater]] 1930–1931 og Det frie teater i 1931.  
+
Den danske direktøren Bernhard H. Jacobsen, som overtok i 1887, rev gamle bygninger og bygget nye. Det ble en oppsving i teater- og konsertvirksomheten med Tivoli Teater og Flora dansesalong. Den store [[Cirkusbygningen]] ble reist i 1890 for å romme konserter, varietéer og idrettsarrangementer. Her ble film vist for første gang i Norden i 1896. Mot [[Stortingsgata|Stortingsgaten]] ble det bygget en stor portbygning med restaurant og teaterlokaler hvis vestfløy aldri ble ferdig.
  
Området hadde etter hvert to kinoer, Cirkus Verdensteater i [[Cirkusbygningen]] og Raadhus-Biografen. Den populære restauranten Røde Mølle med jazzorkester ble drevet fra 1927 til 1937.
+
Jacobsen trakk seg ut i 1898, men frem til området ble revet var det i stadig utvikling under forskjellige eiere. Blant teatrene som var i virksomhet på Tivoli kan nevnes Tivoli Opera 1884–1886, [[Carl Johan Teatret (Tivoli)|Carl Johan-Teatret]] 1893–1896, [[Sekondteatret]] 1899–1900, [[Bertha Ræstads teater]] i 1912, [[Chat Noir]] 1912–1919, [[Theatre Moderne]] 1914–1927, Den Røde Lygte 1919–1920, [[Det Frie Teater|Det Frie Teater]] i 1924, Det lille Teater i 1925, Fønix i 1926, To små kroner 1927–1929 og [[Det sosiale teater]] 1930–1931. 
 +
 
 +
På Tivoli lå etter hvert to kinoer, Cirkus Verdensteater i Cirkusbygningen og Rådhusbiografen; sistnevnte var i virksomhet fra 1917 til 1928. Den populære restauranten Røde Mølle med jazzorkester ble drevet fra 1927 til 1937.  
  
 
[[Kategori:Restauranter/kafeer]]
 
[[Kategori:Restauranter/kafeer]]
Linje 12: Linje 15:
 
[[Kategori:Parker]]
 
[[Kategori:Parker]]
 
[[Kategori:Tidligere bygninger]]
 
[[Kategori:Tidligere bygninger]]
 +
{{#coordinates:primary|59.913367|10.732831|type:landmark_region:NO|name=Oslo}}
 +
[[Kategori:Hovedstaden 1814-1905]]

Nåværende revisjon fra 19. aug. 2021 kl. 10:19

Fra Tivolihaven med friluftsscenen. Cirkusbygningen i bakgrunnen. - Foto ukjent fotograf / Riksantikvaren / Wikimedia Commons

Christiania Tivoli, gjerne bare kalt Tivoli, var et forlystelsesområde som lå i Vika mellom Studenterlunden (Nationaltheatret) og Vestbanen. Tivoli var et populært forlystelsessted. Om vinteren var virksomhetene innendørs, men i midten av mai hvert år åpnet Tivolihaven med utendørs servering og friluftscene. Tivoli ble avviklet og revet under byggingen av Oslo Rådhus i midten av 1930-årene.

Historikk

Tivoli hadde røtter i det gamle forlystelsesområdet og skjenkestedet Klingenberg som lå samme sted. Et svensk teaterselskap under ledelse av Knut Tivander gjestet Klingenberg i 1877 med «Jorden rundt i 80 dage» etter Jules Verne, med enorm suksess. Dette førte til at Tivander overtok stedet. Han begynte å bygge ut området som et Tivoli etter mønster av det tilsvarende i København.

Den danske direktøren Bernhard H. Jacobsen, som overtok i 1887, rev gamle bygninger og bygget nye. Det ble en oppsving i teater- og konsertvirksomheten med Tivoli Teater og Flora dansesalong. Den store Cirkusbygningen ble reist i 1890 for å romme konserter, varietéer og idrettsarrangementer. Her ble film vist for første gang i Norden i 1896. Mot Stortingsgaten ble det bygget en stor portbygning med restaurant og teaterlokaler hvis vestfløy aldri ble ferdig.

Jacobsen trakk seg ut i 1898, men frem til området ble revet var det i stadig utvikling under forskjellige eiere. Blant teatrene som var i virksomhet på Tivoli kan nevnes Tivoli Opera 1884–1886, Carl Johan-Teatret 1893–1896, Sekondteatret 1899–1900, Bertha Ræstads teater i 1912, Chat Noir 1912–1919, Theatre Moderne 1914–1927, Den Røde Lygte 1919–1920, Det Frie Teater i 1924, Det lille Teater i 1925, Fønix i 1926, To små kroner 1927–1929 og Det sosiale teater 1930–1931.

På Tivoli lå etter hvert to kinoer, Cirkus Verdensteater i Cirkusbygningen og Rådhusbiografen; sistnevnte var i virksomhet fra 1917 til 1928. Den populære restauranten Røde Mølle med jazzorkester ble drevet fra 1927 til 1937.