Forskjell mellom versjoner av «Christiania Spigerverk»

(Created page with "Industribedrift anlagt i 1853 ved Akerselva i Nydalen for fabrikasjon av spiker og smigods, het da Christiania Spiger- og Valseværk. Oluf Onsum (1820–99), som anla Kværn...")
 
Linje 1: Linje 1:
Industribedrift anlagt i 1853 ved Akerselva i Nydalen for fabrikasjon av spiker og smigods, het da Christiania Spiger- og Valseværk. Oluf Onsum (1820–99), som anla [[Kværner Brug]], var initiativtaker og medeier. Bedriften ble i 1888 aksjeselskap under det nåværende navn. I en årrekke var varmsmidd spiker det viktigste produkt, senere ble fabrikasjon av valset flattjern tatt opp. Produksjonen var først basert på skrapjern som ble oppvarmet i ovner og smidd under vannhammere, senere damphammere. Under den første verdenskrig fikk man et Martin-stålverk for å kunne fremstille eget råstål, men det var først etter «elektrifiseringen» med Tysland–Hole-ovnen i slutten av 1920-årene at verket utviklet seg til et betydelig jern- og stålverk. Stålet ble valset ut til kamstål, stangstål og valsetråd, som ble videreforedlet til ståltråd, spiker, armeringsnett, armeringsringer m.m. Spigerverket var et av landets største industriselskap med bl.a. gruvedrift, produksjon av råjern, ferrolegeringer og stål, samt en lang rekke ferdigvarer, og det eide flere andre bedrifter med produksjon mange steder i Norge, bl.a. Bremanger Smelteverk, Bråstad gruve, Norsk Nefelin og Rødsand Gruber.
+
'''Christiania Spigerverk''', industribedrift anlagt i 1853 ved [[Akerselva]] i [[Nydalen]] for fabrikasjon av spiker og smigods, het da Christiania Spiger- og Valseværk. Oluf Onsum (1820–99), som anla [[Kværner Brug]], var initiativtaker og medeier. Bedriften ble i 1888 aksjeselskap under det nåværende navn. I en årrekke var varmsmidd spiker det viktigste produkt, senere ble fabrikasjon av valset flattjern tatt opp. Produksjonen var først basert på skrapjern som ble oppvarmet i ovner og smidd under vannhammere, senere damphammere. Under den første verdenskrig fikk man et Martin-stålverk for å kunne fremstille eget råstål, men det var først etter «elektrifiseringen» med Tysland–Hole-ovnen i slutten av 1920-årene at verket utviklet seg til et betydelig jern- og stålverk. Stålet ble valset ut til kamstål, stangstål og valsetråd, som ble videreforedlet til ståltråd, spiker, armeringsnett, armeringsringer m.m. Spigerverket var et av landets største industriselskap med bl.a. gruvedrift, produksjon av råjern, ferrolegeringer og stål, samt en lang rekke ferdigvarer, og det eide flere andre bedrifter med produksjon mange steder i Norge, bl.a. Bremanger Smelteverk, Bråstad gruve, Norsk Nefelin og Rødsand Gruber.
  
 
I 1972 ble Spigerverket fusjonert med [[Elkem]] og ble hovedbedriften i Elkems ståldivisjon. Het til 1980 Elkem-Spigerverket. Elkem solgte i 1985 Christiania Spigerverk til Norsk Jernverk, og bedriften ble etter hvert organisert som et eget aksjeselskap under Norsk Jern Holding, som senere ble en del av det nordiske stålkonsernet Fundia, fra 1996 heleid av finske Rautarukki. Den skrapjernbaserte stålproduksjonen i Oslo ble avviklet i 1989.
 
I 1972 ble Spigerverket fusjonert med [[Elkem]] og ble hovedbedriften i Elkems ståldivisjon. Het til 1980 Elkem-Spigerverket. Elkem solgte i 1985 Christiania Spigerverk til Norsk Jernverk, og bedriften ble etter hvert organisert som et eget aksjeselskap under Norsk Jern Holding, som senere ble en del av det nordiske stålkonsernet Fundia, fra 1996 heleid av finske Rautarukki. Den skrapjernbaserte stålproduksjonen i Oslo ble avviklet i 1989.
  
Spiker- og skrueproduksjonen i Oslo ble i 1993 skilt ut fra Fundia-konsernet som et selvstendig selskap under navnet Christiania Spigerverk AS (Nydalsveien 16). Bedriften som er en videreføring av en del av produksjonen ved det gamle spikerverket, har festemidler til bygg som spesialitet; spiker og skruer bli imidlertid ikke lenger støpt, men laget av metalltråd. Virksomheten består ved siden av det norske selskapet også av et datterselskap i Sverige (Norspik AB). Utenfor hovedinngangen i Nydalsveien står en bronsestatue av en ung gutt, utført av Arne Durban, gitt som gave til Christiania Spigerverk fra funksjonærene i forbindelse med bedriftens 100-årsjubileum i 1953.  
+
Spiker- og skrueproduksjonen i Oslo ble i 1993 skilt ut fra Fundia-konsernet som et selvstendig selskap under navnet Christiania Spigerverk AS ([[Nydalsveien]] 16). Bedriften som var en videreføring av en del av produksjonen ved det gamle spikerverket, hadde festemidler til bygg som spesialitet; spiker og skruer bli imidlertid ikke lenger støpt, men laget av metalltråd. Virksomheten bestod ved siden av det norske selskapet også av et datterselskap i Sverige (Norspik AB). Utenfor hovedinngangen i Nydalsveien stod en bronsestatue av en ung gutt, utført av Arne Durban, gitt som gave til Christiania Spigerverk fra funksjonærene i forbindelse med bedriftens 100-årsjubileum i 1953.  
  
