Forskjell mellom versjoner av «Årvoll (strøk)»

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo bykart
(Created page with "Bydel Bjerke, boligstrøk mellom Disen og Tonsenhagen, navn etter Årvoll gård. Strøket bestod av enkelte villaer i landlige omgivelser til 1950 da den store utbyggingen med...")
 
(korrektur)
 
(15 mellomliggende revisjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
Bydel Bjerke, boligstrøk mellom Disen og Tonsenhagen, navn etter Årvoll gård. Strøket bestod av enkelte villaer i landlige omgivelser til 1950 da den store utbyggingen med rekkehus og boligblokker i regi av Ungdommens Selvbyggerlag tok til. En stor del av arbeidet de første årene ble utført på dugnad, disse husene ble tegnet av arkitekt Thomas Tostrup. Årvoll skole var planlagt allerede i 1947, men ble først åpnet 1955. Idrettsanlegg ved skolen. Tidligere hoppbakke i Årvollia. Årvoll senter, utbygd i 1950- og 1960-årene.
+
[[Fil:Aarvall.JPG|miniatyr|722x722px|''Småhus- og blokkbebyggelse på Årvoll fotografert i 2009. I høyre hjørne sees broen over Trondheimsveien ved Bjerke. - Foto Rart / Creative Commons'']]
 +
'''Årvoll''', boligstrøk mellom [[Disen (strøk)|Disen]] og [[Tonsenhagen/Rødberget|Tonsenhagen]], nord for [[Bjerke Travbane|Bjerkebanen]] og [[Trondheimsveien]] og oppover mot skogen, bydel [[Bjerke (bydel)|Bjerke]]; navn etter [[Årvoll (gård)|Årvoll gård]] som hadde jorder på sørsiden. Strøket bestod av enkelte villaer i landlige omgivelser nord for gården til 1950, da den store utbyggingen med rekkehus, boligblokker på fire etasjer og et punkthus på ni tok til i regi av [[USBL|Ungdommens Selvbyggerlag]]. Under krigen ble den tyske brakkeleiren [[Kranich]] anlagt i skogen øst for Årvollbekken. En stor del av boligbyggingen rundt 1950 ble utført på dugnad, disse husene ble tegnet av arkitekt Thomas Tostrup. USBL bestemte i 1952 å forlate dugnadsvirksomheten og gå over til industriell produksjon. Dette skjedde først med borettslaget ''Årvoll Vest''.
  
Stig borettslag, 11 firemannsboliger i to og en halv etasje og med til sammen 44 leiligheter og 22 hybler i Selvbyggerveien, innflytting fra august 1951.
+
[[Årvoll skole]] var planlagt allerede i 1947, men ble først åpnet 1955. Idrettsanlegg ved skolen. Tidligere var det en hoppbakke i [[Årvollia (hoppbakke)|Årvollia]]. Årvoll senter, utbygd i 1950- og 1960-årene, ble erstattet av et nytt kombinert bolig- og forretningsbygg i 2014.  [[Årvolldammen]] åpnet i 1962.
  
Rådyrdalen borettslag, opprinnelig navn var Bekken, fire firemannsboliger og 12 tomannsboliger i to og en halv etasje, opprinnelig med til sammen 40 leiligheter og 8 hybler i Selvbyggerveien, innflyttet 1951.
+
''Stig borettslag'', 11 firemannsboliger i to og en halv etasje med til sammen 44 leiligheter og 22 hybler i [[Selvbyggerveien]], innflytting fra august 1951.
  
Sletta borettslag, 12 rekkehus på to etasjer med til sammen 57 leiligheter i Selvbyggerveien, oppført 1951–52.
+
''Rådyrdalen borettslag,'' opprinnelig navn var Bekken, fire firemannsboliger og 12 tomannsboliger i to og en halv etasje, opprinnelig med til sammen 40 leiligheter og 8 hybler i [[Selvbyggerveien]], innflyttet 1951.
  
Lia borettslag, Fire treetasjes boligblokker med til sammen 78 leiligheter i Dugnadsveien, oppført 1951–52.
+
''Sletta borettslag'', 12 rekkehus på to etasjer med til sammen 57 leiligheter i [[Selvbyggerveien]], oppført 1951–52.
  
Skauen borettslag, 11 boligblokker på fire etasjer med til sammen 264 leiligheter (88 av dem på ett rom) i Selvbyggerveien, oppført 1952–53.
+
''Lia borettslag,'' fire treetasjes boligblokker med til sammen 78 leiligheter i [[Dugnadsveien]], oppført 1951–52.
  
