Forskjell mellom versjoner av «Carl Johan Teatret (Karl Johans gate)»

Linje 1: Linje 1:
'''Carl Johan Teatret''', tidligere kino og siden teater i [[Karl Johans gate]] 39, var kino 1914–1931, teater 1931–1950 og deretter på nytt kino 1950–1982.   
+
'''Carl Johan Teatret''', kino og teater i [[Karl Johans gate]] 39, var kino 1913–1931, teater 1931–1950 og deretter på nytt kino 1952–1982. Navnet var tidligere brukt om et teater på Christiania Tivoli i 1890-årene, se [[Carl Johan Teatret (Tivoli)]].   
  
Carl Johan Teatret åpnet i 1914 og ble i likhet med de øvrige kinoene i Oslo innlemmet i det kommunale selskapet Oslo Kinematografer i 1925. Carl Johan Teatret ble teater i 1931 under ledelse av Anton Heiberg. I 1933 drev Per Aabel og Thorleif Reiss det i kompaniskap som et rent komedie- og farseteater. Sesongen 1938–1939 drev Thorleif Reiss alene. Så åpnet teateret som et nytt foretagende med Ellen Isefjær som kunstnerisk leder. Under krigen ble det spilt revyer, med blant andre Lalla Carlsen.  
+
Carl Johan Teatret ble innviet 30. mars 1913 med den danske filmen «En hoffintrige» (1913) som hadde Gerd Egede-Nissen, den senere Gerd Grieg, i en hovedrolle. Carl Johan Teatret ble i likhet med de øvrige kinoene i Oslo innlemmet i det kommunale selskapet ''Oslo Kinematografer'' fra 1926.  
  
I 1945 åpnet kabaretteateret Paletten i lokalet og i 1946 [[Studioteatret]]. Teatret var under navnet ''Carl Johan-Scenen'' biscene til [[Oslo Nye Teater]] (daværende ''Det Nye Teater'') i 1950–1952. Oslo Kinematografer drev igjen kino her fra 1952 til 1982, da lokalet ble revet for å gi plass til butikksenteret [[Paleet]]. 
+
''Oslo Kinematografer'' lot Anton Heiberg og Thorleif Reiss overta Carl Johan Teatret i 1931. De lot salen bygge om til et lite boulevardteater som åpnet 5. oktober 1931 med operetten «Fetteren fra Batavia» av Eduard Künnecke. Karen Marie Flagstad sang hovedrollen, og ellers på rollelisten var Martin Linge. Etter hvert drev Thorleif Reiss teatret sammen med Per Aabel som et rent komedie- og farseteater. Sesongen 1938–1939 drev Thorleif Reiss alene. I 1939 kom en ny giv med Ellen Isefjær som kunstnerisk leder. Under okkupasjonen ble det spilt revy med blant andre Lalla Carlsen. I 1945 åpnet kabareten Paletten i lokalet og i 1946 kom [[Studioteatret]]. Under navnet ''Carl Johan-Scenen'' tjente teatret som biscene for [[Oslo Nye Teater]] (daværende ''Det Nye Teater'') i 1950–1952.  
  
Navnet var tidligere bruk av et teaterinitiativ på Christiania Tivoli i 1890-årene, se [[Carl Johan Teatret (Tivoli)]].
+
Oslo Kinematografer drev igjen kino her 1952–1982, hvorpå lokalet ble revet for å gi plass til butikksenteret [[Paleet]].  
 
[[Kategori:Teatre]]
 
[[Kategori:Teatre]]
 
[[Kategori:Kinoer]]
 
[[Kategori:Kinoer]]

Revisjonen fra 13. aug. 2019 kl. 17:12

Carl Johan Teatret, kino og teater i Karl Johans gate 39, var kino 1913–1931, teater 1931–1950 og deretter på nytt kino 1952–1982. Navnet var tidligere brukt om et teater på Christiania Tivoli i 1890-årene, se Carl Johan Teatret (Tivoli).

Carl Johan Teatret ble innviet 30. mars 1913 med den danske filmen «En hoffintrige» (1913) som hadde Gerd Egede-Nissen, den senere Gerd Grieg, i en hovedrolle. Carl Johan Teatret ble i likhet med de øvrige kinoene i Oslo innlemmet i det kommunale selskapet Oslo Kinematografer fra 1926.

Oslo Kinematografer lot Anton Heiberg og Thorleif Reiss overta Carl Johan Teatret i 1931. De lot salen bygge om til et lite boulevardteater som åpnet 5. oktober 1931 med operetten «Fetteren fra Batavia» av Eduard Künnecke. Karen Marie Flagstad sang hovedrollen, og ellers på rollelisten var Martin Linge. Etter hvert drev Thorleif Reiss teatret sammen med Per Aabel som et rent komedie- og farseteater. Sesongen 1938–1939 drev Thorleif Reiss alene. I 1939 kom en ny giv med Ellen Isefjær som kunstnerisk leder. Under okkupasjonen ble det spilt revy med blant andre Lalla Carlsen. I 1945 åpnet kabareten Paletten i lokalet og i 1946 kom Studioteatret. Under navnet Carl Johan-Scenen tjente teatret som biscene for Oslo Nye Teater (daværende Det Nye Teater) i 1950–1952.

Oslo Kinematografer drev igjen kino her 1952–1982, hvorpå lokalet ble revet for å gi plass til butikksenteret Paleet.