 
På Christiania Spigerverks gamle områder drives fortsatt betydelig næringsvirksomhet, men området har også gitt plass til kulturaktiviteter. Valseverket fra 1958 ble ombygd til senter for NRK Drama (åpnet i 1992), nå lokaler for Riksteatret og Rikskonsertene.
 
På Christiania Spigerverks gamle områder drives fortsatt betydelig næringsvirksomhet, men området har også gitt plass til kulturaktiviteter. Valseverket fra 1958 ble ombygd til senter for NRK Drama (åpnet i 1992), nå lokaler for Riksteatret og Rikskonsertene.
  
Spisesalen i Christiania Spigerverk er dekorert av Reidar Aulie (1945).
+
Spisesalen i Christiania Spigerverk ble dekorert av Reidar Aulie (1945).
  
== Referanser i denne artikkelen ==
+
== ar ==
  
[[Elkem]], [[Kværner Brug]]
+
[[Kategori:Bedrifter]]
 
 
== Referanser til denne artikkelen ==
 
 
 
[[Akerselva]], [[Bakke mølle]], [[Elkem]], [[Kværner Brug]], [[Nydalen]], [[Nydalsveien]]
 

Revisjonen fra 29. jun. 2018 kl. 17:46

Christiania Spigerverk, industribedrift anlagt i 1853 ved Akerselva i Nydalen for fabrikasjon av spiker og smigods, het da Christiania Spiger- og Valseværk. Oluf Onsum (1820–99), som anla Kværner Brug, var initiativtaker og medeier. Bedriften ble i 1888 aksjeselskap under det nåværende navn. I en årrekke var varmsmidd spiker det viktigste produkt, senere ble fabrikasjon av valset flattjern tatt opp. Produksjonen var først basert på skrapjern som ble oppvarmet i ovner og smidd under vannhammere, senere damphammere. Under den første verdenskrig fikk man et Martin-stålverk for å kunne fremstille eget råstål, men det var først etter «elektrifiseringen» med Tysland–Hole-ovnen i slutten av 1920-årene at verket utviklet seg til et betydelig jern- og stålverk. Stålet ble valset ut til kamstål, stangstål og valsetråd, som ble videreforedlet til ståltråd, spiker, armeringsnett, armeringsringer m.m. Spigerverket var et av landets største industriselskap med bl.a. gruvedrift, produksjon av råjern, ferrolegeringer og stål, samt en lang rekke ferdigvarer, og det eide flere andre bedrifter med produksjon mange steder i Norge, bl.a. Bremanger Smelteverk, Bråstad gruve, Norsk Nefelin og Rødsand Gruber.

I 1972 ble Spigerverket fusjonert med Elkem og ble hovedbedriften i Elkems ståldivisjon. Het til 1980 Elkem-Spigerverket. Elkem solgte i 1985 Christiania Spigerverk til Norsk Jernverk, og bedriften ble etter hvert organisert som et eget aksjeselskap under Norsk Jern Holding, som senere ble en del av det nordiske stålkonsernet Fundia, fra 1996 heleid av finske Rautarukki. Den skrapjernbaserte stålproduksjonen i Oslo ble avviklet i 1989.

Spiker- og skrueproduksjonen i Oslo ble i 1993 skilt ut fra Fundia-konsernet som et selvstendig selskap under navnet Christiania Spigerverk AS (Nydalsveien 16). Bedriften som var en videreføring av en del av produksjonen ved det gamle spikerverket, hadde festemidler til bygg som spesialitet; spiker og skruer bli imidlertid ikke lenger støpt, men laget av metalltråd. Virksomheten bestod ved siden av det norske selskapet også av et datterselskap i Sverige (Norspik AB). Utenfor hovedinngangen i Nydalsveien stod en bronsestatue av en ung gutt, utført av Arne Durban, gitt som gave til Christiania Spigerverk fra funksjonærene i forbindelse med bedriftens 100-årsjubileum i 1953.

På Christiania Spigerverks gamle områder drives fortsatt betydelig næringsvirksomhet, men området har også gitt plass til kulturaktiviteter. Valseverket fra 1958 ble ombygd til senter for NRK Drama (åpnet i 1992), nå lokaler for Riksteatret og Rikskonsertene.

Spisesalen i Christiania Spigerverk ble dekorert av Reidar Aulie (1945).

ar