Forskjell mellom versjoner av «Aftenposten»
(Created page with "Dagsavis i Oslo, grunnlagt 1860 av boktrykker Christian Schibsted under navnet Christiania Adresseblad. Navnet ble 1861 endret til Aftenposten. Avisen har siden 1885 utkommet...") |
(ajourføringer) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | + | '''Aftenposten''', dagsavis i Oslo, grunnlagt 1860 av boktrykker Christian Schibsted under navnet Christiania Adresseblad. Navnet ble 1861 endret til Aftenposten. Avisen kom fra 1885 ut med to daglige utgaver, en morgenutgave for hele landet og en aftenutgave, sener bare kalt Aften, fra 2009 kom denne kun ut tirsdag–torsdag, og ble bare distribuert i Oslo-området. Avisen som la vekt på lokalt stoff, gikk inn i 2013. Søndagsutgave fra 1990. Aftenposten utgav landsutgaven Ukens Nytt tre ganger ukentlig 1890–1989 og har utgitt ukebilaget A-magasinet 1926–43, 1963–93 og siden 2005. | |
| − | Aftenposten var Norges største avis inntil VG gikk forbi ved inngangen til 1980-årene, men første halvår 2010 var avisens opplag igjen større enn VGs. Avisen har fortsatt det klart største antall abonnenter av norske aviser. Opplag | + | Aftenposten var Norges største avis inntil VG gikk forbi ved inngangen til 1980-årene, men første halvår 2010 var avisens opplag igjen større enn VGs. Avisen har fortsatt det klart største antall abonnenter av norske aviser. Opplag 2016: 147 728 (papir), 202 668 (digitalt). |
| − | Historikk. Aftenposten var til å begynne med et upolitisk nyhets- og annonseblad, men fikk fra 1880-årene et konservativt preg. Avisen fikk sitt store oppsving i Amandus Schibsteds redaktørperiode 1879–1913. I dette tidsrom ble avisen et ledende annonseorgan, en posisjon den siden har beholdt. Aftenpostens vekst fortsatte i mellomkrigsårene og etter den annen verdenskrig. Grunnlaget for veksten i årene etter 1945 ble i noen grad lagt ved at Aftenposten utkom under hele okkupasjonstiden. Mens avisen i mellomkrigstiden og etterkrigstiden var en klart konservativ avis, fører den nå en mer liberal redaksjonell linje. I 1966 overtok Aftenpostens eiere dagsavisen Verdens Gang (VG). Dette innebar i første rekke et trykketeknisk samarbeid. I 1976 gikk Aftenposten og Verdens Gang over til offsettrykk. | + | Historikk. Aftenposten var til å begynne med et upolitisk nyhets- og annonseblad, men fikk fra 1880-årene et konservativt preg. Avisen fikk sitt store oppsving i Amandus Schibsteds redaktørperiode 1879–1913. I dette tidsrom ble avisen et ledende annonseorgan, en posisjon den siden har beholdt. Aftenpostens vekst fortsatte i mellomkrigsårene og etter den annen verdenskrig. Grunnlaget for veksten i årene etter 1945 ble i noen grad lagt ved at Aftenposten utkom under hele okkupasjonstiden, da en rekke andre avsier var stanset. Mens avisen i mellomkrigstiden og etterkrigstiden var en klart konservativ avis, fører den nå en mer liberal redaksjonell linje. I 1966 overtok Aftenpostens eiere dagsavisen Verdens Gang (VG). Dette innebar i første rekke et trykketeknisk samarbeid. I 1976 gikk Aftenposten og Verdens Gang over til offsettrykk. |
| − | De første 16 årene holdt avisen til i Dronningens gate 10, men lokalene her ble for små, og 1876 kjøpte Schibsted Akersgata 51, hvor det senere | + | De første 16 årene holdt avisen til i [[Dronningens gate]] 10, men lokalene her ble for små, og 1876 kjøpte Schibsted [[Akersgata]] 51, hvor det senere ble ombygd og påbygd flere ganger. Hovedbygningen ble oppført 1964 (ark. Finn Bryn). I 2003 flyttet avisen fra sin tradisjonsrike beliggenhet i Akersgata, der den hadde holdt til i 127 år, til åtte etasjer i det ombygde Postgirobygget ved Oslo Sentralstasjon. I 2014 flyttet avisen tilbake til Akersgata, nå til lokaler i VG-huset. |
