Forskjell mellom versjoner av «Østensjø (bydel)»

Linje 1: Linje 1:
[[Fil:Bydel Østensjø.jpg|miniatyr|900x900pk]]
+
[[Fil:Bydel Østensjø.jpg|miniatyr|700x700px]]
 
'''Østensjø''', administrativ bydel i Ytre by sør, ligger mellom daldraget med [[Europaveien]] ([[E 6|E 6)]] fra [[Svartdalen]] sørover til Skulleruddumpa i vest og skoggrensen mot [[Østmarka]] i øst. Bydel Østensjø strekker seg fra [[Hovedbanen]] i [[Alna (elv)|Alnas]] dalføre og [[Tvetenveien]] i nord til [[Ljanselva|Ljanselvas]] dalføre mellom [[Skullerud (strøk)|Skullerud-krysset]] og [[Skullerudstua]] i sør. Bydelen har med dette grense både til Indre by ([[Gamle Oslo (bydel)|Gamle Oslo]]) i nordvest og [[Marka (bydel)|Marka]] (Østmarka) i øst. Den ble opprettet i forbindelse med bydelsreformen 2004 og består av de tidligere bydelene Østensjø, [[Manglerud (tidligere bydel)|Manglerud]] og [[Bøler (tidligere bydel)|Bøler]] med tillegg av [[Trasop (strøk)|Trasop]]-området fra tidligere bydel [[Hellerud (tidligere bydel)|Hellerud]]. Østensjø har etter dette et areal på 12 237 daa (12,2 km<sup>2</sup>) og hadde 2018 49 968 innbyggere. Bydel Østensjø yter også tjenester til innbyggerne i grunnkretsene [[Østmarkseteren|Østmarksetra]] og [[Rustadsaga (plass)|Rustadsaga]] i Østmarka, og befolkningen i disse grunnkretsene har stemmerett og er valgbare til bydelsutvalget i Østensjø.
 
'''Østensjø''', administrativ bydel i Ytre by sør, ligger mellom daldraget med [[Europaveien]] ([[E 6|E 6)]] fra [[Svartdalen]] sørover til Skulleruddumpa i vest og skoggrensen mot [[Østmarka]] i øst. Bydel Østensjø strekker seg fra [[Hovedbanen]] i [[Alna (elv)|Alnas]] dalføre og [[Tvetenveien]] i nord til [[Ljanselva|Ljanselvas]] dalføre mellom [[Skullerud (strøk)|Skullerud-krysset]] og [[Skullerudstua]] i sør. Bydelen har med dette grense både til Indre by ([[Gamle Oslo (bydel)|Gamle Oslo]]) i nordvest og [[Marka (bydel)|Marka]] (Østmarka) i øst. Den ble opprettet i forbindelse med bydelsreformen 2004 og består av de tidligere bydelene Østensjø, [[Manglerud (tidligere bydel)|Manglerud]] og [[Bøler (tidligere bydel)|Bøler]] med tillegg av [[Trasop (strøk)|Trasop]]-området fra tidligere bydel [[Hellerud (tidligere bydel)|Hellerud]]. Østensjø har etter dette et areal på 12 237 daa (12,2 km<sup>2</sup>) og hadde 2018 49 968 innbyggere. Bydel Østensjø yter også tjenester til innbyggerne i grunnkretsene [[Østmarkseteren|Østmarksetra]] og [[Rustadsaga (plass)|Rustadsaga]] i Østmarka, og befolkningen i disse grunnkretsene har stemmerett og er valgbare til bydelsutvalget i Østensjø.
  

Revisjonen fra 28. jun. 2018 kl. 09:09

Bydel Østensjø.jpg

Østensjø, administrativ bydel i Ytre by sør, ligger mellom daldraget med Europaveien (E 6) fra Svartdalen sørover til Skulleruddumpa i vest og skoggrensen mot Østmarka i øst. Bydel Østensjø strekker seg fra Hovedbanen i Alnas dalføre og Tvetenveien i nord til Ljanselvas dalføre mellom Skullerud-krysset og Skullerudstua i sør. Bydelen har med dette grense både til Indre by (Gamle Oslo) i nordvest og Marka (Østmarka) i øst. Den ble opprettet i forbindelse med bydelsreformen 2004 og består av de tidligere bydelene Østensjø, Manglerud og Bøler med tillegg av Trasop-området fra tidligere bydel Hellerud. Østensjø har etter dette et areal på 12 237 daa (12,2 km2) og hadde 2018 49 968 innbyggere. Bydel Østensjø yter også tjenester til innbyggerne i grunnkretsene Østmarksetra og Rustadsaga i Østmarka, og befolkningen i disse grunnkretsene har stemmerett og er valgbare til bydelsutvalget i Østensjø.

Den tidligere bydel Østensjø, som sammen med Trasop utgjorde den nordøstre delen av den nåværende bydelen, hadde et areal på 4,2 km2 og hadde 15 581 innbyggere ved sammenslåingen i 2004.

Navn og logo. Østensjø er opprinnelig et gårdsnavn, Austansjór, brukt om gården «som ligger øst for sjøen»; både «Østensjø» og «Østensjøvannet» er således dannet sekundært til gårdsnavnet. Bydelen fikk ved reformen i 2004 bydelsnummer 13 og har i sin logo en stilisert and mellom siv ved Østensjøvannet som henspeiler på det rike plante- og fuglelivet ved det vernede vannet.

