Forskjell mellom versjoner av «Ljanskollen fangeleir»

(ny)
 
Linje 1: Linje 1:
Ljanskollen fangeleir,
+
'''Ljanskollen fangeleir''', tysk fangeleir nord for [[Ljanskollen]]. Samtidig som tyskernes anlegge på [[Stubljan gård|Stubljan]] begynte, startet byggingen av en brakkeleir langs bjerkealleen vest for [[Mosseveien]] mot [[Fiskevollbukta]], der det var et lite jorde. Dette var en fangeleir som bestod av seks Nissen-hytter forsterket med saltak, fem av dem var til innkvartering, en med vaskerom og doer. Det var også en kjøkkenbrakke og en brakke med badstu og arrestlokale. Denne delen av leiren var omgitt av piggtråd og vakttårn. Utenfor piggtråden lå det fire brakker, en befalsbrakke, en 60-mannsbrakke for vaktmannskaper, en for byggeledelsen og en vaktstue. I oktober 1944 ble 250 Grini-fanger overført hit, fanger som tidligere hadde arbeidet på Fornebu, blant disse var 50 italienere, så leiren ble senere kalt «Italienerleiren».
 +
 
 +
Like etter krigen brukte man leiren til internering av såkalte «tyskertøser», etter hvert ca. 90 kvinner, før de i september 1945 ble overført til [[Hovedøya leir|Hovedøya leir.]] Leiren ble frigitt i oktober 1945 og vannet avstengt. Fem av brakkene ble kjøpt av Aker kommune og innredet til bruk som bolig for 9 bostedsløse familier. Etter at leiren var blitt revet, ble området en tid brukt som parkeringsplass. Nå er det bare en liten gresslette igjen der leiren lå.
 +
[[Kategori:Fengsler]]
 +
[[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]]

Revisjonen fra 23. apr. 2018 kl. 10:14

Ljanskollen fangeleir, tysk fangeleir nord for Ljanskollen. Samtidig som tyskernes anlegge på Stubljan begynte, startet byggingen av en brakkeleir langs bjerkealleen vest for Mosseveien mot Fiskevollbukta, der det var et lite jorde. Dette var en fangeleir som bestod av seks Nissen-hytter forsterket med saltak, fem av dem var til innkvartering, en med vaskerom og doer. Det var også en kjøkkenbrakke og en brakke med badstu og arrestlokale. Denne delen av leiren var omgitt av piggtråd og vakttårn. Utenfor piggtråden lå det fire brakker, en befalsbrakke, en 60-mannsbrakke for vaktmannskaper, en for byggeledelsen og en vaktstue. I oktober 1944 ble 250 Grini-fanger overført hit, fanger som tidligere hadde arbeidet på Fornebu, blant disse var 50 italienere, så leiren ble senere kalt «Italienerleiren».

Like etter krigen brukte man leiren til internering av såkalte «tyskertøser», etter hvert ca. 90 kvinner, før de i september 1945 ble overført til Hovedøya leir. Leiren ble frigitt i oktober 1945 og vannet avstengt. Fem av brakkene ble kjøpt av Aker kommune og innredet til bruk som bolig for 9 bostedsløse familier. Etter at leiren var blitt revet, ble området en tid brukt som parkeringsplass. Nå er det bare en liten gresslette igjen der leiren lå.