Forskjell mellom versjoner av «Carl Johan Teatret (Karl Johans gate)»
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Carl Johan Teatret''', kino og teater i [[Karl Johans gate]] 39, var kino 1913–1931, teater 1931–1950 og deretter på nytt kino 1952–1982. Navnet Carl Johan Teatret var tidligere brukt om et teater på [[Christiania Tivoli]] i 1890-årene, se [[Carl Johan Teatret (Tivoli)]]. | '''Carl Johan Teatret''', kino og teater i [[Karl Johans gate]] 39, var kino 1913–1931, teater 1931–1950 og deretter på nytt kino 1952–1982. Navnet Carl Johan Teatret var tidligere brukt om et teater på [[Christiania Tivoli]] i 1890-årene, se [[Carl Johan Teatret (Tivoli)]]. | ||
| − | Carl Johan Teatret ble innviet 30. mars 1913 med den danske filmen «En hoffintrige» (1913) som hadde Gerd Egede-Nissen | + | Carl Johan Teatret ble innviet 30. mars 1913 med den danske filmen «En hoffintrige» (1913) som hadde Gerd Egede-Nissen (den senere Gerd Grieg) i en hovedrolle. Carl Johan Teatret var i likhet med de øvrige kinoene i Oslo innlemmet i det kommunale selskapet ''Oslo Kinematografer'' fra 1926. |
| − | ''Oslo Kinematografer'' lot Anton Heiberg og Thorleif Reiss overta Carl Johan Teatret i 1931. De lot salen bygge om til et lite boulevardteater som åpnet 5. oktober 1931 med operetten «Fetteren fra Batavia» av Eduard Künnecke. Orkesteret var et kammerensemble med Marie Flagstad som pianist og dirigent. Karen Marie Flagstad sang hovedrollen, og ellers medvirket blant annet Martin Linge. Etter hvert drev Thorleif Reiss teatret sammen med Per Aabel som et rent komedie- og farseteater. Sesongen 1938–1939 drev Thorleif Reiss alene. I 1939 kom en ny giv med Ellen Isefjær som kunstnerisk leder. Under okkupasjonen ble det spilt revy med blant andre Lalla Carlsen. | + | ''Oslo Kinematografer'' lot Anton Heiberg og Thorleif Reiss overta Carl Johan Teatret i 1931. De lot salen bygge om til et lite boulevardteater som åpnet 5. oktober 1931 med operetten «Fetteren fra Batavia» av Eduard Künnecke. Orkesteret var et lite kammerensemble med Marie Flagstad som pianist og dirigent. Hennes datter Karen Marie Flagstad sang hovedrollen, og ellers medvirket blant annet Martin Linge. Etter hvert drev Thorleif Reiss teatret sammen med Per Aabel som et rent komedie- og farseteater. Sesongen 1938–1939 drev Thorleif Reiss alene. I 1939 kom en ny giv med Ellen Isefjær som kunstnerisk leder. Under okkupasjonen ble det spilt revy med blant andre Lalla Carlsen. |
| − | I 1945 åpnet kabareten Paletten i lokalet og i 1946 kom [[Studioteatret]] her. Under navnet ''Carl Johan-Scenen'' tjente teatret som biscene for [[Oslo Nye Teater]] (daværende ''Det Nye Teater'') i 1950–1952. | + | I 1945 åpnet kabareten Paletten i lokalet og i 1946 kom [[Studioteatret]] her. Under navnet ''Carl Johan-Scenen'' tjente teatret som biscene for [[Oslo Nye Teater]] (daværende ''Det Nye Teater'') i 1950–1952. |
| − | ''Oslo Kinematografer'' drev igjen kino her 1952–1982 | + | ''Oslo Kinematografer'' drev igjen kino her 1952–1982. Den åpnet 25. september 1952 med dokumentarfilmen «Himalaya – verdens tak» (1951) av den danske eventyreren og filmmannen Jens Bjerre. Carl Johan Teatret overtok Victoria kinos repertoar av kultur- og reisefilmer. Kinosalen ble revet i 1982 for å gi plass til butikksenteret [[Paleet]]. |
[[Kategori:Teatre]] | [[Kategori:Teatre]] | ||
[[Kategori:Kinoer]] | [[Kategori:Kinoer]] | ||
Revisjonen fra 16. aug. 2019 kl. 16:17
Carl Johan Teatret, kino og teater i Karl Johans gate 39, var kino 1913–1931, teater 1931–1950 og deretter på nytt kino 1952–1982. Navnet Carl Johan Teatret var tidligere brukt om et teater på Christiania Tivoli i 1890-årene, se Carl Johan Teatret (Tivoli).
Carl Johan Teatret ble innviet 30. mars 1913 med den danske filmen «En hoffintrige» (1913) som hadde Gerd Egede-Nissen (den senere Gerd Grieg) i en hovedrolle. Carl Johan Teatret var i likhet med de øvrige kinoene i Oslo innlemmet i det kommunale selskapet Oslo Kinematografer fra 1926.
Oslo Kinematografer lot Anton Heiberg og Thorleif Reiss overta Carl Johan Teatret i 1931. De lot salen bygge om til et lite boulevardteater som åpnet 5. oktober 1931 med operetten «Fetteren fra Batavia» av Eduard Künnecke. Orkesteret var et lite kammerensemble med Marie Flagstad som pianist og dirigent. Hennes datter Karen Marie Flagstad sang hovedrollen, og ellers medvirket blant annet Martin Linge. Etter hvert drev Thorleif Reiss teatret sammen med Per Aabel som et rent komedie- og farseteater. Sesongen 1938–1939 drev Thorleif Reiss alene. I 1939 kom en ny giv med Ellen Isefjær som kunstnerisk leder. Under okkupasjonen ble det spilt revy med blant andre Lalla Carlsen.
I 1945 åpnet kabareten Paletten i lokalet og i 1946 kom Studioteatret her. Under navnet Carl Johan-Scenen tjente teatret som biscene for Oslo Nye Teater (daværende Det Nye Teater) i 1950–1952.
Oslo Kinematografer drev igjen kino her 1952–1982. Den åpnet 25. september 1952 med dokumentarfilmen «Himalaya – verdens tak» (1951) av den danske eventyreren og filmmannen Jens Bjerre. Carl Johan Teatret overtok Victoria kinos repertoar av kultur- og reisefilmer. Kinosalen ble revet i 1982 for å gi plass til butikksenteret Paleet.