Årvoll Vest borettslag, 14 fireetasjes boligblokker med til sammen 224 leiligheter i Bård skolemesters vei og Øivinds vei, oppført 1953–54.
+
''Skauen borettslag'', 11 boligblokker på fire etasjer med til sammen 264 leiligheter (88 av dem på ett rom) i [[Selvbyggerveien]], oppført 1952–53.
  
Årvoll Øst borettslag, 12 fireetasjes boligblokker med til sammen 234 leiligheter i Rødbergveien og Årvollveien, oppført 1952–54.
+
''Årvoll Vest borettslag,'' 14 fireetasjes boligblokker med til sammen 224 leiligheter i [[Bård Skolemesters vei|Bård skolemesters vei]] og [[Øivinds vei]], oppført 1953–54.
  
Veslehaugen borettslag, Et rekkehus med 10 enheter i Selvbyggerveien, oppført 1961.
+
''Årvoll Øst borettslag,'' 12 fireetasjes boligblokker med til sammen 234 leiligheter i [[Rødbergveien]] og [[Årvollveien]], oppført 1952–54.
  
== Referanser til denne artikkelen ==
+
''Veslehaugen borettslag'', et rekkehus med 10 enheter i [[Selvbyggerveien]], oppført 1961.
  
[[Bård Skolemesters vei]], [[Dugnadsveien]], [[Rødbergveien]], [[Stig dppage3]], [[Øivinds vei]], [[Årvollveien]]
+
[[Kategori:Strøk]]
 +
[[Kategori:Borettslag]]
 +
[[Kategori:Bydel Bjerke]]
 +
[[Kategori:Etterkrigsbyen 1945-1980]]
 +
{{#coordinates:primary|59.949718|10.818844|type:landmark_region:NO|name=Oslo}}

Nåværende revisjon fra 20. apr. 2021 kl. 06:36

Småhus- og blokkbebyggelse på Årvoll fotografert i 2009. I høyre hjørne sees broen over Trondheimsveien ved Bjerke. - Foto Rart / Creative Commons

Årvoll, boligstrøk mellom Disen og Tonsenhagen, nord for Bjerkebanen og Trondheimsveien og oppover mot skogen, bydel Bjerke; navn etter Årvoll gård som hadde jorder på sørsiden. Strøket bestod av enkelte villaer i landlige omgivelser nord for gården til 1950, da den store utbyggingen med rekkehus, boligblokker på fire etasjer og et punkthus på ni tok til i regi av Ungdommens Selvbyggerlag. Under krigen ble den tyske brakkeleiren Kranich anlagt i skogen øst for Årvollbekken. En stor del av boligbyggingen rundt 1950 ble utført på dugnad, disse husene ble tegnet av arkitekt Thomas Tostrup. USBL bestemte i 1952 å forlate dugnadsvirksomheten og gå over til industriell produksjon. Dette skjedde først med borettslaget Årvoll Vest.

Årvoll skole var planlagt allerede i 1947, men ble først åpnet 1955. Idrettsanlegg ved skolen. Tidligere var det en hoppbakke i Årvollia. Årvoll senter, utbygd i 1950- og 1960-årene, ble erstattet av et nytt kombinert bolig- og forretningsbygg i 2014. Årvolldammen åpnet i 1962.

Stig borettslag, 11 firemannsboliger i to og en halv etasje med til sammen 44 leiligheter og 22 hybler i Selvbyggerveien, innflytting fra august 1951.

Rådyrdalen borettslag, opprinnelig navn var Bekken, fire firemannsboliger og 12 tomannsboliger i to og en halv etasje, opprinnelig med til sammen 40 leiligheter og 8 hybler i Selvbyggerveien, innflyttet 1951.

Sletta borettslag, 12 rekkehus på to etasjer med til sammen 57 leiligheter i Selvbyggerveien, oppført 1951–52.

Lia borettslag, fire treetasjes boligblokker med til sammen 78 leiligheter i Dugnadsveien, oppført 1951–52.

Skauen borettslag, 11 boligblokker på fire etasjer med til sammen 264 leiligheter (88 av dem på ett rom) i Selvbyggerveien, oppført 1952–53.

Årvoll Vest borettslag, 14 fireetasjes boligblokker med til sammen 224 leiligheter i Bård skolemesters vei og Øivinds vei, oppført 1953–54.

Årvoll Øst borettslag, 12 fireetasjes boligblokker med til sammen 234 leiligheter i Rødbergveien og Årvollveien, oppført 1952–54.

Veslehaugen borettslag, et rekkehus med 10 enheter i Selvbyggerveien, oppført 1961.