Biskop Gunnerus’ gate

Revisjon per 23. mai 2021 kl. 16:25 av Øyvind (diskusjon | bidrag)

Biskop Gunnerus’ gate, Sentrum, fra Dronningens gate til Schweigaards gate. Nåværende navn gitt 1967, fra 1934 kalt Gunnerus’ gate etter biskop Johan Ernst Gunnerus (1718–73), en av stifterne av Det kgl. norske Videnskabers Selskab. Gunnerus var født i området. Før 1874 het gaten Lille Vaterlandsgate, 1874–1934 Øvre Vognmandsgate. Gangbro ble bygget over gaten fra Oslo City/Bussterminalen til Oslo S 1992.

Bygninger m.m.:

2. En fem og en halvetasjes forretningsgård i nybarokk ved hjørnet av Dronningens gate, oppført 1916 for firmaet H. Hoffmann A/S (ark. Berner og Berner). Fra 1917 hadde Røwde & Co. sine kontorer her. I forbindelse med oppføringen av denne gården ble en gammel to og en halvetasjes gård revet. Her var fra 1842 hotellet Hotel de Copenhague.

3. Clarion Hotel The Hub, tidligere Hotell Viking og senere bl.a. Royal Christiania Hotel.

12. En tidligere leiegård som lå ved krysset mellom Nygata og Karl XIIs gate. I en leilighet i tredje etasje bodde i de første krigsårene den jødiske frisøren Benjamin Markus Leventhal (f. 1909) som hadde barberforretning i Økernveien 8, en tidligere gård som lå der hvor krysset mellom Kjølberggata, Sørligata, Finnmarkgata og Økernveien er nå. Han var gift med Esther (f. Kermann 1913), og de hadde datteren Berit (f. 1934), som var skoleelev. De ble alle tre deportert med Donau 26. november 1942. Like etter ankomsten til Auschwitz 1. desember ble Esther og Berit drept i gasskammer. Benjamin døde 4. januar 1943. Tre snublesteiner er satt ned til minne om dem. Også hans foreldre som bodde i Brugata, ble drept i Auschwitz.

14. «Postgirobygget», offisielt navn Posthuset, høyblokk med tilknyttet lavblokk, er blant annet hovedkontor for Posten Norge og er Oslos nest høyeste bygning med 26 etasjer og 112 meter. Bygningen ble oppført med 20 etasjer og 85 meter i 1975 (ark. Odd Borgrud Pedersen og Rolf Christian Krognes), og ble et av Oslos mest omstridte og utskjelte bygg. Det endret karakter etter om- og påbygging, med gjenåpning i 2003. Høyblokken var da splittet i to med nye fasader og henholdsvis fire og seks nye etasjer. Av firmaene og institusjonene som holder til her, kan nevnes Jernbanedirektoratet og Bane Nor, Flytoget, Posten og Bring og Entra.