Forskjell mellom versjoner av «Ammerud (strøk)»

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo bykart
m (O.reisegg flyttet siden Ammerud dppage2 til Ammerud (boligområde) uten å etterlate en omdirigering)
Linje 1: Linje 1:
Boligområde nord for Trondheimsveien, bebygd i 1950- og 1960-årene på gammelt jordbruksområde mellom Alna og Ammerudveien. Det ble reist lave blokker, høyblokker og atriumhus i regi av OBOS, og det var denne utbyggingen som gjorde Ammerud til en drabantby. Navn etter Ammerudgårdene. Ammerud skole (barne- og ungdomsskole). Ammerud stasjon på Grorudbanen åpnet 1966. Da Ammerudfeltet stod ferdig i slutten av 1960-årene, hevet det seg kritiske røster mot utbyggingen, bl.a. formulert i «Ammerudrapporten» av arkitektene Thorbjørn Hansen og Anne Sæterdal (1969). Kritikken gikk både på den ensidige satsingen på bygging av flest mulig boliger, slik man hadde gjort siden krigen, og på mangelen på servicetilbud som denne politikken førte til. Mangelen på servicetilbud og arbeidsplasser gjorde at drabantbyene ble «sovebyer». Nå ansees Ammerud som et godt, etablert boligområde.
+
'''Ammerud''', boligområde nord for Trondheimsveien, bebygd i 1950- og 1960-årene på gammelt jordbruksområde mellom [[Alna (elv)|Alna]] og [[Ammerudveien]]. Det ble reist lave blokker, høyblokker og atriumhus i regi av [[OBOS]], og det var denne utbyggingen som gjorde Ammerud til en drabantby. Navn etter [[Ammerud (gård)|Ammerudgårdene]]. [[Ammerud skole]] (barne- og ungdomsskole). Ammerud stasjon på [[Grorudbanen]] åpnet 1966. Da Ammerudfeltet stod ferdig i slutten av 1960-årene, hevet det seg kritiske røster mot utbyggingen, bl.a. formulert i «Ammerudrapporten» av arkitektene Thorbjørn Hansen og Anne Sæterdal (1969). Kritikken gikk både på den ensidige satsingen på bygging av flest mulig boliger, slik man hadde gjort siden krigen, og på mangelen på servicetilbud som denne politikken førte til. Mangelen på servicetilbud og arbeidsplasser gjorde at drabantbyene ble «sovebyer». Nå ansees Ammerud som et godt, etablert boligområde.
  
Alunsjø borettslag består av 235 fireroms atriumhus, fullført 1965–67 (ark. Håkon Mjelva og Per Norseng). Husene har adresser til Ammerudgrenda.
+
''Alunsjø borettslag'' består av 235 fireroms atriumhus, fullført 1965–67 (ark. Håkon Mjelva og Per Norseng). Husene har adresser til [[Ammerudgrenda]].
  
Ammerudenga borettslag består av en lang, bueformet blokk og en mindre, begge på fire etasjer med til sammen 164 leiligheter. De ble oppført som to entrepriser, den største fullført 1967 (ark. Håkon Mjelva), den andre 1971 (ark. Finn Leborg). De har begge adresser til Ammerudveien.
+
''Ammerudenga borettslag'' består av en lang, bueformet blokk og en mindre, begge på fire etasjer med til sammen 164 leiligheter. De ble oppført som to entrepriser, den største fullført 1967 (ark. Håkon Mjelva), den andre 1971 (ark. Finn Leborg). De har begge adresser til [[Ammerudveien]].
  
Ammerudfaret borettslag består av to fireetasjes blokker, en lang, svakt s-formet og en mindre på den andre siden av Ammerudhellinga. De har til sammen 106 leiligheter, og ble fullført 1968 (ark. Håkon Mjelva).
+
''Ammerudfaret borettslag'' består av to fireetasjes blokker, en lang, svakt s-formet og en mindre på den andre siden av [[Ammerudhellinga]]. De har til sammen 106 leiligheter, og ble fullført 1968 (ark. Håkon Mjelva).
  
