Forskjell mellom versjoner av «Det sosiale teater»

 
(2 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
'''Det sosiale teater''' ga sporadiske forestillinger i forskjellige lokaler i årene 1930–1934. Initiativtaker og leder var Gunvor Sartz, som hadde studert nye, politiske teaterformer i Berlin. Den første og mest omtalte av oppsetningene var «§ 245» av den tyske legen Carl Credé, som hadde premiere 26. oktober 1930 i teateret Tivoli hvor Den Røde Lygte da holdt til. Stykket tok opp abortproblematikken, og oppsetningen var en kopi av en iscenesettelse av Erwin Piscator i Berlin med filminnslag og diskusjoner mellom aktører og publikum integrert i forestillingen. Skuespillerne var stort sett amatører. Forestillingen slo an, og den ble også spilt i Arbeidersamfundets teater og i Folkets hus på Grünerløkka.  
+
'''Det sosiale teater''' ga sporadiske forestillinger i forskjellige lokaler i årene 1930–1934. Initiativtaker og leder var Gunvor Sartz, som hadde studert nye, politiske teaterformer i Berlin. Den første og mest omtalte av oppsetningene var «§ 245» av den tyske legen Carl Credé, som hadde premiere 26. oktober 1930 i teateret i [[Christiania Tivoli|Tivoli]]. Stykket tok opp abortproblematikken, og oppsetningen kopierte en iscenesettelse av Erwin Piscator i Berlin, med filminnslag og diskusjoner mellom aktører og publikum integrert i forestillingen. Skuespillerne var stort sett amatører. Forestillingen slo an, og den ble også spilt i Arbeidersamfunnets teater og i Folkets hus på [[Grünerløkka (strøk)|Grünerløkka]].
  
Det sosiale teater leide Chat Noirs lokaler våren 1933 og spilte en politisk revy som var oversatt fra tysk. I januar 1934 satte de opp skuespillet «Menneskehetens svøpe» av Eugene Brieux på Søilen Teater. Det sosiale teaters siste oppsetning var «På dem i tredje og fjerde ledd» av skuespillerinnen Henny Skjønberg, som ble satt i scene av Ellen Isefiær. Den radikale og bevisstgjørende teaterformen som Det sosiale teater representerte, ble overtatt av Arbeidersamfundets teater som Sartz ble leder for i 1935.
+
Våren 1933 satte man samme sted opp en politisk revy som var oversatt fra tysk. I januar 1934 kom skuespillet «Menneskehetens svøpe» av Eugène Brieux på [[Søilen teater|Søilen Teater]]. Det sosiale teaters siste oppsetning var skuespillet «På dem i tredje og fjerde ledd», om en ung forbryters vanskjebne, som var skrevet av skuespillerinnen Henny Skjønberg og ble satt i scene av Ellen Isefjær.
 +
 
 +
Den radikale og bevisstgjørende teaterformen som Det sosiale teater representerte, ble overtatt av Arbeidersamfunnets teater som Sartz ble leder for i 1935.  
 
[[Kategori:Teatre]]
 
[[Kategori:Teatre]]
 +
[[Kategori:Den moderne storbyen 1905-1940]]

Nåværende revisjon fra 5. nov. 2019 kl. 14:40

Det sosiale teater ga sporadiske forestillinger i forskjellige lokaler i årene 1930–1934. Initiativtaker og leder var Gunvor Sartz, som hadde studert nye, politiske teaterformer i Berlin. Den første og mest omtalte av oppsetningene var «§ 245» av den tyske legen Carl Credé, som hadde premiere 26. oktober 1930 i teateret i Tivoli. Stykket tok opp abortproblematikken, og oppsetningen kopierte en iscenesettelse av Erwin Piscator i Berlin, med filminnslag og diskusjoner mellom aktører og publikum integrert i forestillingen. Skuespillerne var stort sett amatører. Forestillingen slo an, og den ble også spilt i Arbeidersamfunnets teater og i Folkets hus på Grünerløkka.

Våren 1933 satte man samme sted opp en politisk revy som var oversatt fra tysk. I januar 1934 kom skuespillet «Menneskehetens svøpe» av Eugène Brieux på Søilen Teater. Det sosiale teaters siste oppsetning var skuespillet «På dem i tredje og fjerde ledd», om en ung forbryters vanskjebne, som var skrevet av skuespillerinnen Henny Skjønberg og ble satt i scene av Ellen Isefjær.

Den radikale og bevisstgjørende teaterformen som Det sosiale teater representerte, ble overtatt av Arbeidersamfunnets teater som Sartz ble leder for i 1935.