Forskjell mellom versjoner av «Ås gård»

Linje 1: Linje 1:
[[Fil:Søndreåsgårdjpg.jpg|miniatyr|600x600px|''Griser Søndre Ås gård. Foto: Ledang / Oslo Byleksikon'']]
+
[[Fil:Flyfoto Holmlia 1954, AS Betonmast, Per Thorkildsen, Brødrene Larsen, Logø Widerøes Flyveselskap Otto Hansen Oslo byarkiv A-20027 Ua 0020 052.jpg|miniatyr|651x651pk|Flyfoto av Holmlia. Holm gård nede til venstre, foran plastikkfabrikken til Per Thorkildsen. Helt nede i høyre hjørne skimtes også litt av tunet Nordre Ås gård. Den lange veien i forgrunnen er Rosenholmveien. Den starter nede i venstre hjørne og går ut i midten av høyre billedkant. Veistubben som svinger i en bue i venstre billedkant (til venstre for plastikkfabrikken) er litt av den gamle Holmliveien. I bakgrunnen Østfoldbanen. Midt på bildet, i retning mot Østfoldbanen, sees traséen til den gamle jernbanelinjen. Her gikk toget mellom 1879 og 1925. Til høyre for den gamle jernbanetraséen ligger A/S Betonmast (mellom Rosenholmveien og Østfoldbanen) og verktøyfabrikken til Brødrene Larsen (ved Rosenholmveien). Påskrift på bildet: Per Thorkildsen Plastic A/S Betonmast Brødrene Larsen & co. (Flyfoto).]]
 
'''Ås gård''', to gårder med gårdsnr 191/1 og 2, bydel [[Søndre Nordstrand (bydel)|Søndre Nordstrand.]] Det usammensatte og ubestemte gårdsnavnet Ås tyder på høy alder. Navn som Berg, Ås, Vik og Dal regnes blant de eldste gårdsnavnene. I nabolaget, på [[Rosenholm]], ble det i 1970-årene funnet restene av en bygdeborg, muligens fra jernalder eller vikingtid. Det er trolig gården Ås som nevnes i et middelalderbrev i 1322 (Diplomatarium Norvegicum IV, nr. 157) i forbindelse med at Bjørn bonde på Ås ble bøtelagt for å ha hugget ved og annet i kongens almenning ved «Kolvass», antagelig Kolbotnvannet. [[Bjørn Bondes vei]] er oppkalt etter ham. Gården ble liggende øde etter Svartedauden 1350 og var antagelig mest brukt som beitemark. Ås er nevnt 1529 da Henrik Krummedike makeskiftet Ås mot en gård «Vassbonn» i Oppegård. I 1562 tilhørte gården Verne Kloster, i 1617 ble den derimot omtalt som bondegods. Fra 1700-tallet ble Ås drevet av selveiende bønder. Gården ble i 1849 delt i to, Nordre og Søndre Ås. På Søndre Ås ble det på 1900-tallet produsert melk fra 15–16 kuer, og melken ble transportert direkte til kundene sør i Aker. Eieren av Nordre Ås satset på svinepoduksjon med gris foret opp med restaurantskyller fra byen.
 
'''Ås gård''', to gårder med gårdsnr 191/1 og 2, bydel [[Søndre Nordstrand (bydel)|Søndre Nordstrand.]] Det usammensatte og ubestemte gårdsnavnet Ås tyder på høy alder. Navn som Berg, Ås, Vik og Dal regnes blant de eldste gårdsnavnene. I nabolaget, på [[Rosenholm]], ble det i 1970-årene funnet restene av en bygdeborg, muligens fra jernalder eller vikingtid. Det er trolig gården Ås som nevnes i et middelalderbrev i 1322 (Diplomatarium Norvegicum IV, nr. 157) i forbindelse med at Bjørn bonde på Ås ble bøtelagt for å ha hugget ved og annet i kongens almenning ved «Kolvass», antagelig Kolbotnvannet. [[Bjørn Bondes vei]] er oppkalt etter ham. Gården ble liggende øde etter Svartedauden 1350 og var antagelig mest brukt som beitemark. Ås er nevnt 1529 da Henrik Krummedike makeskiftet Ås mot en gård «Vassbonn» i Oppegård. I 1562 tilhørte gården Verne Kloster, i 1617 ble den derimot omtalt som bondegods. Fra 1700-tallet ble Ås drevet av selveiende bønder. Gården ble i 1849 delt i to, Nordre og Søndre Ås. På Søndre Ås ble det på 1900-tallet produsert melk fra 15–16 kuer, og melken ble transportert direkte til kundene sør i Aker. Eieren av Nordre Ås satset på svinepoduksjon med gris foret opp med restaurantskyller fra byen.
  
