Forskjell mellom versjoner av «Casino Teater»

Linje 1: Linje 1:
'''Casino Teater''', operette- og revyscene 1921-1928 i [[Stortingsgata]] 16. Teateret ble opprinnelig åpnet i 1918 som operahus under navnet [[Opera Comique]]. Etter at dette gikk konkurs åpnet Casino Teater her 10. september 1921. Åpningsforestillingen var farsen «Damen på nr. 23» av den franske suksessforfatteren Paul Gavault og med teaterets direktør Thorleif Klausen i hovedrollen. Casino ble først og fremst et operette- og revyteater. Blant mange suksesser kan nevnes «Flaggermusen» av Johann Strauss d. y., «Gri-Gri» av Paul Lincke og Emmerich Kálmáns «Karnevalsdronningen» og «Sirkusprinsessen». Casino hadde også noen markante operasatsninger, blant annet «Carmen»av Bizet i 1924, Gounods «Faust» i 1926 og «Orfevs» av Gluck i 1927. Kirsten Flagstad var engasjert fra 1924 og sang tolv opera- og operetteroller her, andre viktige solister var Conrad Arnesen og Erica Darbo. Casino Teater ble avviklet i 1928, da Oslo Kinematografer overtok og ominnredet til [[Casino kino]].  
+
'''Casino Teater''', operette- og revyscene 1921–1928 i [[Stortingsgata]] 16. Teatret ble opprinnelig åpnet i 1918 som operahus under navnet [[Opera Comique]]. Etter at dette gikk konkurs åpnet Casino Teater her 10. september 1921. Åpningsforestillingen var farsen «Damen på nr. 23» av den franske suksessforfatteren Paul Gavault og med teaterets direktør Thorleif Klausen i hovedrollen. Casino ble først og fremst et operette- og revyteater. Blant mange suksesser kan nevnes «Flaggermusen» av Johann Strauss d. y., «Gri-Gri» av Paul Lincke og Emmerich Kálmáns «Karnevalsdronningen» og «Sirkusprinsessen». Casino hadde også noen markante operasatsninger, blant annet «Carmen»av Bizet i 1924, Gounods «Faust» i 1926 og «Orfevs» av Gluck i 1927. Kirsten Flagstad var engasjert fra 1924 og sang tolv opera- og operetteroller her, andre viktige solister var Conrad Arnesen og Erica Darbo. Casino Teater ble avviklet i 1928, da Oslo Kinematografer overtok og ominnredet til [[Casino kino]].  
  
 
Navnet Casino levde til inn i 1990-årene i form av restauranten av dette navn som lå i kjelleretasjen i nabogården Stortingsgata 18. Den ble fra slutten av 1960-tallet et særlig tilholdssted for kulturarbeidere, ikke minst den yngre garde av skuespillere ved [[Nationaltheatret]] ., som ønsket et mer uformelt møtested hva angikk klær og stil, og som ikke ønsket å eksponere seg i [[Theatercaféen|Theatercaféens]] kjendislys.
 
Navnet Casino levde til inn i 1990-årene i form av restauranten av dette navn som lå i kjelleretasjen i nabogården Stortingsgata 18. Den ble fra slutten av 1960-tallet et særlig tilholdssted for kulturarbeidere, ikke minst den yngre garde av skuespillere ved [[Nationaltheatret]] ., som ønsket et mer uformelt møtested hva angikk klær og stil, og som ikke ønsket å eksponere seg i [[Theatercaféen|Theatercaféens]] kjendislys.

Revisjonen fra 13. jul. 2019 kl. 08:58

Casino Teater, operette- og revyscene 1921–1928 i Stortingsgata 16. Teatret ble opprinnelig åpnet i 1918 som operahus under navnet Opera Comique. Etter at dette gikk konkurs åpnet Casino Teater her 10. september 1921. Åpningsforestillingen var farsen «Damen på nr. 23» av den franske suksessforfatteren Paul Gavault og med teaterets direktør Thorleif Klausen i hovedrollen. Casino ble først og fremst et operette- og revyteater. Blant mange suksesser kan nevnes «Flaggermusen» av Johann Strauss d. y., «Gri-Gri» av Paul Lincke og Emmerich Kálmáns «Karnevalsdronningen» og «Sirkusprinsessen». Casino hadde også noen markante operasatsninger, blant annet «Carmen»av Bizet i 1924, Gounods «Faust» i 1926 og «Orfevs» av Gluck i 1927. Kirsten Flagstad var engasjert fra 1924 og sang tolv opera- og operetteroller her, andre viktige solister var Conrad Arnesen og Erica Darbo. Casino Teater ble avviklet i 1928, da Oslo Kinematografer overtok og ominnredet til Casino kino.

Navnet Casino levde til inn i 1990-årene i form av restauranten av dette navn som lå i kjelleretasjen i nabogården Stortingsgata 18. Den ble fra slutten av 1960-tallet et særlig tilholdssted for kulturarbeidere, ikke minst den yngre garde av skuespillere ved Nationaltheatret ., som ønsket et mer uformelt møtested hva angikk klær og stil, og som ikke ønsket å eksponere seg i Theatercaféens kjendislys.