Forskjell mellom versjoner av «Bakkehaugen gård»

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo bykart
m (Astrid flyttet siden Bakkehaugen (gård) til Bakkehaugen gård)
Linje 1: Linje 1:
'''Bakkehaugen''', gnr. 57/10, [[Einar Høigårds vei]] 25. Hans Nielsen Hauges bror Michel kjøpte [[Bakke (1)|Bakke]] i 1810 og skilte ut Bakkehaugen 1811 som bolig til broren da han kom ut av fengselet. Hans Nielsen Hauge bodde her til 1817, da han kjøpte gården [[Bredtvet (gård)|Bredtvet]] og flyttet dit. Bakkehaugen ble fradelt [[Bakke (2)|Bakke]], gnr. 57/5 i 1822. Da solgte Hans Nielsen Hauge en del av Bakke og Bakkeengen til sin venn boktrykker Christopher Grøndahl (1784–1864, se også [[Grøndahl & Søn]]), som anla bruket Bakkehaugen. Den opprinnelige enetasjes hovedbygningen med svalgang på vestsiden mot gården, der Hauge bodde, er bevart; tunet er senere utbygd med ny hovedbygning. Eies i dag av Oslo kommune, drives som barnehage. Den opprinnelige hovedbygningen, Haugestua, er markert med et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]] til minne om Hans Nielsen Hauge.
+
'''Bakkehaugen''', gård med gnr. 57/10, [[Einar Høigårds vei]] 25. Hans Nielsen Hauges bror Michel kjøpte [[Bakke (1)|Bakke]] i 1810 og skilte ut Bakkehaugen 1811 som bolig til broren da han kom ut av fengselet. Hans Nielsen Hauge bodde her til 1817, da han kjøpte gården [[Bredtvet (gård)|Bredtvet]] og flyttet dit. Bakkehaugen ble fradelt [[Bakke (2)|Bakke]], gnr. 57/5, i 1822. Da solgte Hans Nielsen Hauge en del av Bakke og Bakkeengen til sin venn boktrykker Christopher Grøndahl (1784–1864, se [[Grøndahl & Søn]]), som anla bruket Bakkehaugen.
  
== Referanser i denne artikkelen ==
+
Den opprinnelige enetasjes hovedbygningen med svalgang på vestsiden mot gården, der Hauge bodde, er bevart; tunet er senere utbygd med ny hovedbygning. Eies i dag av Oslo kommune, drives som barnehage. Den opprinnelige hovedbygningen, Haugestua, er markert med et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]] til minne om Hans Nielsen Hauge. 
  
[[Bakke]], [[Bakke dppage2]], [[Grøndahl & Søn]]
+
  [[Kategori:Gårder]]
 
 
== Referanser til denne artikkelen ==
 
 
 
[[Grøndahl & Søn]], [[Maridalsveien]]
 
[[Kategori:Gårder]]
 
 
[[Kategori:Blå skilt]]
 
[[Kategori:Blå skilt]]
 +
[[Kategori:Bydel Nordre Aker]]

Revisjonen fra 19. nov. 2018 kl. 09:10

Bakkehaugen, gård med gnr. 57/10, Einar Høigårds vei 25. Hans Nielsen Hauges bror Michel kjøpte Bakke i 1810 og skilte ut Bakkehaugen 1811 som bolig til broren da han kom ut av fengselet. Hans Nielsen Hauge bodde her til 1817, da han kjøpte gården Bredtvet og flyttet dit. Bakkehaugen ble fradelt Bakke, gnr. 57/5, i 1822. Da solgte Hans Nielsen Hauge en del av Bakke og Bakkeengen til sin venn boktrykker Christopher Grøndahl (1784–1864, se Grøndahl & Søn), som anla bruket Bakkehaugen.

Den opprinnelige enetasjes hovedbygningen med svalgang på vestsiden mot gården, der Hauge bodde, er bevart; tunet er senere utbygd med ny hovedbygning. Eies i dag av Oslo kommune, drives som barnehage. Den opprinnelige hovedbygningen, Haugestua, er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt til minne om Hans Nielsen Hauge.