Bekkelagsskredet

Revisjon per 27. jan. 2021 kl. 11:54 av Astrid (diskusjon | bidrag)
Kvikkleireskred på Bekkelaget. Mosseveien sørover ut av byen, på østsiden av Oslofjorden, ble ødelagt av raset 7. oktober 1953. Foto: Riksarkivet

Bekkelagsskredet, kvikkleireskredBekkelaget i 1953.

7. oktober 1953 klokken 07.37 om morgenen gikk et skred like sør for Bekkelaget stasjonØstfoldbanen og Mosseveien gled ut i ca. 100 m lengde, og det oppstod skade på terreng og bebyggelse i ca. 150 m avstand fra vei og jernbane. Det var normal trafikk på vei og jernbane da skredet skjedde, og i alt ble tre personbiler, to lastebiler, en rutebuss samt en syklist tatt av skredet. Fire mennesker i bussen mistet livet. Siste tog passerte skredstedet 5–6 minutter før, og inngående tog fikk stoppet kun 30–40 m fra skredet. En passasjer på toget fikk akutt hjertestans og omkom. Til sammen ca. 100 000 m3 over 16 mål raste ut. Bredden på skredet var 190 m og lengden 160 m, fallhøyde var 15 m. Skredet nådde ikke ned til sjøen.

Bekkelagsskredet skjedde i en normalt konsolidert kvikkleire og ble ikke utløst naturlig. Hovedårsaken til skredet var belastningen fra vei- og jernbanefyllingen. Utførte etterberegninger viste at fyllingen siden 1920 hadde hatt lav stabilitet over en strekning på ca. 100 m. Til tross for dette hadde det ikke i tiden før skredet blitt registrert bevegelse eller setninger på jernbane eller vei. Etter at den siste utfyllingen for jernbanen ble foretatt i 1920, er det sannsynlig at det har funnet sted en konsolidering av leiren under fyllingen med en svak bedring av stabiliteten. Imidlertid har en videre utvasking av saltet i leirens porevann medført en svak reduksjon i stabiliteten. Mulig utløsende faktorer for skredet kan være utfyllingen av steintippen ved nordenden av skredet. Det ble også spekulert i om økt trafikkmengde gjennom utløsningsområdet kunne ha bidratt.