Forskjell mellom versjoner av «Balkeby»

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo bykart
Linje 1: Linje 1:
[[Fil:Rester av Balkeby Bogstadveien 28 og 30 Unknown 1938-06 OMU OB.A13320.jpg|miniatyr|600x600pk|Rester av trebebyggelsen i Balkeby ved Bogstadveien (krysset ved Industrigata). Vi ser bl.a. nr. 30 (inkl. uthus/driftsbygning langs Industrigata), 28 (murbygning), 26 (trebygning) og 24 (murbygning). Mellom nr. 28 og 30 gikk Abildgaards gade (tidl. Abels gade), som ble faset ut i 1930-årene. Ukjent fotograf, juni 1938. Fra Byhistorisk samling hos Oslo Museum.]]
+
[[Fil:Rester av Balkeby Bogstadveien 28 og 30 Unknown 1938-06 OMU OB.A13320.jpg|miniatyr|600x600pk|''Rester av trebebyggelsen i Balkeby ved Bogstadveien (krysset ved Industrigata). Vi ser bl.a. nr. 30 (inkl. uthus/driftsbygning langs Industrigata), 28 (murbygning), 26 (trebygning) og 24 (murbygning). Mellom nr. 28 og 30 gikk Abildgaards gade (tidl. Abels gade), som ble faset ut i 1930-årene. Ukjent fotograf, juni 1938. Fra Byhistorisk samling hos Oslo Museum.'']]
 
'''Balkeby''', offisielt navn [[Kunstnerlund]], tidligere løkkeområde utskilt fra [[Blindern gård|Nedre Blindern]]. 1856 kjøpt og utparsellert av maleren Peder Balke (1804–87), som selv bodde der. Området omfattet husrekken sør for [[Industrigata]] og nordøst for [[Hammerstads gate|Hammerstads gate,]] ellers begrenset av [[Schultz’ gate]] og [[Bogstadveien]]; Industrigata var hovedgaten. Det var Balkes hensikt å skaffe småkårsfolk gode boliger, og en forstad av trehus vokste opp. I 1865 hadde bydelen ca. 300 innbyggere, da den ble [[Byutvidelser|innlemmet i byen]] 1878 hadde den vel 60 hus og ca. 1100 innbyggere. Balke organiserte en lokal beboerforening, som kan regnes som en av de første [[velforeninger]] i Oslo. En brannkatastrofe 13. juni 1879 la 42 hus i aske. Dette var siste gang byens offentlige brannvesen utløste katastrofealarm og mobilisering av borgernes brannvern ved brannskudd  (varselskudd fra festningen).  
 
'''Balkeby''', offisielt navn [[Kunstnerlund]], tidligere løkkeområde utskilt fra [[Blindern gård|Nedre Blindern]]. 1856 kjøpt og utparsellert av maleren Peder Balke (1804–87), som selv bodde der. Området omfattet husrekken sør for [[Industrigata]] og nordøst for [[Hammerstads gate|Hammerstads gate,]] ellers begrenset av [[Schultz’ gate]] og [[Bogstadveien]]; Industrigata var hovedgaten. Det var Balkes hensikt å skaffe småkårsfolk gode boliger, og en forstad av trehus vokste opp. I 1865 hadde bydelen ca. 300 innbyggere, da den ble [[Byutvidelser|innlemmet i byen]] 1878 hadde den vel 60 hus og ca. 1100 innbyggere. Balke organiserte en lokal beboerforening, som kan regnes som en av de første [[velforeninger]] i Oslo. En brannkatastrofe 13. juni 1879 la 42 hus i aske. Dette var siste gang byens offentlige brannvesen utløste katastrofealarm og mobilisering av borgernes brannvern ved brannskudd  (varselskudd fra festningen).  
  
 
Med den nye bebyggelsen mistet Balkeby sitt særpreg. «Balkeslottet» (Bogstadveien 27) ble revet 1932.  
 
Med den nye bebyggelsen mistet Balkeby sitt særpreg. «Balkeslottet» (Bogstadveien 27) ble revet 1932.  
  
''AS Balkeby'' er navn på et boligaksjeselskap bestående av fire 5–7-etasjes blokker med i alt 178 leiligheter, en vaktmesterleilighet, en vaktmestergarasje og ett næringslokale (for tiden leid ut til frisører) lagt rundt en indre beplantet gård, oppført 1937–38 (ark. Edgar Smith Berentsen). Boligene har adresser til [[Dunkers gate]], [[Holmboes gate]] og [[Industrigata]], altså utenfor det opprinnelige Balkeby.
+
'''''AS Balkeby''''' er navn på et boligaksjeselskap opprinnelig bestående av fire 5–7-etasjes blokker med i alt 178 leiligheter, en vaktmesterleilighet, en vaktmestergarasje og ett næringslokale (for tiden leid ut til frisører) lagt rundt en indre beplantet gård, oppført 1937–38 (ark. Edgar Smith Berentsen). Boligene har adresser til [[Dunkers gate]], [[Holmboes gate]] og [[Industrigata]], altså utenfor det opprinnelige Balkeby.
  
 
[[Kategori:Strøk]]
 
[[Kategori:Strøk]]

Revisjonen fra 7. jun. 2021 kl. 10:47

Rester av trebebyggelsen i Balkeby ved Bogstadveien (krysset ved Industrigata). Vi ser bl.a. nr. 30 (inkl. uthus/driftsbygning langs Industrigata), 28 (murbygning), 26 (trebygning) og 24 (murbygning). Mellom nr. 28 og 30 gikk Abildgaards gade (tidl. Abels gade), som ble faset ut i 1930-årene. Ukjent fotograf, juni 1938. Fra Byhistorisk samling hos Oslo Museum.

Balkeby, offisielt navn Kunstnerlund, tidligere løkkeområde utskilt fra Nedre Blindern. 1856 kjøpt og utparsellert av maleren Peder Balke (1804–87), som selv bodde der. Området omfattet husrekken sør for Industrigata og nordøst for Hammerstads gate, ellers begrenset av Schultz’ gate og Bogstadveien; Industrigata var hovedgaten. Det var Balkes hensikt å skaffe småkårsfolk gode boliger, og en forstad av trehus vokste opp. I 1865 hadde bydelen ca. 300 innbyggere, da den ble innlemmet i byen 1878 hadde den vel 60 hus og ca. 1100 innbyggere. Balke organiserte en lokal beboerforening, som kan regnes som en av de første velforeninger i Oslo. En brannkatastrofe 13. juni 1879 la 42 hus i aske. Dette var siste gang byens offentlige brannvesen utløste katastrofealarm og mobilisering av borgernes brannvern ved brannskudd (varselskudd fra festningen).

Med den nye bebyggelsen mistet Balkeby sitt særpreg. «Balkeslottet» (Bogstadveien 27) ble revet 1932.

AS Balkeby er navn på et boligaksjeselskap opprinnelig bestående av fire 5–7-etasjes blokker med i alt 178 leiligheter, en vaktmesterleilighet, en vaktmestergarasje og ett næringslokale (for tiden leid ut til frisører) lagt rundt en indre beplantet gård, oppført 1937–38 (ark. Edgar Smith Berentsen). Boligene har adresser til Dunkers gate, Holmboes gate og Industrigata, altså utenfor det opprinnelige Balkeby.