Birkelunden

Birkelunden, Grünerløkka, bydel Grünerløkka, den nordligste av de tre store plassene på Grünerløkka, begrenset av Schleppegrells gate, Thorvald Meyers gate, Seilduksgata og Toftes gate. Ble anlagt av rittmester Thorvald Meyer i 1860-årene som et ledd i hans planlegning og utparsellering av Grünerløkka, og overdratt kommunens beplantningsvesen gratis 1882. En musikkpaviljong ble oppført her; det var en liten paviljong med podium og et spisst tak båret av tynne søyler. Beplantningen ble omlagt og fornyet 1916–20 med det for øye å få en praktisk lekeplass for barn, utstyrt med lekeapparater og med adgang til drift av skøytebane. Den gamle musikkpaviljongen ble revet og en ny oppført 1926 av arkitekt Otto Hald etter en arkitektkonkurranse. Den gamle paviljongen ble kjøpt av de tre søstrene Anna, Mathilde og Dora Fjeld, demontert og gjenoppført i Liaveien på Nesodden. Vannbasseng ble anlagt 1927–28. Føll i bronse utført av Ørnulf Bast, reist 1953; monument til minne om nordmenn som kjempet som frivillige i Den internasjonale brigade i Spania 1936–39; byste av Jack Johnsen, «Reist av pensjonister 1984». Etter en lengre forfallsperiode fikk Birkelunden 1984–86 nye anlegg og beplantninger. Også trærne ble delvis fornyet.

Bebyggelsen består av leiegårder i mur, stort sett i fire etasjer fra 1880-årene; i nord stort sett i tre etasjer fra 1870-årene; det er enhetlig karrébebyggelse bygd for datidens arbeiderklasse.

Plassen og bebyggelsen rundt ble fredet i 2006. Fredningssaken ble påbegynt i 1996, og Riksantikvaren registrerte alle bygningene over en periode på fire år og gjennomførte senere en lokal og sentral høringsrunde. Dette var en pionersak i norsk fredningshistorie ved at man her for første gang gikk til det skritt å frede et helt kulturmiljø i en by. Fredningen omfatter et areal på 116 daa med 15 kvartaler med i alt 139 bygårder, parken Birkelunden med Paulus kirke, tegnet av Henrik Bull, og Grünerløkka skole, tegnet av Henrik Nissen, vis à vis.

Gårdene er for de flestes vedkommende modernisert, men ikke i så sterk grad at preget av enhetlig og tidstypisk bygningsmiljø er endret. Nå fremstår området som et attraktivt boligmiljø, med moderne sanitæranlegg og bakgårder der den tidligere bebyggelsen for en stor del er sanert. Bygningene er delt i forskjellige klasser etter verneverdi, og det er innført regler for hva man kan gjøre og ikke gjøre med de enkelte byggene. Flere steder er også trapperom fredet, hvis de har beholdt nok av sitt opprinnelige utstyr. Fredningen skal ikke være til hinder for etablering av ny næringsvirksomhet eller endret bruk som ikke innebærer fysiske inngrep i strid med formålet med fredningen.