Forskjell mellom versjoner av «Chat Noir»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Chat Noir''' | + | '''Chat Noir''', [[Klingenberggata]] 5, privat underholdningsteater med 588 sitteplasser, har tradisjon som en av Oslos mest kjente revyscener, men ble etablert av Bokken Lasson og Vilhelm Dybwad i 1912 som litterær kabaret. Navnet betyr «svart katt» på fransk, og viser til kabareten Le Chat Noir som ble drevet av Rodolphe Salis på Montmartre i Paris 1881–1897. |
| − | ==== Historikk | + | ==== Historikk ==== |
| − | + | Som lokale valgte Bokken Lasson og Vilhelm Dybwad andre etasje i inngangsbygningen til [[Christiania Tivoli]], i [[Stortingsgata]] vis-a-vis [[Nationaltheatret]]. Her åpnet Chat Noir 1. mars 1912 som en litterær kabaret med opplesning, monologer og viser. Maja Flagstad var pianist og repetitør. I det lille lokalet, som var dekorert av Per Krohg, opptrådte frem til 1919, foruten Bokken Lasson selv, Lalla Carlsen, Jens Hetland, Per Kvist, Herman Wildenvey, Victor Bernau, Ernst Rolf, Botten Soot, Hansy Petra og flere andre norske og utenlandske kunstnere. Carsten Carlsen ble engasjert som pianist. | |
| − | Fra 1927 | + | I 1917 ble Victor Bernau kabaretens sjef. Han førte navnet over på sitt revy- og komedieteater, etablert i [[Brødrene Hals’ Konsertsal|Brødrene Hals’ Konsertsal]] i 1919, hvor han drev under navnet Chat Noir Teater. 1927 ble Johan Henrik Wiers-Jenssen meddirektør, senere direktør, og ble med et kort avbrudd (han var i ett år Nationaltheatrets sjef) sittende i stillingen til sin død i 1951. Fra 1927 holdt revyteateret Chat Noir til i teatret i [[Tivoli]], før flyttingen til det nåværende Klingenberggata 5. I 1930-årene hadde Chat Noir også sommerscene på [[Bygdøy Sjøbad]]. Blant de opptredende opp gjennom årene har vært Lalla Carlsen, Victor Bernau, Einar Rose, Kari Diesen, Leif Juster, Leif Amble Næss, Arvid Nilssen, Jens Book Jenssen, Carsten Byhring, Arve Opsahl og Elisabeth Granneman. Som gjester har opptrådt David Knudsen, Einar Sissener, Lillebil Ibsen, Aase Bye, Sonja Wigert, Tutta Rolf, Marguerite Viby, Zarah Leander og Karl Gerhard. |
| − | I 1963 ble Chat Noirs lokale totalskadet av brann. Det gjenåpnet høsten 1964 med Einar Schanke som sjef. Fra 1971 var lokalene leid av Oslo kommune, som stod for videre utleie. I denne tiden var lokalene i bruk til revyer, musikaler og annet teater. En periode i 1973 var Chat Noir biscene for Nationaltheatret. I 1980-årene ble Dag Frølands og Dizzie Tunes’ revyer spilt på Chat Noir. 1996–99 var Chat Noir igjen privat teater, eid av ABC-teatret. | + | Senere direktører har vært Jan Wiers-Jenssen 1951–54, Jens Book Jenssen 1954–59, Egil Monn-Iversen 1959–63 og Einar Schanke 1963–71. I 1963 ble Chat Noirs lokale totalskadet av brann. Det gjenåpnet høsten 1964 med Einar Schanke som sjef. Fra 1971 var lokalene leid av Oslo kommune, som stod for videre utleie. I denne tiden var lokalene i bruk til revyer, musikaler og annet teater. En periode i 1973 var Chat Noir biscene for Nationaltheatret. I 1980-årene ble Dag Frølands og Dizzie Tunes’ revyer spilt på Chat Noir. i 1996–99 var Chat Noir igjen privat teater, eid av ABC-teatret. |
Nina Sundbyes statue av Leif Juster, «Gledespreder’n», ble reist 1996 utenfor teatret. | Nina Sundbyes statue av Leif Juster, «Gledespreder’n», ble reist 1996 utenfor teatret. | ||
[[Kategori:Teatre]] | [[Kategori:Teatre]] | ||
Revisjonen fra 12. aug. 2019 kl. 12:50
Chat Noir, Klingenberggata 5, privat underholdningsteater med 588 sitteplasser, har tradisjon som en av Oslos mest kjente revyscener, men ble etablert av Bokken Lasson og Vilhelm Dybwad i 1912 som litterær kabaret. Navnet betyr «svart katt» på fransk, og viser til kabareten Le Chat Noir som ble drevet av Rodolphe Salis på Montmartre i Paris 1881–1897.
Historikk
Som lokale valgte Bokken Lasson og Vilhelm Dybwad andre etasje i inngangsbygningen til Christiania Tivoli, i Stortingsgata vis-a-vis Nationaltheatret. Her åpnet Chat Noir 1. mars 1912 som en litterær kabaret med opplesning, monologer og viser. Maja Flagstad var pianist og repetitør. I det lille lokalet, som var dekorert av Per Krohg, opptrådte frem til 1919, foruten Bokken Lasson selv, Lalla Carlsen, Jens Hetland, Per Kvist, Herman Wildenvey, Victor Bernau, Ernst Rolf, Botten Soot, Hansy Petra og flere andre norske og utenlandske kunstnere. Carsten Carlsen ble engasjert som pianist.
I 1917 ble Victor Bernau kabaretens sjef. Han førte navnet over på sitt revy- og komedieteater, etablert i Brødrene Hals’ Konsertsal i 1919, hvor han drev under navnet Chat Noir Teater. 1927 ble Johan Henrik Wiers-Jenssen meddirektør, senere direktør, og ble med et kort avbrudd (han var i ett år Nationaltheatrets sjef) sittende i stillingen til sin død i 1951. Fra 1927 holdt revyteateret Chat Noir til i teatret i Tivoli, før flyttingen til det nåværende Klingenberggata 5. I 1930-årene hadde Chat Noir også sommerscene på Bygdøy Sjøbad. Blant de opptredende opp gjennom årene har vært Lalla Carlsen, Victor Bernau, Einar Rose, Kari Diesen, Leif Juster, Leif Amble Næss, Arvid Nilssen, Jens Book Jenssen, Carsten Byhring, Arve Opsahl og Elisabeth Granneman. Som gjester har opptrådt David Knudsen, Einar Sissener, Lillebil Ibsen, Aase Bye, Sonja Wigert, Tutta Rolf, Marguerite Viby, Zarah Leander og Karl Gerhard.
Senere direktører har vært Jan Wiers-Jenssen 1951–54, Jens Book Jenssen 1954–59, Egil Monn-Iversen 1959–63 og Einar Schanke 1963–71. I 1963 ble Chat Noirs lokale totalskadet av brann. Det gjenåpnet høsten 1964 med Einar Schanke som sjef. Fra 1971 var lokalene leid av Oslo kommune, som stod for videre utleie. I denne tiden var lokalene i bruk til revyer, musikaler og annet teater. En periode i 1973 var Chat Noir biscene for Nationaltheatret. I 1980-årene ble Dag Frølands og Dizzie Tunes’ revyer spilt på Chat Noir. i 1996–99 var Chat Noir igjen privat teater, eid av ABC-teatret.
Nina Sundbyes statue av Leif Juster, «Gledespreder’n», ble reist 1996 utenfor teatret.