Aker sykehus

Inngangspartiet til Akers universitetssykehus HF. Foto: Anders Bayer / Creative Commons

Aker sykehus, Trondheimsveien 235, etablert 1895 på Tonsen gård som sykehus for Aker herred. Ved kommunesammenslåingen mellom Oslo og Aker i 1948 ble sykehuset administrativt overdratt til Oslo kommune. Etter den store sykehusreformen av 2001 ble Aker sykehus overført fra kommunalt til statlig eierskap på linje med øvrige norske sykehus

Organisering

Sykehuset har oppgaver som lokal-, region- og universitetssykehus. Fra 1. januar 2009 er sykehuset fusjonert med Radiumhospitalet, Rikshospitalet, Ullevål sykehus, Gaustad og Dikemark sykehus til Oslo universitetssykehus HF (OUS). Et vedtak i 2010 om nedleggelse som lokal- og regionsykehus, basert på at Ullevål sykehus skulle rustes opp til å bli storbysykehus for Oslo og at Ahus på Lørenskog skulle overta lokalsykehusfunksjonene, ble effektuert i 2011. Siden har det pågått en nedbygging av Aker sykehus og mange av dets funksjonsenheter er flyttet over til Rikshospitalet og Ullevål, mens nyere vedtak anbefaler en fremtidig avvikling (og salg) av Ullevål sykehus og reviderte planer for en nyutvikling av dagens Aker sykehus som nytt stort lokalsykehus for Oslo samt en videreutvikling av Rikshospitalet på Gaustad. Vor Frue Hospital ble administrert av Aker sykehus’ direktør 1979–96. Også Solvang sykehjem ble en periode drevet i nær tilknytning til Aker sykehus, men sorterte senere under bydel Alna.    

Historikk

Fyrhuset i forgrunnen, den store kirurgibygningen og deler av paviljongmiljøet i bakgrunnen. Foto: Nasjonalbiblioteket / Creative Commons

Sykehusets historie kan regnes helt tilbake til 1794 da Akers første sykestue åpnet på Galgeberg (Agger Sygestue 1794–1826). Senere lå bygdens sykehus i lensmann Morten Poulsens gård i Grønlandsleiret (Leret) 19 A(1838–47), på Neubergløkken i Neuberggaten 28 (Akers sygehus, Pleiestue for fattge syge 1871–95). I 1895 åpnet herredets nye sykehus på eiendommene Tonsen og Nordre Sinsen gård som Aker hadde kjøpt i henholdsvis 1885 og 1910. I 1887 var Tonsen gård tatt i bruk som «Fattiggård», en anstalt der herredets fattige fikk kost og losji mot arbeid etter evne. Ekteparet Wilhelm og Wilhelmine Kolderup (se Kolderups vei ) ble ansatt som forstander og forstanderinne på den nye fattiggården. I 1888 bodde 61 fattiglemmer på gården. Denne fikk snart tiltagende karakter av gamle- og pleiehjem og gikk etter hvert inn i sykehusdriften som pleiehjem. I 1919 ble pleiehjemsdelen flyttet ut til to andre steder i kommunen. Det første Aker sykehus på Tonsen (anno 1895) var en toetasjes murbygning med 28 pasientsenger, samt plass for 37 «fattiglemmer». (Revet i 1971 for bygging av den nye «Østfløyen» på Kirurgisk bygning).

Fra 1899 hadde Norske Kvinners sanitetsforening avtale om å holde sykepleiersker for sykehuset. Etter den store utvidelsen av sykehuset i 1914 kunne NKS etter hvert vanskelig innfri sykehusets behov. Det førte til at sykehuset opprettet sin egen Aker Sykehus’ Sykepleierskeskole (1. oktober 1924), der elevene også skulle arbeide i sykehuset under den 3-årige utdannelsen.

I 1910 kjøpte kommunen Nordre Sinsen gård og Aker sykehus fikk store arealer for fremtidige utvidelser. Jordveien fra både Tonsen og Nordre Sinsen gård gav også et godt tilskudd til sykehusets naturalhusholdning. Våningshuset på Nordre Sinsen (Blått skilt) var bolig for kirurgisk avdelings overlege (var frem til 1946 også administrerende overlege ved sykehuset) i årene 1914–70. I 1914 stod første fase i den store utvidelsen av sykehuset ferdig, med økonomibygning (3) og tuberkuloseavdeling (28), samt flere paviljonger (8, 9, 22) for bl.a. pasienter med difteri (8) og skarlagensfeber (9) (arkitekt Victor Nordan) ved en allé langs sykehusets hovedakse. I 1921 ble enn ny epidemiavdeling (21) rettet mot tyfus og poliomyelitt oppført. Sykehusets store nye hovedbygning, kirurgisk avdeling (5) og et nytt sentralfyrhus stod ferdig i 1924, senere også ny økonomibygning (41) med kjøkken og vaskeri (funksjonalisme) i 1938.   

