Forskjell mellom versjoner av «Brekke gård»

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo bykart
Linje 1: Linje 1:
 +
[[Fil:Brekke gård.jpg|miniatyr|500x500pk|''Hovedbygningen på Brekke fotografert i 1928. - Foto Anders Beer Wilse / Oslo Museum / Creative Commons'']]
 
'''Brekke''', gård med gnr. 59/414, [[Kjelsåsveien]] 186. Gården først nevnt i 1369. Tilhørte [[Sankt Hallvardkatedralen]] ved reformasjonen og var krongods 1537–1663. På slutten av 1500-tallet lå det noen jernhytter (smeltehytter) ved oset i [[Maridalsvannet]]. Den første ble anlagt 1557, brant kort etter 1600, men bygd opp igjen. Gården omtales i fogderegnskapene som hammersmedgård.  
 
'''Brekke''', gård med gnr. 59/414, [[Kjelsåsveien]] 186. Gården først nevnt i 1369. Tilhørte [[Sankt Hallvardkatedralen]] ved reformasjonen og var krongods 1537–1663. På slutten av 1500-tallet lå det noen jernhytter (smeltehytter) ved oset i [[Maridalsvannet]]. Den første ble anlagt 1557, brant kort etter 1600, men bygd opp igjen. Gården omtales i fogderegnskapene som hammersmedgård.  
  

Revisjonen fra 30. aug. 2019 kl. 09:55

Hovedbygningen på Brekke fotografert i 1928. - Foto Anders Beer Wilse / Oslo Museum / Creative Commons

Brekke, gård med gnr. 59/414, Kjelsåsveien 186. Gården først nevnt i 1369. Tilhørte Sankt Hallvardkatedralen ved reformasjonen og var krongods 1537–1663. På slutten av 1500-tallet lå det noen jernhytter (smeltehytter) ved oset i Maridalsvannet. Den første ble anlagt 1557, brant kort etter 1600, men bygd opp igjen. Gården omtales i fogderegnskapene som hammersmedgård.

Fra slutten av 1600-tallet til ca. 1800 var Brekke den sentrale gården i en større eiendomssamling som bl.a. omfattet store skogområder i Maridalen og Nordmarka (Nordmarksgodset). Gården har hatt et stort sagbruk (Brække Brug).

Hovedbygningen er en pusset teglbygning i to etasjer, oppført 1814 som «jaktslott» for Peder Anker (ark. J. G. Løser).

Husmannsplasser: Svensengen, Nordre Korsvoll, Sagplassen, Grønvold, Sohnerstuen, Stubberud, Engelsrud og Brekkestranden.