Branner

Revisjon per 25. sep. 2017 kl. 09:46 av Emotion (diskusjon | bidrag) (Created page with ". Middelalderbyen Oslo, hovedsakelig oppført i tre, var gjentatte ganger utsatt for bybranner; det kan etterspores minst 14. Bybrannene avgjorde byens skjebne da det etter de...")
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)

. Middelalderbyen Oslo, hovedsakelig oppført i tre, var gjentatte ganger utsatt for bybranner; det kan etterspores minst 14. Bybrannene avgjorde byens skjebne da det etter den omfattende brannkatastrofen i 1624 ble befalt at Oslo ikke skulle gjenoppbygges, men en ny by oppføres ved festningen, mest mulig brannsikker med hensyn til anlegg og bygningsmaterialer. Forskriftene ble aldri håndhevet så strengt som forutsetningen var, og også Christiania skulle oppleve bybranner. Denne oversikten gir opplysninger bare om et utvalg de største brannkatastrofer som har rammet byen siden Oslo ble grunnlagt, i den utstrekning de er omtalt i skriftlige kilder.


1137 Danskekongen Erik Emune plyndrer Oslo, setter fyr på Sankt Hallvardkatedralen og flere hus slik at hele byen blir lagt i aske.

1159 Kong Inge Krokrygg og Gregorius Dagsson oppholder seg i Oslo om vinteren, og byen blir på denne tid hjemsøkt av brann.

1223 Oslo blir lagt i aske av en brann som også fører til at kongsgården brenner ned og først står gjenreist 1228.

1254 De islandske annaler beretter om bybrann i Oslo.

1352 19. mars raser en brann som antenner alle hus og kirker i Oslo og bare sparer «tabernis maritimes» (skjenkestuene ved havnen?).

1523 Gustav Vasa sender på senvinteren en hær mot Akershus festning. Festningen holder stand, men svenskene stikker Oslo i brann før de trekker seg tilbake.

1567 Da festningen venter sv. angrep, blir Oslo på kommandantens ordre og med borgernes hjelp nedbrent 15.–16. februar for å hindre at beleirerne skal finne ly i byen.

1611 I begynnelsen av oktober fører en omfattende brann til at over 55 bygårder brenner ned.

1624 Natt til 17. august bryter det ut en brann som i tre dager herjer over store strøk av Oslo, og av offentlige bygninger står bare bispegården og hospitalet uskadde. Allerede 1567 var det gitt kongelig befaling til å gjenoppføre byen på andre siden av Bjørvika. Denne gang blir det forbudt å bygge på branntomtene, og allerede 27. september grunnlegges Christiania.

1658 Under frykt for et fiendtlig angrep mot festningen, blir forstedene som har vokst opp utenfor bymurene avbrent på stattholderens befaling.

1686 21. april slår lynet ned i Hellig Trefoldighed Kirkes tårn, antenner kirken, ilden sprer seg til husene omkring og 1/3 av byen brenner ned.

1694 Natt til 26. juli oppstår det brann i kvartalet Rådhusgata/Kirkegata/Tollbugata/Kongens gate. 12–13 hus blir ødelagt.

1708 10. oktober oppstår det brann i huset på vestre hjørne av Skippergata/Tollbugata. Det blåser storm fra nord og i alt brenner 39 gårder og 60 sjø- og pakkhus ned.

1713 23. juli brenner 12 gårder ned i strøket ved Øvre og Nedre Vollgate. Året etter får Christiania sin første brannordning, og det borgerlige brannkorps opprettes.

1785 29. juli bryter det ut brann i pakkhusene på sjøsiden. Først etter 5 dager lykkes det å stanse ilden som da har rasert 150 pakkhus med varer til en verdi av 300 000 riksdaler; også tollbua brenner ned.

1787 10. april brenner det i kvartalet mellom Kongens gate, Prinsens gate, Kirkegata og nåværende Karl Johans gate, og 17 hus går tapt.

1819 4. mai bryter det ut brann på Bordtomtene, og i løpet av 24 timer er trelastlagrene vest for Akerselva lagt i aske; også reperbanen og noen hus i Vaterland stryker med. Skadene blir anslått til 40 000 pund sterling og fører til konkurs for flere av byens store handelshus.

1858 14. april oppstår det brann i Dronningens gate 21, og innen 14 timer er 40 gårder i byens beste forretningsstrøk gått opp i flammer – fra Skippergata til Kongens gate mellom Prinsens gate og Karl Johans gate.

1859 Brann i apoteket Hjorten på Grønland 6. august krever 18 menneskeliv da taket raser og stenger utgangen.

1873 11. juni oppstår det brann i trelastopplag på Sørenga, skuter, lasteprammer og bygninger brenner og store verdier trelast går tapt.

1879 13. juni brenner trehusbebyggelsen på Balkeby, 42 hus går tapt. Dette er siste gang det borgerlige brannkorps, opprettet 1714, blir kalt til assistanse.

1881 12. juli bryter det ut brann i trevarefabrikken Sylvan i Pilestredet, som fører til at nabohusene både i Pilestredet, Munchs gate og Keysers gate brenner ned. – 14. oktober samme år brenner 8 hus ned til grunnen på Vålerenga.

1882 14. juni oppstår det brann i Sørengens Høvleri og Trelastoplag med skader for ca. 500 000 kr.

1891 Natt til 22. mars brenner stormagasinet Vollmanns Bazar i Kongens gate 22, med skader for nærmere 1 mill. kroner.

1903 En brann som 15. september oppstår i en skotøybutikk i Kongens gate 20, krever 10 menneskeliv.

1925 Abbediengen gård blir skadet av brann. Edvard Munch, som da bodde på Ekely, har malt et bilde av brannen.

1929 20. mars 1929 brenner stormagasinet Steen & Strøm i Kongens gate 23, festlig dekorert og opplyst i forbindelse med kronprinsparets bryllup.

