Befolkning og bosetting

Revisjon per 25. feb. 2019 kl. 12:17 av Astrid (diskusjon | bidrag)

Befolkning og bosetting i Oslo. Frem til 1969 var det en nesten kontinuerlig vekst i folketallet i Oslo. Da nådde byens folkemengde en foreløpig topp med 488 329 innb. Siden sank folketallet hvert år frem til 1984 da byen hadde 447 257 innb. Denne nedgangen skyldtes et sammenfall av flere forhold. Viktigst var en svekket flyttebalanse i forhold til resten av landet og en synkende fødselshyppighet som gav reduserte barnetall. I tillegg bidro det økende tallet på skilsmisser/samlivsbrudd til en redusert gjennomsnittlig husholdningsstørrelse og dermed et redusert folketall med utgangspunkt i byens boligmasse.

Fra og med 1984 har Oslo igjen fått vekst i folketallet, og fra siste del av 1980-årene har den prosentvise årlige veksten med unntak av ett enkelt år, 2000, vært høyere enn i landet som helhet, de fleste av disse årene betydelig høyere. I tiårsperioden 1990-200 økte Iskis folketall med gjennomsnittlig 1,0% årlig, i den følgende tiårsperioden med 1,5% årlig og i perioden 2010-2018 med 1,74% årlig. Høyest var veksten i 2008 med 2,67%. I 2017 var veksten falt til 1,0%.

Bak den økte befolkningsveksten ligger flere forhold som har virket samtidig, både økt naturlig tilvekst (fødselsoverskudd) og økt netto innflytting til byen. Særlig merkes økte fødselstall fra midten av 1980-årene. I 2010 hadde byen 10267 fødte, det høyeste fødselstallet i byens historie. Dette tallet på fødte var mer enn dobbelt så høyt som i 1983, da tallet på fødte hadde sitt laveste nivå etter krigen (5056 fødte). Det økte fødselstallet skyldes både økt samlet fruktbarhetstall og flere kvinner i fødedyktig alder. Siden siste halvdel av 1980-årene har dessuten tallet på døde vist nedgang, og dette ga sammen med det økte fødselstallet Oslo en betydelig vekst i den naturlige tilveksten. Denne var negativ før 1988, men utgjorde i 2010 5959 personer. Det reduserte tallet på døde de siste tiårene skyldes både et redusert antall eldre og en økt gjennomsnittlig levealder i befolkningen. Etter 2010 har imidlertid tallet på fødte vist en noe fallende tendens og lå i 2017 på 9548. Det som er særlig urovekkende i denne sammenheng er at fruktbarhetstallet- det antall barn som en kvinne føder gjennom sin fertile alder- er på retur. Den lå i Oslo på 1,50 i 2017 mot 1,62 i hele landet.

Parallelt med den økende naturlige tilveksten har Oslo siden midten av 1980-årene – med unntak av året 2000 – hatt en klar netto innflytting. Denne har vært særlig stor etter 2004, og har i vesentlig grad bestått av netto innflytting fra utlandet. Oslo har tradisjonelt en betydelig netto utflytting til Akershus og en tilsvarende netto innflytting fra landets øvrige fylker. Mens den naturlige tilveksten viser relativt små endringer fra et år til et annet, kan det være store svingninger i Oslos flyttebalanse, først og fremst i forhold til utlandet. Bak den økte nettoinnflyttingen siden første halvdel av 1990-årene ligger det en klar økning i innflyttingen til Oslo og en noe mindre økning i utflyttingen herfra, noe som avspeiler en økt mobilitet i befolkningen.

Internt i Oslo var befolkningsutviklingen fra siste krig og frem til slutten 1980-årene preget av en desentralisering i kjølvannet av den sterke boligbyggingen i de ytre delene av byen, i vesentlig grad i drabantbyene. Mens Sentrum og Indre sone, et område som svarer omtrent til Oslo før sammenslutningen med Aker i 1948, hadde 70 % av byens folkemengde i 1949, var andelen sunket til bare 29 % i 1988 da den lå lavest. Den planmessige byfornyelsen som startet omkring 1980, likeledes den senere, etter hvert betydelige nybyggingsvirksomheten, ikke minst på områder tidligere benyttet til nærings- og transportformål, har ført til en revitaliseringen av byens sentrale områder. I kjølvannet av dette har områdets andel av byens folkemengde økt klart, samtidig som det har vært et markert generasjonsskifte i befolkningen. Sentrum og Indre sones andel av byens befolkning var i 2010 økt til 32 %. Dette områdets andel av befolkningen over 70 år var da under 6 % mot over 22 % i 1980 da den lå høyest; andelen eldre er blitt klart større i Ytre sone (10 % i 2010). Også andelen barn 0–15 år er størst i Ytre sone, 21 % i 2010 mot 12 % i Sentrum og Indre sone.

Oslos befolkning preges ellers av en lavere andel barn og en høyere andel i yrkesaktiv alder enn i landet som helhet. Byen har også tradisjonelt hatt en høyere andel eldre enn landet som helhet. Etter århundreskiftet er imidlertid andelen eldre i Oslo blitt lavere enn i landet som helhet; i 2010 var 10,2 % av Oslo befolkning 67 år og eldre mot 12,9 % i landet som helhet.

Typisk for befolkningsstrukturen i Oslo er også den gjennomgående lave husholdningsstørrelsen. Ved folketellingen i 1990 hadde Oslo gjennomsnittlig 1,89 personer per husholdning mot 2,43 i landet som helhet. I 1990-årene lå gjennomsnittshusholdningen i Oslo relativt stabilt på rundt 1,9, og etter århundreskiftet har den for første gang på hundre år vist økning, bl.a. som følge av det økte barnetallet. I 2009 er personer per bolig i Oslo beregnet til noe i underkant av 2,0.

Oslos befolkning har ellers en betydelig høyere andel kvinner enn landet som helhet, i 2010 1024 kvinner per 1000 menn mot 1002 i landet som helhet.

Mens Oslo i store deler av etterkrigstiden bare har hatt beskjeden vekst i folketallet og i perioden 1970–84 endog tilbakegang, har regionen som helhet, dvs. Oslo og Akershus, hele tiden har hatt klar vekst. Denne har vært større enn i landet som helhet, og de to fylkene har på den måten økt sin andel av landets folketall, særlig gjelder dette utviklingen etter århundreskiftet. Oslo/Akershus hadde 18,8 % av landets folkemengde i 1950, 20,7 % i 1970 og 1990 og 23,1 % i 2010.

GTh

FOLKEMENGDENS STØRRELSE

År Christiania/Oslo Aker
1801 8 931 7 884
1815 10 886 6 962
1825 15 359 10 375
1835* 18 305 12 336
1845 25 677 14 669
1855 31 715 18 049
1865* 57 382 18 981
1875 76 866 30 964
1890* 151 239 15 293
1900 227 626 23 061
1910 241 634 29 189
1920 258 483 53 579
1930 253 124 86 972
1946* 286 222 131 016
1950* 434 047
1960 475 562
1970 477 898
1975 463 022
1980* 452 023
1985 447 351
1990 458 364
1995 483 401
1998 499 693
2000 507 467
2002 512 589
2004 521 886
2006 538 411
2008 560 484
2009 575 475
2010 586 860
2011 599 230
2012 613 285
2013 623 966
2014 634 463
2015 647 676
2016 658 390
2017 666 757
2018 673 469
* = byutvidelse siden forrige måling