Forskjell mellom versjoner av «Skullerud gård»

Nåværende revisjon fra 31. aug. 2020 kl. 18:21

Skullerud, også skrevet Skulerud, gård med gnr. 168/1 i Skullerudbakken, General Ruges vei 11a. Navnet er sammensatt av mannsnavnet Skule og norrønt ruð, rydning. Gården kjennes fra middelalderen, og var kannikegods under Oslo Hospital. Kronen solgte Skullerud i 1668, og den ble siden eid av flere borgere. Skullerud-skogene ble kjøpt av trelasthandler Peder Cudrio i 1744, og hans enke Karen født Hofgaard drev etter hans død i 1765 de veldige skogseiendommene (Losby, Rausjø, Krokhol, Rustad og Skullerud) videre til hun døde i 1799. Cudrio-eiendommene strakte seg fra Aker helt til Øyeren, og ennå kan man i Østmarka finne veispor og steinmurer etter den såkalte plankeveien der det ble ført store mengder plank fra hennes sager til bordtomtene i Christiania. Ved arveoppgjøret etter den barnløse Karen Cudrio overtok familien Bukier og titulærbiskop Lumholtz Skullerud gård og skog, for sistnevnte hadde vært gift med en Cudrio.

Nåværende familie overtok i 1928 og bor på gården. Det meste av jordveien er nedbygd, men det drives fortsatt skogbruk og gartnerivirksomhet på gården. Gårdsanlegget er bevart.

I 1771 hadde Skullerud følgende husmannsplasser: Dritud, Røsedalen, Lindern, Piiserud. Av disse står bare tuftene igjen. Imidlertid er fortsatt husmannsplassen Skullerudhullet i hevd.

Under krigen hadde tyskerne en skytebane på gården. De anla også flere skytestillinger som en del av sperrelinjen fra Hvervenbukta og østover.

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-'''Skullerud''', også skrevet ''Skulerud'', gård med gnr. 168/1 i [[Skullerudbakken]], [[General Ruges vei]] 11A. Navnet er sammensatt av mannsnavnet ''Skule'' og norrønt ''ruð'', rydning. Gården kjennes fra middelalderen, og var kannikegods under [[Oslo Hospital|Oslo Hospital.]] Kronen solgte Skullerud i 1668, og den ble siden eid av flere borgere. 1745–96 var gården eid av Karen Cudrio, som kom fra en fransk adelsfamilie. Hun eide hele [[Østmarka]], Rausjøskogene og Losbyskogen, og lot bygge plankeveien fra Enebakk til Oslo. Flere stedsnavn i [[Østmarka]] er oppkalt etter henne.
+'''Skullerud''', også skrevet ''Skulerud'', gård med gnr. 168/1 i [[Skullerudbakken]], [[General Ruges vei]] 11a. Navnet er sammensatt av mannsnavnet ''Skule'' og norrønt ''ruð'', rydning. Gården kjennes fra middelalderen, og var kannikegods under [[Oslo Hospital|Oslo Hospital.]] Kronen solgte Skullerud i 1668, og den ble siden eid av flere borgere. Skullerud-skogene ble kjøpt av trelasthandler Peder Cudrio i 1744, og hans enke Karen født Hofgaard drev etter hans død i 1765 de veldige skogseiendommene (Losby, Rausjø, Krokhol, Rustad og Skullerud) videre til hun døde i 1799. Cudrio-eiendommene strakte seg fra Aker helt til Øyeren, og ennå kan man i Østmarka finne veispor og steinmurer etter den såkalte plankeveien der det ble ført store mengder plank fra hennes sager til bordtomtene i Christiania. Ved arveoppgjøret etter den barnløse Karen Cudrio overtok familien Bukier og titulærbiskop Lumholtz Skullerud gård og skog, for sistnevnte hadde vært gift med en Cudrio.
 Nåværende familie overtok i 1928 og bor på gården. Det meste av jordveien er nedbygd, men det drives fortsatt skogbruk og gartnerivirksomhet på gården. Gårdsanlegget er bevart.
-I 1771 hadde Skullerud følgende husmannsplasser: Dritud, Røsedahlen, Lindern, Piiserud. Av disse står bare tuftene igjen. Imidlertid er fortsatt husmannsplassen Skullerudhullet i hevd.
+I 1771 hadde Skullerud følgende husmannsplasser: Dritud, [[Røsedalen (plass)|Røsedalen]], Lindern, Piiserud. Av disse står bare tuftene igjen. Imidlertid er fortsatt husmannsplassen Skullerudhullet i hevd.
 Under krigen hadde tyskerne en skytebane på gården. De anla også flere skytestillinger som en del av sperrelinjen fra [[Hvervenbukta]] og østover.
 [[Kategori:Gårder]]
 [[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]]
+[[Kategori:Bydel Østensjø]]