1934 I mai omkommer tre mennesker under en villabrann i Lillevannsveien.

1938 Natt til 6. november bryter det ut brann under fest i et fotoatelier i Hegdehaugsveien 32, og 29 mennesker omkommer.

1942 Paleet blir ødelagt av brann

1943 19. desember inntreffer en eksplosjonskatastrofe under lossing av ammunisjon på Filipstadkaia, branner oppstår og 15 bygninger raseres. 45 nordmenn og et ukjent antall tyskere mister livet. – 28. nov. brenner Universitetets aula.

1944 Sabotasjebrann i Wergelandveien 3, to omkommer.

1945 Sabotasjeeksplosjon i Schwensens gate 1, 3 og 5 23. januar. Tre omkommer, 22 skades.

1946 Uthusene på Ris gård blir ødlagt i en voldsom brann.

1947 30. oktober brenner Hotell Hospitset, Rosenkrantz’ gate 1. 4 mennesker omkommer, deriblant en kvinne som hoppet ut og falt utenfor brannseilet. 78 personer reddes ut.

1948 4. mai brenner Vahl skole, Herslebs gate 26.

1952 blir Voksen gård rammet av brann 3. juni. Låven totalskadd, 21 griser brenner inne. 21. desember brenner også Trosterud gård.

1954 brenner Voksen gård på ny 11. juli. Brannen påsatt, låve og stall totalskadd. 29. september brenner en villa i Tårnveien 5.

1957 22. mai brenner Grand Hotel. Den gamle delen med Rokokkosalen sterkt skadd.

1958 25. april brenner Hotell Norge i Stortingsgata 10. 30. mai brenner Bygdøy kapell ned. 2. august omkommer fem mennesker i en eksplosjonsartet brann i en tilhenger i et togsett på Oppsalbanen.

1959 22. februar var det storbrann i Robsahmgården (Karl Johans gate 15).

1963 19. januar brenner Chat Noir med betydelige skader i teateret og restaurant Rosekjeller’n. – 15. februar blir Colosseum kino totalskadd i en brann; kuppelen raser sammen. – Den siste av Oslos arklåver brenner ned på Voldsløkka.

1969 27. mars brenner Markveien 39, fire omkommer.

1971 23. april Hesselbergsgate 13. Brann i leiegård. Seks mennesker omkommer bl.a. etter å ha hoppet fra 3. og 4. etasje. 26. august brenner Hjula Væveri i Sagveien.

1972 10. mai brann i kaffebrenneriet på Filipstad. 14. juli brenner Elveli gård i Sørkedalen ned. 8. august er det brann i sporveishallen på Kjelsås.

1973 30. desember brenner Heimdalsgata 26.

1974 Peckelgården blir totalskadd i en brann.

1975 1. juli blir driftsbygningen på Bygdøy Kongsgård totalskadd ved brann.

1979 19. september blir Vålerengen kirke utbrent 22. desember blir Karl Johans gate 5–7 totalskadd.

1980 9. okotober er det brann på Nationaltheatrets scene.

1981 brenner Tinker’n (Munkedamsveien 92) ned. 14. mars blir Kristiania Brødfabrik (Pilestredet 75) ødelagt.

1982 4. februar brenner Wessels kro i Stortingsgata 4. 3. juli blir restauranten i Chateau Neuf brannskadet. 18. desember foretas dramatisk rednings- og slukningsarbeid ved påsatt brann i Rosteds gate 14.

1984 7. mars er det voldsom brann i restauranten i Norges Varemesse.

1986 19. februar brenner Cecil-gården på hjørnet av Stortingsgata og Rosenkrantz’ gate. – Krypten under Majorstuen kirke blir ødelagt av en brann.

1987 8. september brenner 13 hus på Vålerenga.

1989 Hotell Norge på Midtstuen brenner ned.

1992 Holmenkollen kapell brenner ned 24. august i en påsatt brann.

1996 13. juni brenner Stensbak-gården på Youngstorget. 2. november er det storbrann i en lagerbygning på Ulven.

1997 5. april Høyenhall skole totalskadd i påsatt brann.

1999 Voldsom brann i lagerskur ved Oslo Sentralstasjon 6. mai.

2000 I januar blir en villa i Madserud allé 30 totalskadd i en brann.

2001 1. januar brenner en forretningsgård i Teatergata 3 ned til grunnen. – 20. mars brenner en leiegård i Fredensborgveien 41b. Én kvinne mister livet da hun hopper ut fra den brennende bygningen.

2003 Gartneriene i Slottsparken brenner ned til grunnen. Stovner videregående skole blir herjet av brann.

2004 En leiegård i Huitfeldts gate 9 blir totalskadd i en brann.

2007 27. juni brenner et trehus i Borgenveien; to polske håndverkere omkommer.

2008 18. mai brenner Timms gamle reperbane på Teisen. Brannen sprer seg til de nærmeste blokkene, og 6 leiligheter blir helt utbrent. – I august brenner den karakteristiske Conditori-gården (Jeppe-gården) på Vinderen ned til grunnen. – Et bindingsverkshus i Telthusbakken 3 blir totalskadet i brann natten mellom 17. og 18. desember; et ektepar omkommer. – Natten til 13. desember omkommer seks personer i en påsatt brann i Urtegata 31.

2009 24. april omkomer en person i en brann i et rekkehus på Holmlia.

2010 15. april omkommer en mann i etn brann i et rehabiliteringsssenter på Hasle. 28. april er det en større brann i et industribygg på Ensjø. 4. mai blir en bygård i Bygdøy allé ødelagt av brann.

Referanser til denne artikkelen

Brann- og redningsetaten