Bebyggelse. Bydelens eldste bebyggelse av betydning utenom gårdsbebyggelsen finner en helt i nord rundt Bryn stasjonHovedbanen som ble åpnet i 1854. Senere spredte bebyggelsen seg sørøstover, særlig etter åpningen av Østensjøbanen til Oppsal i 1926 (den var åpnet til Brynseng i 1923). Også på Abildsø i sørvest kom det småhusbebyggelse i mellomkrigstiden; utbyggingen fortsatte herfra sørover til Lille Langerud i den første etterkrigstiden. Bebyggelsen i Bydel Østensjø domineres imidlertid av drabantbybebyggelse fra 1950-, 1960- og 1970-årene, særlig på Skøyenåsen, Oppsal, Bøler, Bogerud og Skullerud langs Østensjøbanen i øst og på Manglerud og Ryen ved Lambertseterbanen i vest. Sentralt i bydelen ligger det vernede Østensjøvannet med tilliggende områder, bl.a. Bogerudmyra sør for vannet. Større friarealer finnes også på Haraløkka øst for Bøler og ved Skullerudstua helt i sørøst; begge områder grenser inn mot Østmarka.

Bydel Østensjø har en relativt lav egendekning av arbeidsplasser, men har likevel klart flere arbeidsplasser enn de andre bydelene i Ytre by sør. Arbeidsplassene finner en særlig ved Hovedbanen i nord (Bryn), på Ryen i vest, dels også langs E 6 sørover herfra, samt på Skullerud i sørøst.

Befolkningsforhold. Bydel Østensjø hadde i 2018 en botetthet på 4.08 innbyggere per daa og ligger med det klart høyere enn Ytre by sør (2,95). Til sammenligning var botettheten i Ytre by som helhet dette året 3,35 og i Oslo i alt 4,39 personer per dekar (ekskl. Marka). Med en relativt liten boligbygging etter 1980- årene har befolkningsveksten i Østensjø vært moderat; i tiårsperioden 2008–18 var den gjennomsnittlig 1,2 prosent årlig mot 1,2 prosent i Ytre by sør og 1,3 prosent i hele Ytre by. Til sammenligning var befolkningsveksten i byen som helhet gjennomsnittlig 1,9 prosent årlig i denne perioden.

Andelen innvandrere eller norskfødte med to utenlandsfødte foreldre i befolkningen (innvandrerandelen) er relativt moderat i Bydel Østensjø, 25,6 prosent, mot 33,8 prosent i Ytre by og 32,8 prosent i Oslo som helhet (2018). Av Østensjøs befolkning i 2018 utgjorde innvandrerne med bakgrunn fra et vestlig land 7,0 prosent og fra et ikke-vestlig land 18,6 prosent.

Samferdsel. Viktigste kollektivforbindelse til sentrum er T-baneforbindelsen Mortensrud–Stortinget–Kolsås (Østensjøbanen) som er hovedåren gjennom de store boligområdene i østre del av bydelen. De nordvestre delene av bydelen (Manglerud, Ryen, mv.) betjenes av T-banelinjen Bergkrystallen–Stortinget–StoroVestli (Lambertseterbanen). Bydelen ellers betjenes av busser; dette gjelder første rekke områdene langs markagrensen i øst og Abildsø/Lille Langerud i sørvest. Viktigste tverrgående bussforbindelser finner en sør for Østensjøvannet og helt i nordøst der bydelen knyttes til henholdsvis Lambertseter/Nordstrand/Holmlia og Groruddalen.

Viktigste sentrumsrettede veiforbindelse er E 6 som går langs bydelens østgrense. Andre viktige forbindelser til sentrum er Østensjøveien sentralt gjennom bydelen og Ytre Ringvei/Tvetenveien i øst. På grunn av Østensjøvannet er det relativt begrenset med tverrforbindelser i bydelen. I sør gir Skullerudveien og Østensjøveien/Eterveien kontakt mellom de østre og vestre delen av bydelen, og nord for Østensjøvannet utgjør E 6/Ring 3 nordøst for Ryen sammen med Østensjøveien en tverrforbindelse. På Ryen ligger Oslo T-banedrifts største vognhall og verksted.

Senterdannelser mv. Bydelsforvaltningen i Bydel Østensjø har kontorer i Olaf Helsets vei på Skullerud. Det er forretnings- og servicesentre på Bøler, Oppsal, Manglerud og Bryn. Manglerud har politistasjon for de søndre delene av Oslo, og Bryn senter har en viss regional betydning. Dette siste er medvirkende til at Bydel Østensjø har en relativt høy omsetning i butikkhandelen. GTh

Østensjø bydel

Parti Stemmer ved bydelsvalget % Mandater bydelsutvalget
2007 2011 2015 2007 2011 2015
Arbeiderpartiet 38,1 40,3 38,7 6 7 7
Høyre 19,0 26,6 23,0 3 4 4
Fremskrittspartiet 18,6 9,4 8,1 3 2 1
Sosialistisk Venstreparti 8,7 7,8 7,7 2 1 1
Venstre 5,7 6,5 6,0 1 1 1
Kristelig Folkeparti 3,1 3,5 3,2
Rødt 3,8 2,9 3,8
Miljøpartiet De Grønne 1,7 8,5 1
Andre 3,0 1,3 1,0