Forskjell mellom versjoner av «Anne Maries vei»
(Created page with "Vindern, bydel Vestre Aker, fra Rasmus Winderens vei til Ivar Aasens vei. Oppkalt 1934 etter Anne Marie Winderen (1850–1933), gift med Jens Peder Rasmussen Winderen, eier av...") |
m (Lagt inn et fornavn) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | Vindern, bydel Vestre Aker, fra Rasmus Winderens vei til Ivar Aasens vei. Oppkalt 1934 etter Anne Marie Winderen (1850–1933), gift med Jens Peder Rasmussen Winderen, eier av Vinderen gård fra 1873, som drev gården etter mannens død 1916. Den nederste delen av veien går langs Sognsvannsbekken. Vei med en rekke fine funkisvillaer. To gode eksempler er nr. 16. Trevilla, bygd for banksjef Stømner 1929 (ark. Magnus Poulsson) og nr. 18. Trevilla, bygd 1931 (ark. Ove Bang). – Ved nr. 16 står en stor eik, fredet som naturminne 11. august 1933, et av de eldste naturvernobjektene i byen. | + | Vindern, bydel Vestre Aker, fra Rasmus Winderens vei til Ivar Aasens vei. Oppkalt 1934 etter Anne Marie Winderen (1850–1933), gift med Jens Peder Rasmussen Winderen, eier av Vinderen gård fra 1873, som drev gården etter mannens død 1916. Den nederste delen av veien går langs Sognsvannsbekken. Vei med en rekke fine funkisvillaer. To gode eksempler er nr. 16. Trevilla, bygd for banksjef Johannes Stømner 1929 (ark. Magnus Poulsson) og nr. 18. Trevilla, bygd 1931 (ark. Ove Bang). – Ved nr. 16 står en stor eik, fredet som naturminne 11. august 1933, et av de eldste naturvernobjektene i byen. |
Revisjonen fra 27. nov. 2017 kl. 18:42
Vindern, bydel Vestre Aker, fra Rasmus Winderens vei til Ivar Aasens vei. Oppkalt 1934 etter Anne Marie Winderen (1850–1933), gift med Jens Peder Rasmussen Winderen, eier av Vinderen gård fra 1873, som drev gården etter mannens død 1916. Den nederste delen av veien går langs Sognsvannsbekken. Vei med en rekke fine funkisvillaer. To gode eksempler er nr. 16. Trevilla, bygd for banksjef Johannes Stømner 1929 (ark. Magnus Poulsson) og nr. 18. Trevilla, bygd 1931 (ark. Ove Bang). – Ved nr. 16 står en stor eik, fredet som naturminne 11. august 1933, et av de eldste naturvernobjektene i byen.