Ammerudlia borettslag består av fire lamellblokker på 14 etasjer med til sammen 984 leiligheter, fullført 1966–67 (ark. BBL og USBL planleggingsavdelingen). 119 av leilighetene disponeres av Oslo kommune som trygdeboliger. De fire blokkene som har gavldekorasjoner av Knut Steen, er landemerker i området, de har adresser til Ammerudhellinga og Ammerudgrenda.
+
''Ammerudlia borettslag'' består av fire lamellblokker på 14 etasjer med til sammen 984 leiligheter, fullført 1966–67 (ark. BBL og USBL planleggingsavdelingen). 119 av leilighetene disponeres av Oslo kommune som trygdeboliger. De fire blokkene som har gavldekorasjoner av Knut Steen, er landemerker i området, de har adresser til [[Ammerudhellinga]] og [[Ammerudgrenda]].
  
Ammerudkollen borettslag består av to blokker, en lang på 8/9 etasjer med 11 oppganger og en på 8 etasjer med to oppganger, til sammen 319 leiligheter, bygd som to entrepriser og fullført i oktober 1967 og februar 1968 (ark. BBL og USBL planleggingsavdelingen). Blokkene har adresser til Ammerudveien og Alundamveien.
+
''Ammerudkollen borettslag'' består av to blokker, en lang på 8/9 etasjer med 11 oppganger og en på 8 etasjer med to oppganger, til sammen 319 leiligheter, bygd som to entrepriser og fullført i oktober 1967 og februar 1968 (ark. BBL og [[USBL]] planleggingsavdelingen). Blokkene har adresser til [[Ammerudveien]] og [[Alundamveien]].
  
 
== Referanser til denne artikkelen ==
 
== Referanser til denne artikkelen ==
  
 
[[Alundamveien]], [[Ammerudveien]], [[OBOS]]
 
[[Alundamveien]], [[Ammerudveien]], [[OBOS]]

Revisjonen fra 27. nov. 2017 kl. 19:19

Ammerud, boligområde nord for Trondheimsveien, bebygd i 1950- og 1960-årene på gammelt jordbruksområde mellom Alna og Ammerudveien. Det ble reist lave blokker, høyblokker og atriumhus i regi av OBOS, og det var denne utbyggingen som gjorde Ammerud til en drabantby. Navn etter Ammerudgårdene. Ammerud skole (barne- og ungdomsskole). Ammerud stasjon på Grorudbanen åpnet 1966. Da Ammerudfeltet stod ferdig i slutten av 1960-årene, hevet det seg kritiske røster mot utbyggingen, bl.a. formulert i «Ammerudrapporten» av arkitektene Thorbjørn Hansen og Anne Sæterdal (1969). Kritikken gikk både på den ensidige satsingen på bygging av flest mulig boliger, slik man hadde gjort siden krigen, og på mangelen på servicetilbud som denne politikken førte til. Mangelen på servicetilbud og arbeidsplasser gjorde at drabantbyene ble «sovebyer». Nå ansees Ammerud som et godt, etablert boligområde.

Alunsjø borettslag består av 235 fireroms atriumhus, fullført 1965–67 (ark. Håkon Mjelva og Per Norseng). Husene har adresser til Ammerudgrenda.

Ammerudenga borettslag består av en lang, bueformet blokk og en mindre, begge på fire etasjer med til sammen 164 leiligheter. De ble oppført som to entrepriser, den største fullført 1967 (ark. Håkon Mjelva), den andre 1971 (ark. Finn Leborg). De har begge adresser til Ammerudveien.

Ammerudfaret borettslag består av to fireetasjes blokker, en lang, svakt s-formet og en mindre på den andre siden av Ammerudhellinga. De har til sammen 106 leiligheter, og ble fullført 1968 (ark. Håkon Mjelva).

Ammerudlia borettslag består av fire lamellblokker på 14 etasjer med til sammen 984 leiligheter, fullført 1966–67 (ark. BBL og USBL planleggingsavdelingen). 119 av leilighetene disponeres av Oslo kommune som trygdeboliger. De fire blokkene som har gavldekorasjoner av Knut Steen, er landemerker i området, de har adresser til Ammerudhellinga og Ammerudgrenda.

Ammerudkollen borettslag består av to blokker, en lang på 8/9 etasjer med 11 oppganger og en på 8 etasjer med to oppganger, til sammen 319 leiligheter, bygd som to entrepriser og fullført i oktober 1967 og februar 1968 (ark. BBL og USBL planleggingsavdelingen). Blokkene har adresser til Ammerudveien og Alundamveien.

Referanser til denne artikkelen

Alundamveien, Ammerudveien, OBOS