| − | I begynnelsen ble Aftenposten trykt på en hånddrevet «hurtigpresse», men 1872 ble det anskaffet en dampdrevet dobbelttrykkmaskin. Fra 1976 ble avisene trykt på Schibstedgruppens produksjonsanlegg på Linderud (Hans Møller Gasmanns vei 9). Samtidig med innføring av fotosats tok man i bruk laserteknikk ved radiolinkoverføring av hele sider fra setteriet i Akersgata 51 til trykkeriet på Linderud. Et nytt trykkeri sto ferdig i Nydalen 1999 (Sandakerveien 121). | + | I begynnelsen ble Aftenposten trykt på en hånddrevet «hurtigpresse», men 1872 ble det anskaffet en dampdrevet dobbelttrykkmaskin. Fra 1976 ble avisene trykt på Schibstedgruppens produksjonsanlegg på [[Linderud (strøk)|Linderud]] ([[Hans Møller Gasmanns vei]] 9). Samtidig med innføring av fotosats tok man i bruk laserteknikk ved radiolinkoverføring av hele sider fra setteriet i Akersgata 51 til trykkeriet på Linderud. Et nytt trykkeri sto ferdig i [[Nydalen]] 1999 ([[Sandakerveien]] 121). |
Aftenposten A/S. ble opprettet som aksjeselskap 1988. Bedriften, som er et heleid datterselskap av Schibsted ASA., utgir og trykker Aftenposten og driver for øvrig bl.a. stoffarkivet. | Aftenposten A/S. ble opprettet som aksjeselskap 1988. Bedriften, som er et heleid datterselskap av Schibsted ASA., utgir og trykker Aftenposten og driver for øvrig bl.a. stoffarkivet. | ||
Revisjonen fra 5. des. 2017 kl. 17:50
Aftenposten, dagsavis i Oslo, grunnlagt 1860 av boktrykker Christian Schibsted under navnet Christiania Adresseblad. Navnet ble 1861 endret til Aftenposten. Avisen kom fra 1885 ut med to daglige utgaver, en morgenutgave for hele landet og en aftenutgave, sener bare kalt Aften, fra 2009 kom denne kun ut tirsdag–torsdag, og ble bare distribuert i Oslo-området. Avisen som la vekt på lokalt stoff, gikk inn i 2013. Søndagsutgave fra 1990. Aftenposten utgav landsutgaven Ukens Nytt tre ganger ukentlig 1890–1989 og har utgitt ukebilaget A-magasinet 1926–43, 1963–93 og siden 2005.
Aftenposten var Norges største avis inntil VG gikk forbi ved inngangen til 1980-årene, men første halvår 2010 var avisens opplag igjen større enn VGs. Avisen har fortsatt det klart største antall abonnenter av norske aviser. Opplag 2016: 147 728 (papir), 202 668 (digitalt).
Historikk. Aftenposten var til å begynne med et upolitisk nyhets- og annonseblad, men fikk fra 1880-årene et konservativt preg. Avisen fikk sitt store oppsving i Amandus Schibsteds redaktørperiode 1879–1913. I dette tidsrom ble avisen et ledende annonseorgan, en posisjon den siden har beholdt. Aftenpostens vekst fortsatte i mellomkrigsårene og etter den annen verdenskrig. Grunnlaget for veksten i årene etter 1945 ble i noen grad lagt ved at Aftenposten utkom under hele okkupasjonstiden, da en rekke andre avsier var stanset. Mens avisen i mellomkrigstiden og etterkrigstiden var en klart konservativ avis, fører den nå en mer liberal redaksjonell linje. I 1966 overtok Aftenpostens eiere dagsavisen Verdens Gang (VG). Dette innebar i første rekke et trykketeknisk samarbeid. I 1976 gikk Aftenposten og Verdens Gang over til offsettrykk.
De første 16 årene holdt avisen til i Dronningens gate 10, men lokalene her ble for små, og 1876 kjøpte Schibsted Akersgata 51, hvor det senere ble ombygd og påbygd flere ganger. Hovedbygningen ble oppført 1964 (ark. Finn Bryn). I 2003 flyttet avisen fra sin tradisjonsrike beliggenhet i Akersgata, der den hadde holdt til i 127 år, til åtte etasjer i det ombygde Postgirobygget ved Oslo Sentralstasjon. I 2014 flyttet avisen tilbake til Akersgata, nå til lokaler i VG-huset.
I begynnelsen ble Aftenposten trykt på en hånddrevet «hurtigpresse», men 1872 ble det anskaffet en dampdrevet dobbelttrykkmaskin. Fra 1976 ble avisene trykt på Schibstedgruppens produksjonsanlegg på Linderud (Hans Møller Gasmanns vei 9). Samtidig med innføring av fotosats tok man i bruk laserteknikk ved radiolinkoverføring av hele sider fra setteriet i Akersgata 51 til trykkeriet på Linderud. Et nytt trykkeri sto ferdig i Nydalen 1999 (Sandakerveien 121).
Aftenposten A/S. ble opprettet som aksjeselskap 1988. Bedriften, som er et heleid datterselskap av Schibsted ASA., utgir og trykker Aftenposten og driver for øvrig bl.a. stoffarkivet.