Forskjell mellom versjoner av «Åsengata»

 
(Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
'''Åsengata,''' [[Torshov (strøk)|Torshov]], [[Sagene (bydel)|bydel Sagene]], fra krysset [[Sandakerveien]]/[[Vogts gate]] til [[Hans Nielsen Hauges gate]]. Navn fra før byutvidelsen 1857 etter gården [[Åsen gård|Åsen]].  
+
'''Åsengata,''' [[Torshov (strøk)|Torshov]], [[Sagene (bydel)|bydel Sagene]], fra krysset [[Sandakerveien]]/[[Vogts gate]] til [[Hans Nielsen Hauges gate]]. Navn fra før byutvidelsen 1857 etter gården [[Åsen gård|Åsen]]. Tidligere gikk [[Holtermann Knudsens gate]] fra Åsengata mot [[Sandakerveien]] parallelt med [[Hans Nielsen Hauges gate]].  
  
 
''Bygninger m.m.:''   
 
''Bygninger m.m.:''   
Linje 10: Linje 10:
  
 
'''17, 19b''' og '''21b.''' Del av kvartal i Torshovbyen ferdig 1923.  
 
'''17, 19b''' og '''21b.''' Del av kvartal i Torshovbyen ferdig 1923.  
 +
 +
'''18.''' Den tidligere adressen til løkken Stendal.
  
 
'''19.''' [[Torshov kirke]].  
 
'''19.''' [[Torshov kirke]].  
 +
 +
'''20.''' Den tidligere adressen til løkken Stensberg.
  
 
'''21.''' «Halfdansborg», utskilt fra [[Åsen gård|Lille Aasen]] etter 1800, og antakelig bebygd kort etter. Et enetasjes trehus, antagelig ombygd i sveitserstil 1842, og et halvannen etasjes murhus fra 1868, i hagen en rødmalt kjeglebane. Eid av Gunerius Pettersen 1856–92. Navnet på løkken etter en sønn av Pettersen som døde ung. Ved Pettersens død ble eiendommen solgt, fra begynnelsen av 1900-tallet i kommunal eie. 1914–74 var murhuset innredet som skolebygning for en «tvangsskole» for piker (''Åsengata skole''). Nå barnehage.  
 
'''21.''' «Halfdansborg», utskilt fra [[Åsen gård|Lille Aasen]] etter 1800, og antakelig bebygd kort etter. Et enetasjes trehus, antagelig ombygd i sveitserstil 1842, og et halvannen etasjes murhus fra 1868, i hagen en rødmalt kjeglebane. Eid av Gunerius Pettersen 1856–92. Navnet på løkken etter en sønn av Pettersen som døde ung. Ved Pettersens død ble eiendommen solgt, fra begynnelsen av 1900-tallet i kommunal eie. 1914–74 var murhuset innredet som skolebygning for en «tvangsskole» for piker (''Åsengata skole''). Nå barnehage.  
 +
 +
'''22.''' Den tidligere adressen til løkken Øvre Stensberg.
  
 
'''24'''. På denne adressen, som ikke lenger eksisterer, der blokkene øst for Sandakersenteret nå ligger, hadde tyskerne under den annen verdenskrig en brakkeleir, se [[Sandakerleiren]].  
 
'''24'''. På denne adressen, som ikke lenger eksisterer, der blokkene øst for Sandakersenteret nå ligger, hadde tyskerne under den annen verdenskrig en brakkeleir, se [[Sandakerleiren]].  

Nåværende revisjon fra 6. sep. 2022 kl. 15:52

Åsengata, Torshov, bydel Sagene, fra krysset Sandakerveien/Vogts gate til Hans Nielsen Hauges gate. Navn fra før byutvidelsen 1857 etter gården Åsen. Tidligere gikk Holtermann Knudsens gate fra Åsengata mot Sandakerveien parallelt med Hans Nielsen Hauges gate.

Bygninger m.m.:

2–8. Fire boligblokker som utgjør OBOS-borettslaget Sandaker, tre av blokkene er på 8 etasjer og en på 9 etasjer, til sammen 344 leiligheter, oppført 1975–77 (ark. John Enghs Arkitektkontor A/S)

9–15. Tilhører Torshovbyen.

12. Her lå tidligere et transformatorverksted bygd for Kristiania Elektrisitetsværk, oppført 1916 i to og en halv etasje. Det flyttet 1938, og bygningen ble overtatt av «Torshov Arbeideravholdslag» som foreningslokale og samfunnshus. Brannskadet i annen halvdel av 1960-årene, men istandsatt, revet 1973, da hele området ble sanert i forbindelse med byggingen av Sandakersenteret og blokkene i Sandaker borettslag (nr. 2–8).

17, 19b og 21b. Del av kvartal i Torshovbyen ferdig 1923.

18. Den tidligere adressen til løkken Stendal.

19. Torshov kirke.

20. Den tidligere adressen til løkken Stensberg.

21. «Halfdansborg», utskilt fra Lille Aasen etter 1800, og antakelig bebygd kort etter. Et enetasjes trehus, antagelig ombygd i sveitserstil 1842, og et halvannen etasjes murhus fra 1868, i hagen en rødmalt kjeglebane. Eid av Gunerius Pettersen 1856–92. Navnet på løkken etter en sønn av Pettersen som døde ung. Ved Pettersens død ble eiendommen solgt, fra begynnelsen av 1900-tallet i kommunal eie. 1914–74 var murhuset innredet som skolebygning for en «tvangsskole» for piker (Åsengata skole). Nå barnehage.

22. Den tidligere adressen til løkken Øvre Stensberg.

24. På denne adressen, som ikke lenger eksisterer, der blokkene øst for Sandakersenteret nå ligger, hadde tyskerne under den annen verdenskrig en brakkeleir, se Sandakerleiren.

26–42. Den såkalte «Funkisgården», boligkvartal også med adresser til Carl Jeppesens gate (12–28) og Hans Nielsen Hauges gate (13–15) oppført for Oslo kommune 1931 (ark. Ole Øvergaard) i funkis-stil. Tilsammen 135 små leiligheter med kjøkken og vaskerom. Det første kommunale boligkomplekset med sentraloppvarming og felles varmtvannsforsyning.

42. I butikklokalet på hjørnet mot Hans Nielsen Hauges gate hadde Oslo Samvirkelag avd. 36 butikk 1932–66.