Forskjell mellom versjoner av «Ragna Nielsens latin- og realskole»
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Ragna Nielsens latin- og realskole,''' privatskole opprettet 1885 i [[Nordahl Bruns gate]] 22–24 av Ragna Vilhelmine Nielsen (1845–1924). Dette var byens første fellesskole for gutter og jenter, og den omfattet småskole, middelskole og gymnasium. Det ble da ansett som intet mindre enn uhørt at en kvinne skulle stå i spissen for en skole med mannlige elever, og bedre ble det ikke da hun ansatte lærerinner til å undervise helt frem til artium. Skolen ble etter hvert en av byens største og mest ansette. Den opphørte i 1927. | '''Ragna Nielsens latin- og realskole,''' privatskole opprettet 1885 i [[Nordahl Bruns gate]] 22–24 av Ragna Vilhelmine Nielsen (1845–1924). Dette var byens første fellesskole for gutter og jenter, og den omfattet småskole, middelskole og gymnasium. Det ble da ansett som intet mindre enn uhørt at en kvinne skulle stå i spissen for en skole med mannlige elever, og bedre ble det ikke da hun ansatte lærerinner til å undervise helt frem til artium. Skolen ble etter hvert en av byens største og mest ansette. Den opphørte i 1927. | ||
| + | |||
| + | Ragna Nielsen deltok i grunnleggelsen av Norsk kvinnesaksforening og var i mange år leder i foreningen. Hun var blant stifterne av Kvinnestemmerettsforeningen og av [[Oslo Hjemmenes Vel|Hjemmenes Vel]], og i 1906 var hun en av de første seks kvinner som ble valgt inn i Kristiania bystyre. Hun har fått en [[Ragna Nielsens vei|vei]] oppkalt etter seg på [[Tonsenhagen/Rødberget|Tonsenhagen]]. | ||
== Referanser til denne artikkelen == | == Referanser til denne artikkelen == | ||
Revisjonen fra 13. apr. 2018 kl. 09:28
Ragna Nielsens latin- og realskole, privatskole opprettet 1885 i Nordahl Bruns gate 22–24 av Ragna Vilhelmine Nielsen (1845–1924). Dette var byens første fellesskole for gutter og jenter, og den omfattet småskole, middelskole og gymnasium. Det ble da ansett som intet mindre enn uhørt at en kvinne skulle stå i spissen for en skole med mannlige elever, og bedre ble det ikke da hun ansatte lærerinner til å undervise helt frem til artium. Skolen ble etter hvert en av byens største og mest ansette. Den opphørte i 1927.
Ragna Nielsen deltok i grunnleggelsen av Norsk kvinnesaksforening og var i mange år leder i foreningen. Hun var blant stifterne av Kvinnestemmerettsforeningen og av Hjemmenes Vel, og i 1906 var hun en av de første seks kvinner som ble valgt inn i Kristiania bystyre. Hun har fått en vei oppkalt etter seg på Tonsenhagen.