Forskjell mellom versjoner av «Øvre Vollgate»

(Created page with "Sentrum, fra Rådhusgatas øvre løp til Tollbugata. Først kalt Vold Gade etter de gamle vollene hvor gaten ble anlagt, nåværende navn fra ca. 1750 da tidligere Øvre Gade...")
 
 
(15 mellomliggende revisjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
Sentrum, fra Rådhusgatas øvre løp til Tollbugata. Først kalt Vold Gade etter de gamle vollene hvor gaten ble anlagt, nåværende navn fra ca. 1750 da tidligere Øvre Gade fikk navnet Nedre Vollgate.
+
'''Øvre Vollgate,''' [[Sentrum (bydel)|Sentrum]], fra [[Rådhusgata|Rådhusgatas øvre løp]] til [[Tollbugata]]. Først kalt ''Vold Gade'' etter de gamle vollene hvor gaten ble anlagt, nåværende navn fra ca. 1750 da tidligere ''Øvre Gade'' fikk navnet [[Nedre Vollgate]].
  
Bygninger m.m.: Den opprinnelige bebyggelsen var fattigslig og uregelmessig oppført og er forlengst borte. Tomtene med de laveste husnumrene ligger nå til Rådhusgata og Nedre Vollgate. 9. Treetasjes bygning reist 1892 (ark. Wilhelm Bredesen) for Sæbe- og Parfumerieforretningen Waldemar Schioldborg, som hadde fabrikk i bakgården. Deres mest kjente produkt var Dr. Greves Barnesepe. Tre generasjoner fabrikkeiere, alle med fornavet Waldemar, drev virksomheten her i nærmere åtti år. 11. Femetasjes forretningsgård i nasjonal nybarokk reist 1916 (ark. Peter L. Thane). I 1920-årene ble den kjøpt av AEG, som brukte de to nederste etasjene, etter krigen disponerte selskapet hele gården til den ble overtatt av Postverket, nå Boligsamvirkets hus med kontorer for Norske Boligbyggelags Landsforbund. Tidligere lå det her en bygning hvor Morgenbladet hadde sine lokaler 1821–1903. – 15. Fra 1922 kalt Bokhandelens Hus, eies av Den norske Bokhandlerforening og Den norske Forleggerforening. Oppført 1860 (ark. Emil Victor Langlet) for stadskaptein G. L. Olsen. Slektskapet med Stortingsbygningen, tegnet av samme arkitekt, er åpenbar. Nissens Pigeskole (nå Hartvig Nissens skole) holdt til her 1860–99. Deretter bl.a. fattighospital til 1922, da bokhandlerforeningen overtok. I nisjer øverst på fasaden to skulpturer av unge kvinner i klassiske gevanter.
+
''Bygninger m.m.:''
 +
 
 +
Den opprinnelige bebyggelsen var fattigslig og uregelmessig oppført og er forlengst borte. Tomtene med de laveste husnumrene ligger nå til [[Rådhusgata]] og [[Nedre Vollgate]].  
 +
 
 +
'''2.''' I en bygning som lå her frem til 1932, bodde Edvard Grieg 1867–74, og her komponerte han i 1867 Fiolinsonate nr. 2 i G-dur og fullførte året etter Pianokonsert i A-moll. Et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]] er satt opp her til minne om hans tid her.
 +
 
 +
'''7.''' En åtteetasjes forretningsgård fra 1939-40. I juni 1940 ble det innredet kontorer for ''Die Vermessungsabteilung Luftgaukommando 18.'' Her var det også kontorer for Nasjonal Samlings Utenriksorganisasjon (NSUO).
 +
 
 +
'''9.''' Treetasjes bygning reist 1892 for ''Sæbe- og Parfumerieforretningen [[Wdm. Schioldborg]]'', som hadde fabrikk i bakgården, arkitekt Wilhelm Bredesen. Deres mest kjente produkt var «Dr. Greve's Barnesepe». Tre generasjoner fabrikkeiere, alle med fornavnet Waldemar, drev virksomheten her i nærmere åtti år.
 +
 
 +
'''11.''' Femetasjes forretningsgård i nasjonal nybarokk med jugendpreget fasadedekor reist 1916 (ark. Peter L. Thane). I 1920-årene ble den kjøpt av AEG, som brukte de to nederste etasjene, etter krigen disponerte selskapet hele gården til den ble overtatt av Postverket, nå Boligsamvirkets hus med kontorer for Norske Boligbyggelags Landsforbund. Tidligere lå det her en bygning hvor [[Morgenbladet]] hadde sine lokaler 1821–1903.  
 +
 
