Forskjell mellom versjoner av «Abelmonumentet»

 
(5 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Abelmonumentet''', Gustav Vigelands monument over matematikeren Niels Henrik Abel (1802–29), utført 1905, ble reist på Abelhaugen i 1908; monumentet har gitt haugen navn.
+
[[Fil:Abelmonumentet.jpg|miniatyr|600x600pk|Abelmonumentet av Gustav Vigeland. Foto: Aslak Malmåsen]]
 +
'''Abelmonumentet''', Gustav Vigelands monument over matematikeren Niels Henrik Abel (1802–29) på [[Abelhaugen]] i [[Slottsparken]]. Monumentet som består av to deler, en kolossalstatue i bronse på 4,10 m plassert på en 8 m høy granittsokkel, er ikke et portrett av Abel, men en symbolsk fremstilling av det unge geniet. Det fremstiller en ung mann i «heroisk nakenhet» båret av to svevende genier (åndelige vesener).
 +
 
 +
Vigeland deltok i en konkurranse, utlyst av [[Universitetet i Oslo|Universitetet]], om et Abel-monument som skulle stå på [[Universitetsplassen]] i forbindelse med 100-årsjubileet for Abels fødsel. Vigelands konkurranseutkast brøt imidlertid så vidt mye med det Universitetet hadde tenkt seg – en tradisjonell, sittende portrettstatue – at han ikke kunne vinne. Men ingen av de andre konkurransebidragene ble innkjøpt. Vigeland arbeidet videre med sin skulptur, nå i full størrelse, fikk den vist på «Høstutstillingen» i 1904 og innkjøpt i 1905. Universitetsplassen var uegnet som plassering for en slik skulptur, og etter en viss diskusjon ble så Slottsparkens sørøstre hjørne valgt, og i 1908 kunne statuen, som nå var støpt i bronse, avdukes det som etter hvert fikk navnet Abelhaugen etter monumentet.  
 +
 
 +
[[Kategori:Offentlige utsmykninger og monumenter]]

Nåværende revisjon fra 3. jun. 2020 kl. 12:47

Abelmonumentet av Gustav Vigeland. Foto: Aslak Malmåsen

Abelmonumentet, Gustav Vigelands monument over matematikeren Niels Henrik Abel (1802–29) på Abelhaugen i Slottsparken. Monumentet som består av to deler, en kolossalstatue i bronse på 4,10 m plassert på en 8 m høy granittsokkel, er ikke et portrett av Abel, men en symbolsk fremstilling av det unge geniet. Det fremstiller en ung mann i «heroisk nakenhet» båret av to svevende genier (åndelige vesener).

Vigeland deltok i en konkurranse, utlyst av Universitetet, om et Abel-monument som skulle stå på Universitetsplassen i forbindelse med 100-årsjubileet for Abels fødsel. Vigelands konkurranseutkast brøt imidlertid så vidt mye med det Universitetet hadde tenkt seg – en tradisjonell, sittende portrettstatue – at han ikke kunne vinne. Men ingen av de andre konkurransebidragene ble innkjøpt. Vigeland arbeidet videre med sin skulptur, nå i full størrelse, fikk den vist på «Høstutstillingen» i 1904 og innkjøpt i 1905. Universitetsplassen var uegnet som plassering for en slik skulptur, og etter en viss diskusjon ble så Slottsparkens sørøstre hjørne valgt, og i 1908 kunne statuen, som nå var støpt i bronse, avdukes på det som etter hvert fikk navnet Abelhaugen etter monumentet.