Forskjell mellom versjoner av «Bispealmenningen»

(Created page with "I middelalderens Oslo et viktig gateløp som førte fra Sankt Hallvardkatedralen forbi «den gamle bispegården» og ned til bryggeområdet. Den lå omtrent på samme sted som...")
 
 
Linje 1: Linje 1:
I middelalderens Oslo et viktig gateløp som førte fra Sankt Hallvardkatedralen forbi «den gamle bispegården» og ned til bryggeområdet. Den lå omtrent på samme sted som dagens Bispegata i Gamlebyen. I 1954 ble deler av den funnet ved arkeologiske utgravninger (Cato Enger). I alt ble det påvist rester av 5 gatedekker over hverandre: Øverst en steinbrolegning trolig fra 1500-tallet over trebrolegninger i hovedsak fra 1200- og 1300-tallet. I naturbakken, ca. 4 m under dagens overflate, ble det funnet spor som best kan tolkes som et ca. 1,5 m bredt tråkk mellom to brede grøfter, muligens hjulspor.
+
'''Bispealmenningen''', i middelalderens Oslo et viktig gateløp som førte fra [[Sankt Hallvardkatedralen]] forbi «den gamle bispegården» og ned til bryggeområdet. Den lå omtrent på samme sted som dagens [[Bispegata]] i [[Gamlebyen (strøk)|Gamlebyen]]. I 1954 ble deler av den funnet ved arkeologiske utgravninger (Cato Enger). I alt ble det påvist rester av 5 gatedekker over hverandre: Øverst en steinbrolegning trolig fra 1500-tallet over trebrolegninger i hovedsak fra 1200- og 1300-tallet. I naturbakken, ca. 4 m under dagens overflate, ble det funnet spor som best kan tolkes som et ca. 1,5 m bredt tråkk mellom to brede grøfter, muligens hjulspor.
 +
[[Kategori:Tidligere gater]]

Nåværende revisjon fra 17. jun. 2018 kl. 16:00

Bispealmenningen, i middelalderens Oslo et viktig gateløp som førte fra Sankt Hallvardkatedralen forbi «den gamle bispegården» og ned til bryggeområdet. Den lå omtrent på samme sted som dagens Bispegata i Gamlebyen. I 1954 ble deler av den funnet ved arkeologiske utgravninger (Cato Enger). I alt ble det påvist rester av 5 gatedekker over hverandre: Øverst en steinbrolegning trolig fra 1500-tallet over trebrolegninger i hovedsak fra 1200- og 1300-tallet. I naturbakken, ca. 4 m under dagens overflate, ble det funnet spor som best kan tolkes som et ca. 1,5 m bredt tråkk mellom to brede grøfter, muligens hjulspor.