Forskjell mellom versjoner av «Ryghs vei»

(Created page with "Voksen, bydel Vestre Aker, fra Ankerveien til Aslaug Vaas veg, oppkalt 1938 etter banksjef Evald Rygh (1842–1913), borgermester 1880–89, ordfører 1893–94, som var med p...")
 
 
(2 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
Voksen, bydel Vestre Aker, fra Ankerveien til Aslaug Vaas veg, oppkalt 1938 etter banksjef Evald Rygh (1842–1913), borgermester 1880–89, ordfører 1893–94, som var med på å etablere Holmenkoll- og Voksenkollanleggene som friluftsarealer for bybefolkningen.
+
'''Ryghs vei,''' [[Voksen (strøk)|Voksen]], bydel [[Vestre Aker (bydel)|Vestre Aker]], fra [[Ankerveien]] til [[Aslaug Vaas veg]], oppkalt 1938 etter banksjef Evald Rygh (1842–1913), borgermester 1880–89, ordfører 1893–94, som var med på å etablere [[Holmenkollen|Holmenkoll]]- og [[Voksenkollen|Voksenkollanleggene]] som friluftsarealer for bybefolkningen.
 +
 
 +
''Bygninger m.m.:''
 +
 
 +
'''6b'''. Villa oppført  i 1936 for dr. philos. H. O. (Halfdan Olaus) Christophersen (1902–80) (ark. Thorleif Jensen). Christophersen som var idéhistoriker og faglitterær forfatter, var under krigen med i Hjemmefrontens ledelse, og mye av hans motstandsarbeid drev han her i sitt hjem sammen med andre hjemmefrontledere i den såkalte«Besserudkretsen». I årene etter krigen ble han ikke minst kjent for sine bøker med skildringer av vandringer i marka og byens omegn. Huset, som tidligere var et funkishus, ble sterkt ombygd i 1990-årene.
 +
 
 +
[[Kategori:Gater]]
 +
[[Kategori:Bydel Vestre Aker]]

Nåværende revisjon fra 15. mar. 2020 kl. 15:10

Ryghs vei, Voksen, bydel Vestre Aker, fra Ankerveien til Aslaug Vaas veg, oppkalt 1938 etter banksjef Evald Rygh (1842–1913), borgermester 1880–89, ordfører 1893–94, som var med på å etablere Holmenkoll- og Voksenkollanleggene som friluftsarealer for bybefolkningen.

Bygninger m.m.:

6b. Villa oppført i 1936 for dr. philos. H. O. (Halfdan Olaus) Christophersen (1902–80) (ark. Thorleif Jensen). Christophersen som var idéhistoriker og faglitterær forfatter, var under krigen med i Hjemmefrontens ledelse, og mye av hans motstandsarbeid drev han her i sitt hjem sammen med andre hjemmefrontledere i den såkalte«Besserudkretsen». I årene etter krigen ble han ikke minst kjent for sine bøker med skildringer av vandringer i marka og byens omegn. Huset, som tidligere var et funkishus, ble sterkt ombygd i 1990-årene.