 +
'''15b.''' En fireetasjes skolebygning oppført 1860 (ark. Emil Victor Langlet) for stadskaptein G. L. Olsen. Slektskapet med Stortingsbygningen, tegnet av samme arkitekt, er åpenbar. ''Nissens Pigeskole'' (nå [[Hartvig Nissens skole]]) holdt til her 1860–99. Det monumentale inngangspartiet og trapperommet er originalt, ellers er interiørene endret. I nisjer øverst på fasaden to skulpturer av unge kvinner i klassiske gevanter. Etter at skolen flyttet, var det bl.a. fattighospital og 1913–21 kontorer, laboratorier og produskjonslokaler for A/S [[Apothekernes Laboratorium for Specialpreparater]]. I 1922 overtok Bokhandlerforeningen huset og innredet det til kontorer; fra da av har huset vært ''Bokhandelens Hus'', det eies av Den norske Bokhandlerforening og Den norske Forleggerforening. Huset er markert med et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]] til minne om ''Nissens Pigeskole''.
 +
[[Kategori:Gater]]
 +
[[Kategori:Bydel Sentrum]]
 +
[[Kategori:Blå skilt]]
 +
[[Kategori:Christiania 1624-1814]]

Nåværende revisjon fra 11. jan. 2021 kl. 12:59

Øvre Vollgate, Sentrum, fra Rådhusgatas øvre løp til Tollbugata. Først kalt Vold Gade etter de gamle vollene hvor gaten ble anlagt, nåværende navn fra ca. 1750 da tidligere Øvre Gade fikk navnet Nedre Vollgate.

Bygninger m.m.:

Den opprinnelige bebyggelsen var fattigslig og uregelmessig oppført og er forlengst borte. Tomtene med de laveste husnumrene ligger nå til Rådhusgata og Nedre Vollgate.

2. I en bygning som lå her frem til 1932, bodde Edvard Grieg 1867–74, og her komponerte han i 1867 Fiolinsonate nr. 2 i G-dur og fullførte året etter Pianokonsert i A-moll. Et av Oslo Byes Vels blå skilt er satt opp her til minne om hans tid her.

7. En åtteetasjes forretningsgård fra 1939-40. I juni 1940 ble det innredet kontorer for Die Vermessungsabteilung Luftgaukommando 18. Her var det også kontorer for Nasjonal Samlings Utenriksorganisasjon (NSUO).

9. Treetasjes bygning reist 1892 for Sæbe- og Parfumerieforretningen Wdm. Schioldborg, som hadde fabrikk i bakgården, arkitekt Wilhelm Bredesen. Deres mest kjente produkt var «Dr. Greve's Barnesepe». Tre generasjoner fabrikkeiere, alle med fornavnet Waldemar, drev virksomheten her i nærmere åtti år.

11. Femetasjes forretningsgård i nasjonal nybarokk med jugendpreget fasadedekor reist 1916 (ark. Peter L. Thane). I 1920-årene ble den kjøpt av AEG, som brukte de to nederste etasjene, etter krigen disponerte selskapet hele gården til den ble overtatt av Postverket, nå Boligsamvirkets hus med kontorer for Norske Boligbyggelags Landsforbund. Tidligere lå det her en bygning hvor Morgenbladet hadde sine lokaler 1821–1903.

15b. En fireetasjes skolebygning oppført 1860 (ark. Emil Victor Langlet) for stadskaptein G. L. Olsen. Slektskapet med Stortingsbygningen, tegnet av samme arkitekt, er åpenbar. Nissens Pigeskole (nå Hartvig Nissens skole) holdt til her 1860–99. Det monumentale inngangspartiet og trapperommet er originalt, ellers er interiørene endret. I nisjer øverst på fasaden to skulpturer av unge kvinner i klassiske gevanter. Etter at skolen flyttet, var det bl.a. fattighospital og 1913–21 kontorer, laboratorier og produskjonslokaler for A/S Apothekernes Laboratorium for Specialpreparater. I 1922 overtok Bokhandlerforeningen huset og innredet det til kontorer; fra da av har huset vært Bokhandelens Hus, det eies av Den norske Bokhandlerforening og Den norske Forleggerforening. Huset er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt til minne om Nissens Pigeskole.