Linje 6: Linje 6:
 
2. ''Søndre Ås'', gnr. 191/1, [[Rosenholmveien]]. Våningshuset er oppført omkring 1860 i sveitserstil og har et intakt tun. Oslo kommune er eier og har regulert Søndre Ås til jordbruksformål. Miljøsenteret på Søndre Ås holder husdyr og er en populær rideskole i bydelen.
 
2. ''Søndre Ås'', gnr. 191/1, [[Rosenholmveien]]. Våningshuset er oppført omkring 1860 i sveitserstil og har et intakt tun. Oslo kommune er eier og har regulert Søndre Ås til jordbruksformål. Miljøsenteret på Søndre Ås holder husdyr og er en populær rideskole i bydelen.
  
Veien og borettslaget  [[Bertramjordet]] på [[Holmlia]] skal være oppkalt etter en geitebukk på Søndre Ås, som het Bertram og som ofte beitet i området der veien og borettslaget ligger.
+
Veien og borettslaget  [[Bertramjordet]] på [[Holmlia]] skal være oppkalt etter en geitebukk på Søndre Ås, som het Bertram og som ofte beitet i området der veien og borettslaget ligger.[[Fil:Søndreåsgårdjpg.jpg|miniatyr|455x455px|''Griser på Søndre Ås gård. Foto: Ledang / Oslo Byleksikon'']]
 
[[Kategori:Gårder]]
 
[[Kategori:Gårder]]
 
[[Kategori:Bydel Søndre Nordstrand]]
 
[[Kategori:Bydel Søndre Nordstrand]]
 
[[Kategori:Det gamle Oslo 1000-1624]]
 
[[Kategori:Det gamle Oslo 1000-1624]]

Revisjonen fra 19. sep. 2022 kl. 12:39

Flyfoto av Holmlia. Holm gård nede til venstre, foran plastikkfabrikken til Per Thorkildsen. Helt nede i høyre hjørne skimtes også litt av tunet på Nordre Ås gård. Den lange veien i forgrunnen er Rosenholmveien. Den starter nede i venstre hjørne og går ut i midten av høyre billedkant. Veistubben som svinger i en bue i venstre billedkant (til venstre for plastikkfabrikken) er litt av den gamle Holmliveien. I bakgrunnen Østfoldbanen. Midt på bildet, i retning mot Østfoldbanen, sees traséen til den gamle jernbanelinjen. Her gikk toget mellom 1879 og 1925. Til høyre for den gamle jernbanetraséen ligger A/S Betonmast (mellom Rosenholmveien og Østfoldbanen) og verktøyfabrikken til Brødrene Larsen (ved Rosenholmveien). Påskrift på bildet: Per Thorkildsen Plastic A/S Betonmast Brødrene Larsen & co. (Flyfoto).

Ås gård, to gårder med gårdsnr 191/1 og 2, bydel Søndre Nordstrand. Det usammensatte og ubestemte gårdsnavnet Ås tyder på høy alder. Navn som Berg, Ås, Vik og Dal regnes blant de eldste gårdsnavnene. I nabolaget, på Rosenholm, ble det i 1970-årene funnet restene av en bygdeborg, muligens fra jernalder eller vikingtid. Det er trolig gården Ås som nevnes i et middelalderbrev i 1322 (Diplomatarium Norvegicum IV, nr. 157) i forbindelse med at Bjørn bonde på Ås ble bøtelagt for å ha hugget ved og annet i kongens almenning ved «Kolvass», antagelig Kolbotnvannet. Bjørn Bondes vei er oppkalt etter ham. Gården ble liggende øde etter Svartedauden 1350 og var antagelig mest brukt som beitemark. Ås er nevnt 1529 da Henrik Krummedike makeskiftet Ås mot en gård «Vassbonn» i Oppegård. I 1562 tilhørte gården Verne Kloster, i 1617 ble den derimot omtalt som bondegods. Fra 1700-tallet ble Ås drevet av selveiende bønder. Gården ble i 1849 delt i to, Nordre og Søndre Ås. På Søndre Ås ble det på 1900-tallet produsert melk fra 15–16 kuer, og melken ble transportert direkte til kundene sør i Aker. Eieren av Nordre Ås satset på svinepoduksjon med gris foret opp med restaurantskyller fra byen.

1. Nordre Ås, gnr. 191/2 Nordåsveien. Gården er helt nedbygd.

2. Søndre Ås, gnr. 191/1, Rosenholmveien. Våningshuset er oppført omkring 1860 i sveitserstil og har et intakt tun. Oslo kommune er eier og har regulert Søndre Ås til jordbruksformål. Miljøsenteret på Søndre Ås holder husdyr og er en populær rideskole i bydelen.

Veien og borettslaget BertramjordetHolmlia skal være oppkalt etter en geitebukk på Søndre Ås, som het Bertram og som ofte beitet i området der veien og borettslaget ligger.

Griser på Søndre Ås gård. Foto: Ledang / Oslo Byleksikon