Forskjell mellom versjoner av «Abbedisvingen»
| Linje 3: | Linje 3: | ||
''Bygninger m.m.:'' | ''Bygninger m.m.:'' | ||
| − | Den 200 meter lange veien er bebygd med 15 villaer, oppført 1910–12, 1918 og ett i 1960-årene. Husene ble tegnet av bl.a. Arnstein Arneberg, Magnus Poulsson og Morgenstierne og Eide. Husene har forskjellige, tidstypiske uttrykk. | + | Den 200 meter lange veien er bebygd med 15 villaer, oppført 1910–12, 1918 og ett i 1960-årene. Husene som tilhører Abbediengen byggeselskap, ble tegnet av bl.a. Arnstein Arneberg, Magnus Poulsson og Morgenstierne og Eide. Husene har forskjellige, tidstypiske uttrykk. |
| − | '''9.''' Her bodde historikeren Francis Sejersted. | + | '''9.''' Her bodde historikeren Francis Sejersted (1936–2015) . |
| − | '''9b.''' Her bodde bl.a. redaktør Ola Thommesen ) i 26 år, senere flyttet medisineren Francis Harbitz inn. | + | '''9b.''' Her bodde bl.a. redaktør Ola Thommesen (1851–1942) i 26 år, senere flyttet medisineren Francis Harbitz (11867–1950) inn. |
| − | '''15.''' En stor nybarokk villa hvor forretningsmannen Alf Whist (1880–1962) bodde. Han var blant annet minister uten portefølje og senere næringsminister i Quislings regjering. Han var også eier av ''Heggedal Bruk'', som i krigsårene bl.a. produserte tø mmerhytter til bruk som offisersboliger i de tyske militærleirene, noe han tjente gode penger på. I 1920-årene hadde han planlagt et stort palé med trappeanlegg på [[Abbedikollen]]. Han fikk imidlertid ikke råd til mer enn grunnmuren, så han måtte nøye seg med å bo i det som skulle vært portnerboligen. | + | '''15.''' En stor nybarokk villa hvor forretningsmannen Alf Whist (1880–1962) bodde. Han var blant annet minister uten portefølje og senere næringsminister i Quislings regjering. Han var også eier av ''Heggedal Bruk'', som i krigsårene bl.a. produserte tø mmerhytter til bruk som offisersboliger i de tyske militærleirene, noe han tjente gode penger på. I 1920-årene hadde han planlagt et stort palé med trappeanlegg på [[Abbedikollen]]. Han fikk imidlertid ikke råd til mer enn grunnmuren, så han måtte nøye seg med å bo i det som skulle vært portnerboligen. |
Både hus og hager i veien ble regulert til bevaring i 2019. På muren ved innkjørselen til veien står et av [[Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]] som markering av den spesielle bebyggelsen. | Både hus og hager i veien ble regulert til bevaring i 2019. På muren ved innkjørselen til veien står et av [[Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]] som markering av den spesielle bebyggelsen. | ||
Revisjonen fra 8. mai 2023 kl. 17:12
Abbedisvingen, Abbediengen, bydel Ullern, fra St. Edmunds vei til Abbedikollen, delvis som gangvei. Navnet vedtatt 1934, oppkalt etter Abbediengen gård.
Bygninger m.m.:
Den 200 meter lange veien er bebygd med 15 villaer, oppført 1910–12, 1918 og ett i 1960-årene. Husene som tilhører Abbediengen byggeselskap, ble tegnet av bl.a. Arnstein Arneberg, Magnus Poulsson og Morgenstierne og Eide. Husene har forskjellige, tidstypiske uttrykk.
9. Her bodde historikeren Francis Sejersted (1936–2015) .
9b. Her bodde bl.a. redaktør Ola Thommesen (1851–1942) i 26 år, senere flyttet medisineren Francis Harbitz (11867–1950) inn.
15. En stor nybarokk villa hvor forretningsmannen Alf Whist (1880–1962) bodde. Han var blant annet minister uten portefølje og senere næringsminister i Quislings regjering. Han var også eier av Heggedal Bruk, som i krigsårene bl.a. produserte tø mmerhytter til bruk som offisersboliger i de tyske militærleirene, noe han tjente gode penger på. I 1920-årene hadde han planlagt et stort palé med trappeanlegg på Abbedikollen. Han fikk imidlertid ikke råd til mer enn grunnmuren, så han måtte nøye seg med å bo i det som skulle vært portnerboligen.
Både hus og hager i veien ble regulert til bevaring i 2019. På muren ved innkjørselen til veien står et av Oslo Byes Vels blå skilt som markering av den spesielle bebyggelsen.