Forskjell mellom versjoner av «Christiania Tivoli»

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo bykart
Linje 2: Linje 2:
 
'''Christiania Tivoli''', gjerne bare kalt Tivoli, var et forlystelsesområde som lå i [[Pipervika|Vika]] mellom [[Studenterlunden]] ([[Nationaltheatret]]) og [[Vestbanestasjonen|Vestbanen]]; det ble avviklet og revet under byggingen av [[Oslo Rådhus]] i midten av 1930-årene.
 
'''Christiania Tivoli''', gjerne bare kalt Tivoli, var et forlystelsesområde som lå i [[Pipervika|Vika]] mellom [[Studenterlunden]] ([[Nationaltheatret]]) og [[Vestbanestasjonen|Vestbanen]]; det ble avviklet og revet under byggingen av [[Oslo Rådhus]] i midten av 1930-årene.
  
Tivoli hadde røtter i det gamle forlystelsesområdet og sjenkestedet [[Klingenberg]] som lå samme sted. Et svensk teaterselskap under ledelse av Knut Tivander gjestet Klingenberg i 1877 med «Jorden rundt i 80 dage» etter Jules Verne, med enorm suksess. Dette førte til at Tivander overtok stedet. Han begynte å bygge ut området som et Tivoli etter mønster av det tilsvarende i København. Den danske direktøren Bernhard H. Jacobsen, som overtok i 1887, rev gamle bygninger og bygget nye. Det ble en oppsving i teater- og konsertvirksomheten med Tivoli Teater og Flora dansesalong. Den store [[Cirkusbygningen]] ble reist i 1895 for å romme konserter, varietéer og idrettsarrangementer; her ble film vist for først gang i Norden i 1896. Mot [[Stortingsgata|Stortingsgaten]] ble det bygget en stor portbygning med restaurant og teaterlokaler hvis vestfløy aldri ble ferdig.
+
Tivoli hadde røtter i det gamle forlystelsesområdet og sjenkestedet [[Klingenberg]] som lå samme sted. Et svensk teaterselskap under ledelse av Knut Tivander gjestet Klingenberg i 1877 med «Jorden rundt i 80 dage» etter Jules Verne, med enorm suksess. Dette førte til at Tivander overtok stedet. Han begynte å bygge ut området som et Tivoli etter mønster av det tilsvarende i København.  
  
Tivoli var et populært forlystelsessted i sentrum. Om vinteren var virksomhetene innendørs, men i midten av mai hvert år åpnet Tivolihaven med utendørs servering og friluftscene. Jacobsen trakk seg ut i 1898, men frem til området ble revet var det i stadig utvikling under forskjellige eiere. Blant teatrene som i tidens løp ble satt i gang på Tivoli kan nevnes Tivoli Opera 1884–1886, [[Carl Johan-teatret|Carl Johan-Teatret]] 1893–1896, [[Sekondteatret]] 1899–1900, [[Bertha Ræstads teater]] i 1912, [[Chat Noir]] 1912–1919, [[Theatre Moderne]] 1914–1927, Den Røde Lygte 1919–1920, Det lille Teater i 1925, Fønix i 1926, To små kroner 1927–1929, [[Det sosiale teater]] 1930–1931 og Det frie teater i 1931.  
+
Den danske direktøren Bernhard H. Jacobsen, som overtok i 1887, rev gamle bygninger og bygget nye. Det ble en oppsving i teater- og konsertvirksomheten med Tivoli Teater og Flora dansesalong. Den store [[Cirkusbygningen]] ble reist i 1895 for å romme konserter, varietéer og idrettsarrangementer; her ble film vist for først gang i Norden i 1896. Mot [[Stortingsgata|Stortingsgaten]] ble det bygget en stor portbygning med restaurant og teaterlokaler hvis vestfløy aldri ble ferdig.
  
