Forskjell mellom versjoner av «Narvesen»

 
(5 mellomliggende revisjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Narvesen''', firma grunnlagt i 1894 av Bertrand Narvesen (1860–1939) for salg av reiselektyre ved jernbanene på Østlandet (se også [[Aviskiosker]]). Hans firma, ''Narvesen Kioskkompani'', utviklet seg til et landsomfattende selskap og ble aksjeselskap i 1928. Kioskene solgte etter hvert også kortevarer, sjokolade og andre nytelsesmidler. I 1974 ble Narvesen-aksjene grunnkapital i den nystiftede Institusjonen ''Fritt Ord'', og året etter ble Narvesen sammensluttet med det NSB-eide ''Norsk Spisevognselskap'' (opprettet i 1918) til Narvesen AS, som var eid av Fritt Ord (59 %) og NSB. Narvesen drev da også serveringssteder, togservering og hoteller ved siden av detaljomsetningen. I 1993 overtok Narvesen de norske rettighetene til den amerikanske restaurantkjeden ''Burger King'', og i 1994 ble restaurantkjeden ''Peppes Pizza'' kjøpt. NSB solgte i 1996 de fleste av sine aksjer, Narvesen ble børsnotert, og Fritt Ord reduserte etter hvert også sin eierandel. I 1997 overtok Narvesen rettighetene til handelskjeden ''7-11'' i Norge, Sverige og Danmark , samt det svenske kioskselskapet Pressbyrån.
+
'''Narvesen''', firma grunnlagt i 1894 av Bertrand Narvesen (1860–1939) for salg av reiselektyre ved jernbanene på Østlandet (se også [[Aviskiosker]]). Hans firma, ''Narvesen Kioskkompani'', utviklet seg til et landsomfattende selskap og ble aksjeselskap i 1928. Kioskene solgte etter hvert også kortevarer, sjokolade og andre nytelsesmidler. I 1974 ble Narvesen-aksjene grunnkapital i den nystiftede Institusjonen ''Fritt Ord'', og året etter ble Narvesen sammensluttet med det [[NSB]]-eide ''Norsk Spisevognselskap'' (opprettet i 1918) til Narvesen AS, som var eid av Fritt Ord (59 %) og NSB. Narvesen drev da også serveringssteder, togservering og hoteller ved siden av detaljomsetningen. I 1993 overtok Narvesen de norske rettighetene til den amerikanske restaurantkjeden ''Burger King'', og i 1994 ble restaurantkjeden [[Peppes Pizza]] kjøpt. NSB solgte i 1996 de fleste av sine aksjer, Narvesen ble børsnotert, og Fritt Ord reduserte etter hvert også sin eierandel. I 1997 overtok Narvesen rettighetene til handelskjeden ''7-11'' i Norge, Sverige og Danmark , samt det svenske kioskselskapet Pressbyrån.
  
 
I 2001 ble Narvesen sammensluttet med [[Rema 1000]] til ''Reitan Narvesen''. Aksjene til Fritt Ord og de resterende aksjonærer ble deretter kjøpt, og Reitan Narvesen ble året etter tatt av børs og innlemmet i Reitangruppen. Serveringsvirksomheten, inkludert Peppes Pizza og Burger King, ble solgt, og 7-11 og Pressbyrån ble utskilt som egne kjeder. Narvesen er nå en landsdekkende kjede innen ''Reitan Servicehandel'' med over 440 utsalgssteder for salg av aviser, ukeblad, tidsskrifter, bøker og nytelsesmidler; de enkelte utsalgssteder er drevet på franchisebasis. I Oslo har Narvesen over 90 utsalgssteder, bl.a. på mange T-banestasjoner.  
 
I 2001 ble Narvesen sammensluttet med [[Rema 1000]] til ''Reitan Narvesen''. Aksjene til Fritt Ord og de resterende aksjonærer ble deretter kjøpt, og Reitan Narvesen ble året etter tatt av børs og innlemmet i Reitangruppen. Serveringsvirksomheten, inkludert Peppes Pizza og Burger King, ble solgt, og 7-11 og Pressbyrån ble utskilt som egne kjeder. Narvesen er nå en landsdekkende kjede innen ''Reitan Servicehandel'' med over 440 utsalgssteder for salg av aviser, ukeblad, tidsskrifter, bøker og nytelsesmidler; de enkelte utsalgssteder er drevet på franchisebasis. I Oslo har Narvesen over 90 utsalgssteder, bl.a. på mange T-banestasjoner.  
  
