Forskjell mellom versjoner av «Bogstadbakkene»

 
(Én mellomliggende revisjon av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Bogstadbakkene''', to nedlagte hoppbakker i [[Styggedalen]] nord for [[Bogstad gård|Bogstad]] med kritisk punkt på hhv. 17 og 30 meter. I den største bakken var bakkerekorden 35 meter, satt i 1946. Det var flomlys i den store bakken fra like etter den annen verdenskrig, så bakken ble mye brukt om kveldene. Den lille bakken ble bygd omkring 1950. Omkring 1960 var stillaset i den store bakken råteskadet og måtte rives. I 1967 fikk [[Røa Idrettslag|Røa IL]] gjenreist den, og klubben fikk disposisjonsretten til bakken av kommunen sammen med klubben [[Bogstadkameratene]], som på dette tidspunktet riktignok var blitt en ren håndballklubb.  
+
'''Bogstadbakkene''', to nedlagte hoppbakker i [[Styggedalen]] nord for [[Bogstad gård|Bogstad gård]] med kritisk punkt på hhv. 17 og 30 meter. I den største bakken var bakkerekorden 35 meter, satt i 1946. Det var flomlys i den store bakken fra like etter den annen verdenskrig, så bakken ble mye brukt om kveldene. Den lille bakken ble bygd omkring 1950. Bakkene var anlagt og ble drevet av klubben [[Bogstadkameratene]]. I 1955 ble klubben gjort om til en ren håndballklubb. Omkring 1960 var stillaset i den store bakken råteskadet og måtte rives. I 1967 fikk [[Røa Idrettslag|Røa IL]] gjenreist den, og klubben fikk disposisjonsretten til bakken av kommunen sammen med [[Bogstadkameratene]].  
  
I tillegg til de to hoppbakkene var det her idrettsbane, med fotballbane, løpebane, hoppegrop og kastringer for friidrett. Det var [[Bogstadkameratene]] (stiftet 1931) som anla hoppbakkene og idrettsbanen i 1930-årene. Klubben, som var stiftet av folk som hadde sitt virke på [[Bogstad gård]], hadde også badstue, men leide klubbhus. Det var et dansegulv i skogkanten bortenfor banen. I fjellet sør for banen lå det gamle Bogstad pukkverk. I 2009 ble det siste hoppbakkestillaset revet, og idrettsbanen brukes som parkeringsplass.
+
I tillegg til de to hoppbakkene var det her idrettsbane, med fotballbane, løpebane, hoppegrop og kastringer for friidrett. Det var [[Bogstadkameratene]] (stiftet 1931) som i tillegg til hoppbakkene også anla idrettsbanen her i 1930-årene. Klubben, som var stiftet av folk som hadde sitt virke på [[Bogstad gård]], hadde også badstue, men leide klubbhus. Det var et dansegulv i skogkanten bortenfor banen. I fjellet sør for banen lå det gamle Bogstad pukkverk. I 2009 ble det siste hoppbakkestillaset revet, og idrettsbanen brukes som parkeringsplass.
 
[[Kategori:Idrettsanlegg]]
 
[[Kategori:Idrettsanlegg]]
 +
[[Kategori:Marka]]

Nåværende revisjon fra 26. nov. 2018 kl. 15:31

Bogstadbakkene, to nedlagte hoppbakker i Styggedalen nord for Bogstad gård med kritisk punkt på hhv. 17 og 30 meter. I den største bakken var bakkerekorden 35 meter, satt i 1946. Det var flomlys i den store bakken fra like etter den annen verdenskrig, så bakken ble mye brukt om kveldene. Den lille bakken ble bygd omkring 1950. Bakkene var anlagt og ble drevet av klubben Bogstadkameratene. I 1955 ble klubben gjort om til en ren håndballklubb. Omkring 1960 var stillaset i den store bakken råteskadet og måtte rives. I 1967 fikk Røa IL gjenreist den, og klubben fikk disposisjonsretten til bakken av kommunen sammen med Bogstadkameratene.

I tillegg til de to hoppbakkene var det her idrettsbane, med fotballbane, løpebane, hoppegrop og kastringer for friidrett. Det var Bogstadkameratene (stiftet 1931) som i tillegg til hoppbakkene også anla idrettsbanen her i 1930-årene. Klubben, som var stiftet av folk som hadde sitt virke på Bogstad gård, hadde også badstue, men leide klubbhus. Det var et dansegulv i skogkanten bortenfor banen. I fjellet sør for banen lå det gamle Bogstad pukkverk. I 2009 ble det siste hoppbakkestillaset revet, og idrettsbanen brukes som parkeringsplass.