Området hadde etter hvert to kinoer, Cirkus Verdensteater i [[Cirkusbygningen]] og Raadhus-Biografen. Den populære restauranten Røde Mølle med jazzorkester ble drevet fra 1927 til 1937.
+
Tivoli var et populært forlystelsessted i sentrum. Om vinteren var virksomhetene innendørs, men i midten av mai hvert år åpnet Tivolihaven med utendørs servering og friluftscene. Jacobsen trakk seg ut i 1898, men frem til området ble revet var det i stadig utvikling under forskjellige eiere. Blant teatrene som i tidens løp ble satt i gang på Tivoli kan nevnes Tivoli Opera 1884–1886, [[Carl Johan-teatret|Carl Johan-Teatret]] 1893–1896, [[Sekondteatret]] 1899–1900, [[Bertha Ræstads teater]] i 1912, [[Chat Noir]] 1912–1919, [[Theatre Moderne]] 1914–1927, Den Røde Lygte 1919–1920, Det lille Teater i 1925, Fønix i 1926, To små kroner 1927–1929, [[Det sosiale teater]] 1930–1931 og [[Det Frie Teater|Det Frie teater]] i 1931.
 +
 
 +
Området hadde etter hvert to kinoer, Cirkus Verdensteater i Cirkusbygningen og Raadhus-Biografen. Den populære restauranten Røde Mølle med jazzorkester ble drevet fra 1927 til 1937.
  
 
[[Kategori:Restauranter/kafeer]]
 
[[Kategori:Restauranter/kafeer]]

Revisjonen fra 7. okt. 2019 kl. 20:06

Fra Tivolihaven med friluftsscenen og Cirkusbygningen i bakgrunnen. - Foto ukjent fotograf / Riksantikvaren / Wikimedia Commons

Christiania Tivoli, gjerne bare kalt Tivoli, var et forlystelsesområde som lå i Vika mellom Studenterlunden (Nationaltheatret) og Vestbanen; det ble avviklet og revet under byggingen av Oslo Rådhus i midten av 1930-årene.

Tivoli hadde røtter i det gamle forlystelsesområdet og sjenkestedet Klingenberg som lå samme sted. Et svensk teaterselskap under ledelse av Knut Tivander gjestet Klingenberg i 1877 med «Jorden rundt i 80 dage» etter Jules Verne, med enorm suksess. Dette førte til at Tivander overtok stedet. Han begynte å bygge ut området som et Tivoli etter mønster av det tilsvarende i København.

Den danske direktøren Bernhard H. Jacobsen, som overtok i 1887, rev gamle bygninger og bygget nye. Det ble en oppsving i teater- og konsertvirksomheten med Tivoli Teater og Flora dansesalong. Den store Cirkusbygningen ble reist i 1895 for å romme konserter, varietéer og idrettsarrangementer; her ble film vist for først gang i Norden i 1896. Mot Stortingsgaten ble det bygget en stor portbygning med restaurant og teaterlokaler hvis vestfløy aldri ble ferdig.

Tivoli var et populært forlystelsessted i sentrum. Om vinteren var virksomhetene innendørs, men i midten av mai hvert år åpnet Tivolihaven med utendørs servering og friluftscene. Jacobsen trakk seg ut i 1898, men frem til området ble revet var det i stadig utvikling under forskjellige eiere. Blant teatrene som i tidens løp ble satt i gang på Tivoli kan nevnes Tivoli Opera 1884–1886, Carl Johan-Teatret 1893–1896, Sekondteatret 1899–1900, Bertha Ræstads teater i 1912, Chat Noir 1912–1919, Theatre Moderne 1914–1927, Den Røde Lygte 1919–1920, Det lille Teater i 1925, Fønix i 1926, To små kroner 1927–1929, Det sosiale teater 1930–1931 og Det Frie teater i 1931.

Området hadde etter hvert to kinoer, Cirkus Verdensteater i Cirkusbygningen og Raadhus-Biografen. Den populære restauranten Røde Mølle med jazzorkester ble drevet fra 1927 til 1937.