Forskjell mellom versjoner av «Brannvakten»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart| (9 mellomliggende revisjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Brannvakten''', [[Karl Johans gate]] 11, ved siden av [[Oslo Domkirke]] (nå Oslo Domkirkes sogneprestkontor), bygd i flukt med [[Basarene]] 1854–56 (ark. Christian H. Grosch). Som Basarene er Brannvakten bygd i upusset rød tegl i nyromansk stil; den har tårn som ble brukt til slangetørk. Bygningen ble reist på en del av gravlunden ved kirken, der det tidligere hadde stått et gravkapell, det Leuchske-Collettske gravkapell, som en tid var blitt brukt som sprøytehus for brannvesenet. Etter at byens vannverk var utbygd, flyttet det nyopprettede faste brannkorps inn i begynnelsen av 1860-årene. Korpset bestod av 35 mann i tillegg til overbrannmesteren. Til 1902 hadde brannvesenet vakt hele døgnet i domkirkens tårn | + | [[Fil:Wilhelm von Hanno - Brannvakten - 1869 - Oslo Museum - OB.01058.jpg|miniatyr|''Brannvakten ble oppført ved hjørnet av Kirkegata og Karl Johans gate, sør for Domkirken.Den ble reist på en del av gravlunden ved kirken. - Foto Oslo Museum''|500x500pk]] |
| + | '''Brannvakten''', tidligere brannstasjon, [[Karl Johans gate]] 11, i [[Domkirkeparken]] ved siden av [[Oslo Domkirke]] (nå Oslo Domkirkes sogneprestkontor), bygd i flukt med [[Basarene]] 1854–56 (ark. Christian H. Grosch). Som Basarene er Brannvakten bygd i upusset rød tegl i nyromansk stil; den har tårn som ble brukt til slangetørk. Bygningen ble reist på en del av gravlunden ved kirken, der det tidligere hadde stått et gravkapell, det Leuchske-Collettske gravkapell, som en tid var blitt brukt som sprøytehus for brannvesenet. Etter at byens vannverk var utbygd, flyttet det nyopprettede faste brannkorps inn i begynnelsen av 1860-årene. Korpset bestod av 35 mann i tillegg til overbrannmesteren. Til 1902 hadde brannvesenet vakt hele døgnet i domkirkens tårn. | ||
| − | + | Brannvakten var byens hovedbrannstasjon til 1939, da den nåværende [[Hovedbrannstasjonen]] ved [[Arne Garborgs plass]] stod ferdig. Brannvakten er markert med et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]]. | |
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
[[Kategori:Brannstasjoner]] | [[Kategori:Brannstasjoner]] | ||
[[Kategori:Blå skilt]] | [[Kategori:Blå skilt]] | ||
| − | |||
[[Kategori:Arkitektur]] | [[Kategori:Arkitektur]] | ||
| + | [[Kategori:Fredede bygninger]] | ||
| + | |||
| + | {{#coordinates:primary|59.91202482963578|10.746678113937378|type:landmark_region:NO|name=Oslo}} | ||
Nåværende revisjon fra 13. okt. 2020 kl. 11:32
Brannvakten, tidligere brannstasjon, Karl Johans gate 11, i Domkirkeparken ved siden av Oslo Domkirke (nå Oslo Domkirkes sogneprestkontor), bygd i flukt med Basarene 1854–56 (ark. Christian H. Grosch). Som Basarene er Brannvakten bygd i upusset rød tegl i nyromansk stil; den har tårn som ble brukt til slangetørk. Bygningen ble reist på en del av gravlunden ved kirken, der det tidligere hadde stått et gravkapell, det Leuchske-Collettske gravkapell, som en tid var blitt brukt som sprøytehus for brannvesenet. Etter at byens vannverk var utbygd, flyttet det nyopprettede faste brannkorps inn i begynnelsen av 1860-årene. Korpset bestod av 35 mann i tillegg til overbrannmesteren. Til 1902 hadde brannvesenet vakt hele døgnet i domkirkens tårn.
Brannvakten var byens hovedbrannstasjon til 1939, da den nåværende Hovedbrannstasjonen ved Arne Garborgs plass stod ferdig. Brannvakten er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt.