Forskjell mellom versjoner av «Aars og Voss’ skole»

 
(15 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Aars og Voss’ skole''', tidligere gymnas, grunnlagt 1863 av Jacob Jonathan Aars (1837–1908) og Peter Christiansen Voss (1837–1909). I 1865  flyttet skolen inn i egen bygning i [[St. Olavs gate]] 33 (ark. Henrik Thrap-Meyer). Skolebygningen lå i vinkel ved hjørnet av [[Tullins gate]] og hadde skolegård på nordsiden. Skolen ble en av de største private høyere skoler med et elevtall på ca. 800 og utprøvde nye pedagogiske ideer og metoder. Den var kjent for sine dyktige lærere. Den var kommunal fra 1918.  
+
[[Fil:Aars og Voss skole 1880.jpg|miniatyr|543x543pk|''Aars og Voss' skole på hjørnet av St. Olavs gate og Tullins gate, bygningen revet i 1972. - Foto O. Væring / Oslo Museum / Public Domain'']]
 +
'''Aars og Voss’ skole''', tidligere gymnas, grunnlagt 1863 av Jacob Jonathan Aars (1837–1908) og Peter Christiansen Voss (1837–1909) som Aars og Voss Latin- og Realskole. I 1865  flyttet skolen inn i egen bygning i [[St. Olavs gate]] 33 (ark. Henrik Thrap-Meyer). Skolebygningen lå i vinkel ved hjørnet av [[Tullins gate]] og hadde skolegård på nordsiden. Skolen ble en av de største private høyere skoler med et elevtall på ca. 800 og utprøvde nye pedagogiske ideer og metoder. Den var kjent for sine dyktige lærere. Skolens russemerke var først en klase med kirsebærblomster, senere et &-tegn. Skolens gymnasiesamfunn het Fremad. 
 +
 
 +
Skolen ble nedlagt i 1917 og overtatt av kommunen til bruk som rasjoneringskontorer. Den ble året etter gjenopprettet som en kommunal skole, til å begynne med under navnet ''St. Olavs gates skole.'' Fra skoleåret 1918–19 var hele den nye skolen samlet i St. Olavs gate 33, og navnet på skolen ble fra nå av Aars og Voss skole. Da rasjoneringskontoret ikke lenger trengte hele bygningen, men kunne nøye seg med lokalene i første etasje, kunne den kommunale skolen få klasserommene i annen og tredje etasje. Også gymnastikksalen og sløydsalen, som rasjoneringskontoret hadde brukt, ble overlatt skolen, samtidig som det ble bygd gymnastikksal for jenter samt garderober og bad til begge gymsalene. Den gamle private skolens avgangsklasser fikk lokaler i skolebygningen i [[St. Olavs plass]] 5, før den ble endelig avviklet etter eksamen i 1919. 15. mai 1920 fikk den nye skolen overrakt den gamle skolens to faner samt to malte portretter av skolegrunnleggerne Aars og Voss, utført av Erik Werenskiold. 
  
 
Skolen ble rekvirert av tyskerne 10. april 1940 og brukt som kaserne gjennom hele krigen. 7. mai 1940 måtte alle skolens elever møte på [[Foss videregående skole|Foss skole]]. I skolegården oppførte tyskerne tre garasjebrakker og et lagerskur. Her var det innsamling av avfallspapir, som så ble videresendt til A/S Papirspon i [[Malmøgata]] 7.
 
Skolen ble rekvirert av tyskerne 10. april 1940 og brukt som kaserne gjennom hele krigen. 7. mai 1940 måtte alle skolens elever møte på [[Foss videregående skole|Foss skole]]. I skolegården oppførte tyskerne tre garasjebrakker og et lagerskur. Her var det innsamling av avfallspapir, som så ble videresendt til A/S Papirspon i [[Malmøgata]] 7.
Linje 5: Linje 8:
 
En tragisk hendelse skjedde natten mellom 2. og 3. mai 1940. Den 35 år gamle Tor Stabenfeldt, som satt i et vindu i åttende etasje i hybelbygget på den andre siden av [[Tullins gate|Tullins gate,]] i det som nå er Thon Hotel Europa, og så på luftkampene mellom RAF og Luftwaffe over [[Fornebu]], ble skutt og drept av en av de tyske soldatene nede på Aars & Voss. Saken ble grundig etterforsket av politiet og rettskjemiker Charles Bruff, men tyskerne nektet å offentliggjøre resultatet av etterforskningen. Saksforholdet ble først kjent etter krigen, og noen gjerningsmann ble derfor aldri tatt. Etter frigjøringen brukte man skolen til innkvartering av allierte styrker; den ble endelig frigitt 18. juli 1945.
 
En tragisk hendelse skjedde natten mellom 2. og 3. mai 1940. Den 35 år gamle Tor Stabenfeldt, som satt i et vindu i åttende etasje i hybelbygget på den andre siden av [[Tullins gate|Tullins gate,]] i det som nå er Thon Hotel Europa, og så på luftkampene mellom RAF og Luftwaffe over [[Fornebu]], ble skutt og drept av en av de tyske soldatene nede på Aars & Voss. Saken ble grundig etterforsket av politiet og rettskjemiker Charles Bruff, men tyskerne nektet å offentliggjøre resultatet av etterforskningen. Saksforholdet ble først kjent etter krigen, og noen gjerningsmann ble derfor aldri tatt. Etter frigjøringen brukte man skolen til innkvartering av allierte styrker; den ble endelig frigitt 18. juli 1945.
  
Skolen ble nedlagt 1969, skolebygningene ble revet 1972 for å gi plass til [[Scandinavia Hotel]] (Radisson Blu Scandinavia Hotel). Ved hjørnet av St. Olavs gate og Tullins gate stod det i mange år et kirsebærtre som blomstret i eksamenstiden. Som et minne om den gamle skolen er det erstattet av et nytt på samme sted; ved siden av stod en byste av dikteren Olaf Bull (1883–1933); den ble 2018 flyttet til [[Skillebekk (strøk)|Skillebekkparken]], som samtidig fikk tilbake navnet [[Olaf Bulls plass]].  
+
Skolen ble nedlagt 1969, skolebygningene ble revet 1972 for å gi plass til Hotel Scandinavia (nå [[Radisson Blu Scandinavia Hotel]]). Ved hjørnet av St. Olavs gate og Tullins gate stod det i mange år et kirsebærtre som blomstret i eksamenstiden. Som et minne om den gamle skolen ble det erstattet av et nytt på samme sted; ved siden av stod en byste av dikteren Olaf Bull (1883–1933); den ble 2018 flyttet til [[Skillebekk (strøk)|Skillebekkparken]], som samtidig fikk tilbake navnet [[Olaf Bulls plass]]. Også treet er nå borte.  
 
 
Skolens russemerke var først en klase med kirsebærblomster, senere et &-tegn.
 
  
 +
==== Kjente elever ====
 +
Blant skolens kjente elever kan nevnes: Arkitekt Herman Major Backer, professor i folkloristikk Moltke Moe, Fridtjof Nansen, professor, klassisk filolog Samson Eitrem, arkitekt Henrik Bull, maleren Erik Werenskiold, professor i fyikk og grunnlegger av Norsk Hydro Kristian Birkeland, skuespiller Harald Stormoen, skipsreder Øivind Lorentzen, arkitekt Magnus Poulsson, geologen Werner Werenskiold, boligkontrollør i Oslo Helseråd Nanna Broch, dikteren Olaf Bull, historieprofessor Jacob S. Worm-Müller, gullsmed og brukskunstner Jacob Tostrup Prytz, fabrikkeier Halvor John Schou, arkitekt Nicolai Beer, professor pedagog Helga Eng, professor Francis Bull, arkitekt Kristoffer Andreas Lange, forfatteren Helge Krog, skuespiller og instruktør Olafr Havrevold, general og idrettsleder Olaf Helset, sosialøkonom og publisist Erling Winsnes, pedagog, forfatter og fredsforkjemper Mimi Sverdrup Lunden, journalist og NRK-medarbeider Thorstein Diesen, sosialøkonom og Nobelprisvinner Ragner Frisch, maleren Alf Rolfsen, direktør for Christiania Spigerverk Gunnar Schjelderup, fabrikkeier Henning Throne-Holst, journalist og forfatter Gunnar Larsen, partisekretær i Arbeiderpartiet Håkon Lie, arbeiderpartipolitiker og leder av Nobekomiteen Aase Lionæs, skuespiller og teaterregissør Stein Winge.
 
[[Kategori:Tidligere skoler]]
 
[[Kategori:Tidligere skoler]]
 
[[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]]
 
[[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]]

Nåværende revisjon fra 11. jul. 2022 kl. 13:37

Aars og Voss' skole på hjørnet av St. Olavs gate og Tullins gate, bygningen revet i 1972. - Foto O. Væring / Oslo Museum / Public Domain

Aars og Voss’ skole, tidligere gymnas, grunnlagt 1863 av Jacob Jonathan Aars (1837–1908) og Peter Christiansen Voss (1837–1909) som Aars og Voss Latin- og Realskole. I 1865 flyttet skolen inn i egen bygning i St. Olavs gate 33 (ark. Henrik Thrap-Meyer). Skolebygningen lå i vinkel ved hjørnet av Tullins gate og hadde skolegård på nordsiden. Skolen ble en av de største private høyere skoler med et elevtall på ca. 800 og utprøvde nye pedagogiske ideer og metoder. Den var kjent for sine dyktige lærere. Skolens russemerke var først en klase med kirsebærblomster, senere et &-tegn. Skolens gymnasiesamfunn het Fremad.

