Bogstad gård

Revisjon per 29. nov. 2017 kl. 08:56 av KAT (diskusjon | bidrag) (KAT flyttet siden Bogstad til Bogstad (gård) uten å etterlate en omdirigering)

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo bykart

Gnr. 13/1, Sørkedalen 826, ligger på en tange på østsiden av Bogstadvannet. Gårdsnavnet er ikke skriftlig belagt i norrønt, og derfor vanskelig å tolke. Førsteleddet kan være et persontilnavn med betydning bukk, eller det kan komme av norrønt baugr, ring, bøy; med bakgrunn i en terrengformasjon ved gården.

Historikk. Bogstad tilhørte cistercienserklosteret på Hovedøya i middelalderen, gikk over til kronen etter reformasjonen, og ble 1649 solgt til rådmann Morten Lauritzen (ca. 1600–1665), sammen med flere gårder i Sørkedalen og lasteplassen Vækerø. I løpet av de neste vel 100 år ble gården grunnstammen i en større eiendomssamling (se Nordmarksgodset). Eiendommen ble først overtatt av Morten Lauritzens svigersønn, rådmann Peder Leuch (ca. 1636–1693), og gikk senere i arv til dennes sønnesønns sønn Morten Leuch d.y. (1732–68), som oppførte hovedbygningen 1760–61 (ark. James Collett). Hans enke Mathia (f. Collett) overdro i 1772 Bogstad til sin slektning generalveiintendant og senere statsminister Peder Anker (1749–1824), som var blitt gift med Morten Leuchs pleiedatter Anna Elisabeth Cold. Han gav hovedbygningen dens nåværende skikkelse. Den er i en etasje av laftet tømmer og utmurt bindingsverk på høy kjelleretasje. Midtpartiet fra Morten Leuchs tid (1761) fikk tilbygd de inntrukne sidepartiene ca. 1780. Fasadene er forblendet med pusset tegl, og huset har et stort mansardtak. I 1914 fikk hovedbygningen et fremskutt trappehus og hall mot gårdsplassen (ark. Arnstein Arneberg).

Det kostbare innboet og de store kunstsamlingene på Bogstad skriver seg fra Peder Ankers tid. Ankers eneste datter Karen (1789–1849) var gift med grev Herman Wedel Jarlsberg (1779–1840). Ved skiftet etter henne (1854) ble Bogstad skilt ut fra resten av Nordmarksgodset. Gårdens neste eier var deres yngste sønn, baron Herman Wedel Jarlsberg (1818–88), hvis sønnedatter Nini (1880–1945) var gift med Westye Parr Egeberg (1877–1959), gårdens siste private eier.

Fru Nini Egebergs arvinger, de tre døtre Mimi Eek, Lucy Høegh og Karen Aall, respekterte morens ønske om å gjøre eiendommen til et museum. I 1955 solgte de skogen (7000 daa) og jorden (550 daa) til Oslo kommune, mens bygningene med innbo og den 120 daal store parken ble overført som gave til en egen stiftelse, og åpnet for allmennheten.

I dag eies herregården av Bogstad Stiftelse, og er et museum hvor man kan lære om norgeshistorie, kulturhistorie og levende gårdsdrift. En større rehabilitering ble gjennomført 1999, bl.a. med innredning av låven til selskapslokaler, kafé og moderne publikumsfasiliteter (ark. Hans G. Finne og Tor Arne Revheim). Museet hører inn under Norsk Folkemuseum.

Gårdsdriften ivaretas av Oslo kommune Friluftsetaten. Besøksgården er åpen for publikum og tar imot barnehager og skoler. Den drives økologisk, med mange dyr og kornproduksjon, og er en attraksjon både sommer og vinter. Sauer og kuer brukes som beitedyr flere steder i Oslo kommune, i tillegg til i parken på Bogstad.

Hovedbygningen og de tilstøtende uthusbygningene ble fredet 1924. 1978 brant vogn- og vedskjulet langs innkjørselen fra Sørkedalsveien ned, senere ble de erstattet av en murt kopi med panelte fasader. Bogstad er omgitt av en av Norges eldste engelske landskapsparker, med stemninger og atmosfære fra 1700-tallet. Parken på ca 130 daa er utviklet gjennom generasjonene, fra hageanlegg i barokk stil i familien Leuchs tid til Peder Ankers tidstypiske landskapsstil. Også senere generasjoner har satt sitt preg på parken.

Referanser i denne artikkelen

Nordmarksgodset

Referanser til denne artikkelen

Nordmarksgodset, Sørkedalsveien