Forskjell mellom versjoner av «Brekke gård»

Revisjonen fra 29. nov. 2017 kl. 09:31

Brekke, gård med gnr. 59/414, Kjelsåsveien 186. Gården først nevnt i 1369. Tilhørte Sankt Hallvardkatedralen ved reformasjonen og var krongods 1537–1663. På slutten av 1500-tallet lå det noen jernhytter (smeltehytter) ved oset i Maridalsvannet. Den første ble anlagt 1557, brant kort etter 1600, men bygd opp igjen. Gården omtales i fogderegnskapene som hammersmedgård.

Fra slutten av 1600-tallet til ca. 1800 var Brekke den sentrale gården i en større eiendomssamling som bl.a. omfattet store skogområder i Maridalen og Nordmarka (Nordmarksgodset). Gården har hatt et stort sagbruk (Brække Brug).

Hovedbygningen er en pusset teglbygning i to etasjer, oppført 1814 som «jaktslott» for Peder Anker (ark. J. G. Løser).

Husmannsplasser: Svensengen, Nordre Korsvoll, Sagplassen, Grønvold, Sohnerstuen, Stubberud, Engelsrud og Brekkestranden.

Referanser i denne artikkelen

Brække Brug, Nordmarksgodset

Referanser til denne artikkelen

Brække Brug, Frysjaveien, Grønvold, Kjelsåsveien

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-Gnr. 59/414, Kjelsåsveien 186. Gården først nevnt i 1369. Tilhørte Sankt Hallvardkatedralen ved reformasjonen og var krongods 1537–1663. På slutten av 1500-tallet lå det noen jernhytter (smeltehytter) ved oset i Maridalsvannet. Den første ble anlagt 1557, brant kort etter 1600, men bygd opp igjen. Gården omtales i fogderegnskapene som hammersmedgård. Fra slutten av 1600-tallet til ca. 1800 var Brekke den sentrale gården i en større eiendomssamling som bl.a. omfattet store skogområder i Maridalen og Nordmarka ([[Nordmarksgodset]]). Gården har hatt et stort sagbruk ([[Brække Brug]]). Hovedbygningen er en pusset teglbygning i to etasjer, oppført 1814 som «jaktslott» for Peder Anker (ark. J. G. Løser). Husmannsplasser: Svensengen, Nordre Korsvoll, Sagplassen, Grønvold, Sohnerstuen, Stubberud, Engelsrud og Brekkestranden.
+'''Brekke''', gård med gnr. 59/414, [[Kjelsåsveien]] 186. Gården først nevnt i 1369. Tilhørte [[Sankt Hallvardkatedralen]] ved reformasjonen og var krongods 1537–1663. På slutten av 1500-tallet lå det noen jernhytter (smeltehytter) ved oset i [[Maridalsvannet]]. Den første ble anlagt 1557, brant kort etter 1600, men bygd opp igjen. Gården omtales i fogderegnskapene som hammersmedgård.
+Fra slutten av 1600-tallet til ca. 1800 var Brekke den sentrale gården i en større eiendomssamling som bl.a. omfattet store skogområder i [[Maridalen]] og Nordmarka ([[Nordmarksgodset]]). Gården har hatt et stort sagbruk ([[Brække Brug]]).
+Hovedbygningen er en pusset teglbygning i to etasjer, oppført 1814 som «jaktslott» for Peder Anker (ark. J. G. Løser).
+Husmannsplasser: Svensengen, Nordre Korsvoll, Sagplassen, Grønvold, Sohnerstuen, Stubberud, Engelsrud og Brekkestranden.
 == Referanser i denne artikkelen ==