Vis kilden til Alna (bydel)

'''Alna''', administrativ bydel som utgjør sørøstre del av Groruddalen (Ytre by øst), mellom Hovedbanen i nord og skoggrensen mot Østmarka i sør. Alna strekker seg fra grensen mot Indre by (Gamle Oslo) i Ring 3 i vest og til kommunegrensen mot Lørenskog i øst; den grenser til bydelene Bjerke, Grorud og Stovner i nord, Gamle Oslo i vest og foruten Østmarka til Østensjø i sør.

Bydelen ble opprettet i forbindelse med bydelsreformen 2004 og består av de tidligere bydelene Hellerud (unntatt Trasop) og Furuset (unntatt Høybråten), samt Teisen-området som utgjorde den sørøstligste delen av tidligere Bydel Helsfyr-Sinsen. Bydel Alna gir tjenester også til innbyggerne i nordre del av Østmarka (rodene Nordre Østmarka og Mariholtet), og befolkningen her har stemmerett og er valgbare til bydelsutvalget i Alna. Alna har et areal på 13 745 daa (13,7 km2) og 46 603 innbyggere (2010); den er med dette den største bydelen i Groruddalen både etter areal og folketall og den nest største i hele byen etter folketall.

''Navn og logo.'' Alna har navn etter elven av samme navn som løper gjennom praktisk talt hele bydelen. Navnet kommer enten av norrønt aln, «alen, albue, buktning» som henspeiler på elveløpet gjennom Groruddalen, eller av norrønt al, «vokse», dvs. «bli flomdiger», på grunn av elvens svært skiftende vannføring. Bydel Alna fikk ved reformen i 2004 bydelsnummer 12 og har i sin logo konturene av Groruddalen med Alnaelva som bukter seg gjennom dalen. Logoen har også en bro og et grantre som symboliserer henholdsvis de mange viktige samferdselsårene gjennom bydelen og bydelens beliggenhet mot Østmarka i sør.

''Bebyggelse.'' Bydelen domineres av næringsformål (industri, lager, forretningsdrift, samferdselsformål, mv.) i de lavere partier i Groruddalen; de viktigste næringsområdene er, regnet fra sørvest: Bryn, Smalvollen, Alnabru, Stubberud, Nyland og Karihaugen. I området Alnabru–Lindeberg er det særlig stor varehandel. Dette har gitt Alna den største butikkhandelsomsetningen av bydelene i Oslo, og bare fem bydeler har flere arbeidsplasser i alt enn Alna (26 651 arbeidsplasser 2007).

De viktigste boligområdene i Bydel Alna er, regnet fra sørvest: Teisen, det eneste av boligområdene i bydelen på vestsiden av Hovedbanen, Tveita, Haugerud, Trosterud og Lindeberg, som alle ligger i lia mellom E 6 og skoggrensen mot Østmarka, Furuset mellom Hovedbanen og E 6 lengst nordøst i bydelen og Ellingsrudåsen/Elingsrud mellom E 6 og Østmarka lengst øst i bydelen. Den alt overveiende delen av boligbebyggelsen er bygd ut fra midt på 1960-tallet (Tveita) til sist på 1970-tallet (Furuset og Ellingsrud) og er stort sett preget av tradisjonell drabantbybebyggelse. Bydelen har noen eldre småhusområder på Bryn/Teisen lengst i sørvest; denne ble supplert med noen boligblokker fra 1950-tallet. Noe eldre småhusbebyggelse er det også på Lindeberg sentralt i bydelen og på Ulsholt som ligger nord for Furuset stasjon på T-banen og Grorud stasjon på Hovedbanen lengst i nord. Utenom disse områdene var boligbebyggelsen før den annen verdenskrig stort sett knyttet til landbruket, vesentlig i beltet mellom Hovedbanen og Strømsveien.

''Befolkningsforhold''. Mens Alna er den største av bydelene i Groruddalen etter folketall, har bydelen den laveste befolkningstettheten i dette området. I 2009 hadde Alna 3,35 innbyggere per daa mot 3,50 i Groruddalen som helhet. Til sammenligning var botettheten i Ytre by som helhet 3,01 og i hele byen (begge ekskl. Marka) 3,75 innbyggere per dekar. Det har vært relativt beskjeden boligbygging og dermed også befolkningsvekst i Alna etter 1980-tallet. Befolkningen økte i tiårsperioden 2000–10 med 8,4 prosent mot 11,9 prosent i Ytre by og 15,6 prosent i byen som helhet. Alna hadde i denne perioden sammen med Vestre Aker (7,3 prosent) den laveste befolkningsveksten blant Oslos bydeler.

Andelen innvandrere og norskfødte med to utenlandsfødte foreldre i befolkningen (innvandrerandelen) i Alna har som ellers i Groruddalen økt betydelig siden 1990-tallet, og andelen utgjorde 2010 44,4 %, hvorav 39,8 % fra ikke-vestlige land. Til sammenligning Oslo hadde som helhet innvandrerandeler på henholdsvis 27,3 prosent i alt og 20,0 prosent fra ikke-vestlige land.

''Samferdsel''. Viktigste kollektivforbindelse til sentrum er T-baneforbindelsen Ellingsrudåsen–Stortinget–Østerås (Furusetbanen), som betjener alle de større boligområdene i bydelen. Langs bydelens nordgrense går Hovedbanen med fire stasjoner på lokaltogforbindelsen Lillestrøm–Oslo S–Asker i bydelen (Grorud, Nyland, Alna og Bryn). Bydelen har flere viktige tverrgående bussforbindelser; det går også en rekke regionale bussruter gjennom bydelen. 

Viktigste sentrumsrettede veiforbindelse er E 6, som går sentralt gjennom bydelen. Parallelt med denne går Strømsveien (Rv. 190) gjennom næringsområdene i dalbunnen og Tvetenveien til boligområdene i sørøst. På Karihaugen lengst øst i bydelen tar Rv. 159 av fra E 6 mot Lillestrøm. Viktigste tverrforbindelser er Ring 3 langs bydelsgrensen i sørvest, Ytre Ringvei fra Strømsveien og over Tveita sentralt i søndre del av bydelen, Tvetenveien/Nedre Kalbakkvei fra Trosterud over Alfaset sentralt i bydelen og Professor Birkelands vei/Grorudveien i nordøst. På [[Alnabru]] har NSB sin sentrale skiftestasjon; NSB har ellers verksted på Nyland. På Alnabru har Unibuss AS sitt sentrale bussanlegg.

''Senterdannelser mv.'' Bydelsadministrasjonen ligger i Furuset senter. Det er lokale forretnings- og servicesentre på Tveita, Haugerud, Trosterud og Lindeberg i tillegg til Furuset, og på Alnabru er det en varehandelskonsentrasjon av regional betydning. Største handelsbedrift er IKEAs møbelvarehus på Lindeberg, som i 2011 vil bli avløst av et nytt anlegg på Stubberudmyra. I dette området planlegges også landets nye hovedarena for fotball.				    GTh

== Referanser i denne artikkelen ==

[[Alnabru]]

== Referanser til denne artikkelen ==

[[Alnsjøen]], [[Brobekkveien]], [[Furuset dppage3]], [[Hellerud dppage4]], [[Helsfyr dppage3]], [[Klosterelva]], [[Loelva]], [[Strømsveien]]
[[Kategori:Bydel Alna]]