Skolen ble nedlagt i 1917 og overtatt av kommunen til bruk som rasjoneringskontorer. Den ble året etter gjenopprettet som en kommunal skole, til å begynne med under navnet St. Olavs gates skole. Fra skoleåret 1918–19 var hele den nye skolen samlet i St. Olavs gate 33, og navnet på skolen ble fra nå av Aars og Voss skole. Da rasjoneringskontoret ikke lenger trengte hele bygningen, men kunne nøye seg med lokalene i første etasje, kunne den kommunale skolen få klasserommene i annen og tredje etasje. Også gymnastikksalen og sløydsalen, som rasjoneringskontoret hadde brukt, ble overlatt skolen, samtidig som det ble bygd gymnastikksal for jenter samt garderober og bad til begge gymsalene. Den gamle private skolens avgangsklasser fikk lokaler i skolebygningen i St. Olavs plass 5, før den ble endelig avviklet etter eksamen i 1919. 15. mai 1920 fikk den nye skolen overrakt den gamle skolens to faner samt to malte portretter av skolegrunnleggerne Aars og Voss, utført av Erik Werenskiold.

Skolen ble rekvirert av tyskerne 10. april 1940 og brukt som kaserne gjennom hele krigen. 7. mai 1940 måtte alle skolens elever møte på Foss skole. I skolegården oppførte tyskerne tre garasjebrakker og et lagerskur. Her var det innsamling av avfallspapir, som så ble videresendt til A/S Papirspon i Malmøgata 7.

En tragisk hendelse skjedde natten mellom 2. og 3. mai 1940. Den 35 år gamle Tor Stabenfeldt, som satt i et vindu i åttende etasje i hybelbygget på den andre siden av Tullins gate, i det som nå er Thon Hotel Europa, og så på luftkampene mellom RAF og Luftwaffe over Fornebu, ble skutt og drept av en av de tyske soldatene nede på Aars & Voss. Saken ble grundig etterforsket av politiet og rettskjemiker Charles Bruff, men tyskerne nektet å offentliggjøre resultatet av etterforskningen. Saksforholdet ble først kjent etter krigen, og noen gjerningsmann ble derfor aldri tatt. Etter frigjøringen brukte man skolen til innkvartering av allierte styrker; den ble endelig frigitt 18. juli 1945.

Skolen ble nedlagt 1969, skolebygningene ble revet 1972 for å gi plass til Hotel Scandinavia (nå Radisson Blu Scandinavia Hotel). Ved hjørnet av St. Olavs gate og Tullins gate stod det i mange år et kirsebærtre som blomstret i eksamenstiden. Som et minne om den gamle skolen ble det erstattet av et nytt på samme sted; ved siden av stod en byste av dikteren Olaf Bull (1883–1933); den ble 2018 flyttet til Skillebekkparken, som samtidig fikk tilbake navnet Olaf Bulls plass. Også treet er nå borte.

Kjente elever

Blant skolens kjente elever kan nevnes: Arkitekt Herman Major Backer, professor i folkloristikk Moltke Moe, Fridtjof Nansen, professor, klassisk filolog Samson Eitrem, arkitekt Henrik Bull, maleren Erik Werenskiold, professor i fyikk og grunnlegger av Norsk Hydro Kristian Birkeland, skuespiller Harald Stormoen, skipsreder Øivind Lorentzen, arkitekt Magnus Poulsson, geologen Werner Werenskiold, boligkontrollør i Oslo Helseråd Nanna Broch, dikteren Olaf Bull, historieprofessor Jacob S. Worm-Müller, gullsmed og brukskunstner Jacob Tostrup Prytz, fabrikkeier Halvor John Schou, arkitekt Nicolai Beer, professor pedagog Helga Eng, professor Francis Bull, arkitekt Kristoffer Andreas Lange, forfatteren Helge Krog, skuespiller og instruktør Olafr Havrevold, general og idrettsleder Olaf Helset, sosialøkonom og publisist Erling Winsnes, pedagog, forfatter og fredsforkjemper Mimi Sverdrup Lunden, journalist og NRK-medarbeider Thorstein Diesen, sosialøkonom og Nobelprisvinner Ragner Frisch, maleren Alf Rolfsen, direktør for Christiania Spigerverk Gunnar Schjelderup, fabrikkeier Henning Throne-Holst, journalist og forfatter Gunnar Larsen, partisekretær i Arbeiderpartiet Håkon Lie, arbeiderpartipolitiker og leder av Nobekomiteen Aase Lionæs, skuespiller og teaterregissør Stein Winge.