Forskjell mellom versjoner av «Det sosiale teater»
| (4 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | ''' | + | '''Det sosiale teater''' ga sporadiske forestillinger i forskjellige lokaler i årene 1930–1934. Initiativtaker og leder var Gunvor Sartz, som hadde studert nye, politiske teaterformer i Berlin. Den første og mest omtalte av oppsetningene var «§ 245» av den tyske legen Carl Credé, som hadde premiere 26. oktober 1930 i teateret i [[Christiania Tivoli|Tivoli]]. Stykket tok opp abortproblematikken, og oppsetningen kopierte en iscenesettelse av Erwin Piscator i Berlin, med filminnslag og diskusjoner mellom aktører og publikum integrert i forestillingen. Skuespillerne var stort sett amatører. Forestillingen slo an, og den ble også spilt i Arbeidersamfunnets teater og i Folkets hus på [[Grünerløkka (strøk)|Grünerløkka]]. |
| + | |||
| + | Våren 1933 satte man samme sted opp en politisk revy som var oversatt fra tysk. I januar 1934 kom skuespillet «Menneskehetens svøpe» av Eugène Brieux på [[Søilen teater|Søilen Teater]]. Det sosiale teaters siste oppsetning var skuespillet «På dem i tredje og fjerde ledd», om en ung forbryters vanskjebne, som var skrevet av skuespillerinnen Henny Skjønberg og ble satt i scene av Ellen Isefjær. | ||
| + | |||
| + | Den radikale og bevisstgjørende teaterformen som Det sosiale teater representerte, ble overtatt av Arbeidersamfunnets teater som Sartz ble leder for i 1935. | ||
[[Kategori:Teatre]] | [[Kategori:Teatre]] | ||
| + | [[Kategori:Den moderne storbyen 1905-1940]] | ||
Nåværende revisjon fra 5. nov. 2019 kl. 14:40
Det sosiale teater ga sporadiske forestillinger i forskjellige lokaler i årene 1930–1934. Initiativtaker og leder var Gunvor Sartz, som hadde studert nye, politiske teaterformer i Berlin. Den første og mest omtalte av oppsetningene var «§ 245» av den tyske legen Carl Credé, som hadde premiere 26. oktober 1930 i teateret i Tivoli. Stykket tok opp abortproblematikken, og oppsetningen kopierte en iscenesettelse av Erwin Piscator i Berlin, med filminnslag og diskusjoner mellom aktører og publikum integrert i forestillingen. Skuespillerne var stort sett amatører. Forestillingen slo an, og den ble også spilt i Arbeidersamfunnets teater og i Folkets hus på Grünerløkka.
Våren 1933 satte man samme sted opp en politisk revy som var oversatt fra tysk. I januar 1934 kom skuespillet «Menneskehetens svøpe» av Eugène Brieux på Søilen Teater. Det sosiale teaters siste oppsetning var skuespillet «På dem i tredje og fjerde ledd», om en ung forbryters vanskjebne, som var skrevet av skuespillerinnen Henny Skjønberg og ble satt i scene av Ellen Isefjær.
Den radikale og bevisstgjørende teaterformen som Det sosiale teater representerte, ble overtatt av Arbeidersamfunnets teater som Sartz ble leder for i 1935.