Forskjell mellom versjoner av «Bjølsen gård»
m (Astrid flyttet siden Bjølsen (gård) til Bjølsen gård) |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Bjølsen''', gård med gnr. 56/1, hadde adressen [[Bjølsengata]] 22b, (nå [[Sarpsborggata]] 2 og 4 og [[Stavangergata]] 23 og 25). Navnet kommer av norrønt ''Bjorðsin'', | + | '''Bjølsen''', gård med gnr. 56/1, hadde adressen [[Bjølsengata]] 22b, (nå [[Sarpsborggata]] 2 og 4 og [[Stavangergata]] 23 og 25). Navnet kommer av norrønt ''Bjorðsin'', siste ledd er ''vin,'' eng, første ledd er utolket. Gården nevnes første gang 1351. Den var delt i to bruk. I begynnelsen av 1600-tallet var de skattfrie, fordi den ene oppsitter var skysskaffer og den andre «Kongens kullbrenner». 1629 ble den ene gården utlagt til bymark, den andre, gnr. 56/1, var fortsatt krongods til 1650. Senere ble den oppdelt, særlig på 1800-tallet. Til gården hørte et stort parkområde ([[Bjølsenparken]]). Statsminister Jens Bratlie bodde på Østre Bjølsen. Gården hadde 1771 fem husmannsplasser, hvorav Smedstuen, Holstein og Bordstuen er navngitt. |
I 1912 kjøpte [[Frelsesarméen|Frelsesarmeen]] våningshuset på gården og brukte det som gamlehjem under navnet «Kveldssol». Det stod til begynnelsen av 1960-årene, da det ble revet, og blokkene med boliger for ansatte ved [[Ullevål sykehus]] ble bygd. Eiendommen Bjølsen gård var blitt ervervet av Oslo kommune 1936. Noen forstøtningsmurer og lindealleen i [[Bjølsenparken]], som førte opp til gården, minner fremdeles om at det her lå et gårdsanlegg. | I 1912 kjøpte [[Frelsesarméen|Frelsesarmeen]] våningshuset på gården og brukte det som gamlehjem under navnet «Kveldssol». Det stod til begynnelsen av 1960-årene, da det ble revet, og blokkene med boliger for ansatte ved [[Ullevål sykehus]] ble bygd. Eiendommen Bjølsen gård var blitt ervervet av Oslo kommune 1936. Noen forstøtningsmurer og lindealleen i [[Bjølsenparken]], som førte opp til gården, minner fremdeles om at det her lå et gårdsanlegg. | ||
[[Kategori:Gårder]] | [[Kategori:Gårder]] | ||
| + | [[Kategori:Bydel Sagene]] | ||
Revisjonen fra 22. nov. 2018 kl. 13:54
Bjølsen, gård med gnr. 56/1, hadde adressen Bjølsengata 22b, (nå Sarpsborggata 2 og 4 og Stavangergata 23 og 25). Navnet kommer av norrønt Bjorðsin, siste ledd er vin, eng, første ledd er utolket. Gården nevnes første gang 1351. Den var delt i to bruk. I begynnelsen av 1600-tallet var de skattfrie, fordi den ene oppsitter var skysskaffer og den andre «Kongens kullbrenner». 1629 ble den ene gården utlagt til bymark, den andre, gnr. 56/1, var fortsatt krongods til 1650. Senere ble den oppdelt, særlig på 1800-tallet. Til gården hørte et stort parkområde (Bjølsenparken). Statsminister Jens Bratlie bodde på Østre Bjølsen. Gården hadde 1771 fem husmannsplasser, hvorav Smedstuen, Holstein og Bordstuen er navngitt.
I 1912 kjøpte Frelsesarmeen våningshuset på gården og brukte det som gamlehjem under navnet «Kveldssol». Det stod til begynnelsen av 1960-årene, da det ble revet, og blokkene med boliger for ansatte ved Ullevål sykehus ble bygd. Eiendommen Bjølsen gård var blitt ervervet av Oslo kommune 1936. Noen forstøtningsmurer og lindealleen i Bjølsenparken, som førte opp til gården, minner fremdeles om at det her lå et gårdsanlegg.