I mange år hadde Narvesen sitt hovedkontor i [[Stortingsgata]] 2, før det i 1966 flyttet til et nybygg i [[Bertrand Narvesens vei]] 2 på [[Hasle (strøk)|Hasle]] (ark. Sverre Bredholt). Narvesenhuset, som også rommet andre foretak, bestod av et høybygg med vestibyle-etasje og 11 kontoretasjer samt et lavbygg. I vestibylen stod en byste av grunnleggeren, utført av Nic Schiøll. Hovedkontoret for Narvesen (sammen med Reitan Servicehandel og Rema 1000) flyttet i 2009 inn i et nybygg i [[Gladengveien]] 2 på Ensjø. Det tidligere Narvesen-huset ble bygd om til boliger
+
I mange år hadde Narvesen sitt hovedkontor i [[Stortingsgata]] 2, før det i 1966 flyttet til et nybygg i [[Bertrand Narvesens vei]] 2 på [[Hasle (strøk)|Hasle]] (ark. Sverre Bredholt). Narvesenhuset, som også rommet andre foretak, bestod av et høybygg med vestibyle-etasje og 11 kontoretasjer samt et lavbygg. I vestibylen stod en byste av grunnleggeren, utført av Nic Schiøll. Hovedkontoret for Narvesen (sammen med Reitan Servicehandel og Rema 1000) flyttet i 2009 inn i et nybygg i [[Gladengveien]] 2 på [[Ensjø (strøk)|Ensjø]]. Det tidligere Narvesen-huset blei 2010 bygd om til boliger med i alt 81 leiligheter (ark. LPO arkitekter). Blokken er omdøpt til «Marienfryd» og har nå adresse [[Hovinveien]] 39.
 +
[[Kategori:Handel]]

Nåværende revisjon fra 23. mai 2021 kl. 17:18

Narvesen, firma grunnlagt i 1894 av Bertrand Narvesen (1860–1939) for salg av reiselektyre ved jernbanene på Østlandet (se også Aviskiosker). Hans firma, Narvesen Kioskkompani, utviklet seg til et landsomfattende selskap og ble aksjeselskap i 1928. Kioskene solgte etter hvert også kortevarer, sjokolade og andre nytelsesmidler. I 1974 ble Narvesen-aksjene grunnkapital i den nystiftede Institusjonen Fritt Ord, og året etter ble Narvesen sammensluttet med det NSB-eide Norsk Spisevognselskap (opprettet i 1918) til Narvesen AS, som var eid av Fritt Ord (59 %) og NSB. Narvesen drev da også serveringssteder, togservering og hoteller ved siden av detaljomsetningen. I 1993 overtok Narvesen de norske rettighetene til den amerikanske restaurantkjeden Burger King, og i 1994 ble restaurantkjeden Peppes Pizza kjøpt. NSB solgte i 1996 de fleste av sine aksjer, Narvesen ble børsnotert, og Fritt Ord reduserte etter hvert også sin eierandel. I 1997 overtok Narvesen rettighetene til handelskjeden 7-11 i Norge, Sverige og Danmark , samt det svenske kioskselskapet Pressbyrån.

I 2001 ble Narvesen sammensluttet med Rema 1000 til Reitan Narvesen. Aksjene til Fritt Ord og de resterende aksjonærer ble deretter kjøpt, og Reitan Narvesen ble året etter tatt av børs og innlemmet i Reitangruppen. Serveringsvirksomheten, inkludert Peppes Pizza og Burger King, ble solgt, og 7-11 og Pressbyrån ble utskilt som egne kjeder. Narvesen er nå en landsdekkende kjede innen Reitan Servicehandel med over 440 utsalgssteder for salg av aviser, ukeblad, tidsskrifter, bøker og nytelsesmidler; de enkelte utsalgssteder er drevet på franchisebasis. I Oslo har Narvesen over 90 utsalgssteder, bl.a. på mange T-banestasjoner.

I mange år hadde Narvesen sitt hovedkontor i Stortingsgata 2, før det i 1966 flyttet til et nybygg i Bertrand Narvesens vei 2 på Hasle (ark. Sverre Bredholt). Narvesenhuset, som også rommet andre foretak, bestod av et høybygg med vestibyle-etasje og 11 kontoretasjer samt et lavbygg. I vestibylen stod en byste av grunnleggeren, utført av Nic Schiøll. Hovedkontoret for Narvesen (sammen med Reitan Servicehandel og Rema 1000) flyttet i 2009 inn i et nybygg i Gladengveien 2 på Ensjø. Det tidligere Narvesen-huset blei 2010 bygd om til boliger med i alt 81 leiligheter (ark. LPO arkitekter). Blokken er omdøpt til «Marienfryd» og har nå adresse Hovinveien 39.