Forskjell mellom versjoner av «Brekke gård»

Nåværende revisjon fra 10. mai 2021 kl. 11:41

Hovedbygningen på Brekke fotografert i 1928. - Foto Anders Beer Wilse / Oslo Museum / Creative Commons

Brekke, gård med gnr. 59/414, Kjelsåsveien 186. Gården først nevnt i 1369. Tilhørte Sankt Hallvardkatedralen ved reformasjonen og var krongods 1537–1663. På slutten av 1500-tallet lå det noen jernhytter (smeltehytter) ved oset i Maridalsvannet. Den første ble anlagt 1557, brant kort etter 1600, men bygd opp igjen. Gården omtales i fogderegnskapene som hammersmedgård.

Fra slutten av 1600-tallet til ca. 1800 var Brekke den sentrale gården i en større eiendomssamling som bl.a. omfattet store skogområder i Maridalen og Nordmarka (Nordmarksgodset). Gården har hatt et stort sagbruk (Brække Brug).

Hovedbygningen er en pusset teglbygning i to etasjer, oppført 1814 som «jaktslott» for Peder Anker (ark. J. G. Løser).

Veien Brekkelia er oppkalt etter gården.

Husmannsplasser: Svensengen, Nordre Korsvoll, Sagplassen, Grønvold, Sohnerstuen, Stubberud, Engelsrud og Brekkestranden.

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-Gnr. 59/414, Kjelsåsveien 186. Gården først nevnt i 1369. Tilhørte Sankt Hallvardkatedralen ved reformasjonen og var krongods 1537–1663. På slutten av 1500-tallet lå det noen jernhytter (smeltehytter) ved oset i Maridalsvannet. Den første ble anlagt 1557, brant kort etter 1600, men bygd opp igjen. Gården omtales i fogderegnskapene som hammersmedgård. Fra slutten av 1600-tallet til ca. 1800 var Brekke den sentrale gården i en større eiendomssamling som bl.a. omfattet store skogområder i Maridalen og Nordmarka ([[Nordmarksgodset]]). Gården har hatt et stort sagbruk ([[Brække Brug]]). Hovedbygningen er en pusset teglbygning i to etasjer, oppført 1814 som «jaktslott» for Peder Anker (ark. J. G. Løser). Husmannsplasser: Svensengen, Nordre Korsvoll, Sagplassen, Grønvold, Sohnerstuen, Stubberud, Engelsrud og Brekkestranden.
+[[Fil:Brekke gård.jpg|miniatyr|600x600pk|''Hovedbygningen på Brekke fotografert i 1928. - Foto Anders Beer Wilse / Oslo Museum'' / [https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/ Creative Commons]]]
+'''Brekke''', gård med gnr. 59/414, [[Kjelsåsveien]] 186. Gården først nevnt i 1369. Tilhørte [[Sankt Hallvardkatedralen]] ved reformasjonen og var krongods 1537–1663. På slutten av 1500-tallet lå det noen jernhytter (smeltehytter) ved oset i [[Maridalsvannet]]. Den første ble anlagt 1557, brant kort etter 1600, men bygd opp igjen. Gården omtales i fogderegnskapene som hammersmedgård.
-== Referanser i denne artikkelen ==
+Fra slutten av 1600-tallet til ca. 1800 var Brekke den sentrale gården i en større eiendomssamling som bl.a. omfattet store skogområder i [[Maridalen]] og [[Nordmarka]] ([[Nordmarksgodset]]). Gården har hatt et stort sagbruk ([[Brække Brug]]).
-[[Brække Brug]], [[Nordmarksgodset]]
+Hovedbygningen er en pusset teglbygning i to etasjer, oppført 1814 som «jaktslott» for Peder Anker (ark. J. G. Løser).
-== Referanser til denne artikkelen ==
+Veien [[Brekkelia]] er oppkalt etter gården.
-[[Brække Brug]], [[Frysjaveien]], [[Grønvold]], [[Kjelsåsveien]]
+Husmannsplasser: Svensengen, Nordre [[Korsvoll (plass)|Korsvoll]], Sagplassen, [[Grønvold bru|Grønvold]], Sohnerstuen, Stubberud, Engelsrud og Brekkestranden.
+[[Kategori:Gårder]]
+[[Kategori:Bydel Nordre Aker]]
+{{#coordinates:primary|59.96744099999999|10.7681576|type:landmark_region:NO|name=Oslo}}