1940–1945. Krigslasarett for Wehrmacht

Aker sykehus midt på bildet, 1964. Sinsenveien nede fra venstre, med villabebyggelse på Refstad i front. Boligområde på Disen og Lofthus i bakgrunnen. Flyfoto: Oslo byarkiv, Widerøes Flyveselskap AS

Bare noen dager etter okkupasjonen 9. april rekvirerte de tyske myndigheter Aker sykehus til sitt sentrale krigslasarett i Norge og beordret at sykehuset måtte evakueres innen 1. mai, en frist som ikke kunne innfris. Den 1. juli flyttet de gjenværende norske pasientene og personalet over til Berg videregående skole som tidlig var utpekt som reservehospital og som ble Akers sivile sykehus ut krigsårene. Tyskerne satte i gang en omfattende byggevirksomhet i sitt Sinzen Kriegslazarett. Et stort 4-fløyet brakkeanlegg (nå Sinsenveien 76) stod ferdig i 1942 som Hautklinik, avdeling for hud- og veneriske sykdommer. I løpet av 1943 ble den nye kjøkken- og vaskeribygningen utvidet og tilbygget i tilpasset funksjonalistisk stil (revet i 2019 for oppførelse av ny Storbylegevakt), og ved hovedadkomsten til sykehuset ble det oppført en teglsteinsbygning (Bygg 20) med poliklinikker og kontorer for sanitetsoffiserene. I 1944 ble to store bygninger (Bygg 27 og 60) ferdigstilt på områdets sydvestre del, først prosjektert som hhv. boliger og hjem for leger (Arztheim) og sykepleiersker (Schwesterheim), men senere omprogrammert til sykeavdelinger (arkitekt Siegfried Reitz). Det ble også bygget et utstrakt nett av underjordiske ganger, tilfluktsrom og bunkere utover det store området. I tillegg til det egentlige sykehuset ble også de nyoppførte Sinsen folkeskole og Sinsen høyere skole i Lørenveien rekvirert og tatt i bruk som sykeavdelinger i krigslasarettet. 7. mai 1945 ble sykehuset igjen overtatt av norske og allierte tropper og tilbakeført til Aker kommune. De tyske pasienter og soldater i sykehuset ble overført til Helgelandsmoen ved Hønefoss, hvoretter anlegget ble satt i stand slik at herredets sykehus 16. juli kunne vende tilbake fra et femårig eksil på Berg skole.

Etterkrigstid

Fil:Grunnkart over Aker sykehus.jpg
Grunnkart over Aker sykehus. Bygning 40 og 41 er revet for å gi plass til den nye Storbylegevakten.

Ved sammenslutningen mellom Oslo og Aker i 1948 overtok Oslo kommune driften av Aker sykehus. Krigstiden bygninger ble raskt tatt i bruk, bl.a. ble Bygg 27 videreført som indremedisinsk, senere som sosialmedisinsk avdeling, mens Bygg 60 kom i bruk for sykehusets sykepleierskole og elevhjem. Fra 1950-årene begynner en omfattende videreutvikling av sykehuset, som flere blokker med «søsterboliger» i Sinsenveien 56–74, ny inngangspaviljong (Rondellen) med tilsiktet landemerkekarakter (Morseth & Wiel Gedde 1959) ved Trondheimsveien, høyblokk for de medisinske avdelinger (Morseth & Wiel Gedde 1961), den karakteristiske bygningen for ny sykepleierskole med internat (arkitekt Gert Walter Thuesen 1971), Østfløyen til kirurgisk bygning med Legevakt Øst, ny operasjonsavdeling, barneavdeling og studentfløy (1973), utvidelse av gynekologisk og fødeavdeling (1975), samt vinkel- og psykiatribygget på kirurgisk bygning (1997/98). I 1998 ble Barneavdelingen på Aker slått sammen med barneklinikken på Ullevål sykehus og all virksomhet gikk over til Barnesenteret på Ullevål. I 1999 ble også gynekologisk avdeling på Aker sykehus overført til Kvinnesenteret på Ullevål sykehus. Senere er også store deler av de kirurgiske og medisinske avdelinger avviklet på Aker og virksomhetene overført til Ullevål sykehus og Rikshospitalet.    

Fredninger

I 2012 ble syv av sykehusets bygninger (9, 20, 27, 43, 47, 60, 62) vedtaksfredet (Riksantikvaren) som del av helsesektorens landsverneplan. Fredningen gjelder i hovedsak eksteriører, men i flere bygg også deler av interiørene. Videre er en del bygninger (8, 21, 22, 28, 67, 91) samt et uteområde omfattet av sektorinternt vern.