Tveten gård

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo bykart

Tveten, gård med gnr. 140/1, Tvetenveien 101. Gårdsnavnet kommer av norrønt þveitin, utskilt engstykke. Navnet tyder på at gården ble ryddet allerede før vikingtiden. Gården ble 1408 lagt under Hovedøya kloster, og tilhørte Kirken frem til 1537. Deretter var den krongods til 1677, da den ble solgt til Anders Boyessøn, ammunisjonsforvalteren på Akershus. Etter Boyessøns død i 1708 ble gården kjøpt av Mogens Lauritzen på Linderud gård. Han flyttet til gården, bygde nytt våningshus og rustet opp gården generelt. I tiden etter Lauritzens død fulgte så en periode med mange eiere med korte eierforhold, og manglende vedlikehold førte til et visst forfall.

Gården hadde følgende plasser i 1771: Tvet Ødegården, Ødegården, Luhren, Lille Tveten og Tvetenstuen.

Kjøpmann Even Bernhard Stenersen (1780–1851) kjøpte gården i 1810, og den var i Stenersen-slektens eie helt til 2006. Han utbedret og moderniserte gårdsanlegget, og nye bygninger fra denne tiden inkluderer bl.a. en drengestue. I likhet med våningshuset fra 1700-tallet fikk drengestuen mansardtak, inspirert av danske bondegårder. Brenneribygningen fra ca. 1800 er oppført med synlig bindingsverk utmurt med hvitkalket tegl, og er den sist bevarte av sitt slag i Aker. Under en ny byggeperiode i 1850-årene ble taket på våningshuset hevet og rettet ut slik at huset fikk to fulle etasjer. Stabburet, bygd i tre etasjer med klokketårn, stod ferdig 1858. Det er i dag et av de største og best bevarte stabbur på Østlandet. Gårdsanlegget med vognskjul, rullebod og ishus bestod i slutten av 1850-årene av hele 18 bygninger. Før krigen hadde gården store jorder nordover, østover og sørover fra gårdsanlegget.

Under krigen hadde tyskerne en radiostasjon på gården, antagelig opprettet i 1942 og drevet av mannskaper fra Luftwaffe. Dette var en alminnelig kringkastingsstasjon for tyskere i Norge, Soldatensender Nord. Det var en mellombølgesender med dekning både til Sør-Sverige og Danmark. Den sendte propaganda både på tysk og norsk, men hovedsakelig dansemusikk. Det ble anlagt flere brakker i tilknytning til senderen, underjordiske bunkere, piggtrådgjerder og en vaktstue. Midt i området var det tre 60 meter høye sendermaster av tre. De var kledd med bord, slik at man kunne klatre opp inni dem. Utvendig var de malt med vekslende røde og hvite felter, og de var bardunert med kraftige vaiere. Mastene ble revet kort etter frigjøringen. Vaktstua, en vaske- og tørkebrakke og en wc-brakke ble solgt sommeren 1946. Når de andre brakkene ble revet, er usikkert. Lenge var betongfundamenter til mastene synlige i terrenget.

I 1950 kjøpte Oslo kommune nesten hele jordarealet til boligutbygging. Gårdens arealer gav plass for 2300 leiligheter da Tveita ble utbygd i 1960-årene, og området rundt gården er nå ikke til å kjenne igjen. Kommunen kjøpte gården i 2006; den brukes bl.a. til dagsenter for eldre, seniorsenter og fritidsklubb for ungdom. Tveten er et av de best bevarte gårdsanleggene i Aker og består av i alt åtte bygninger. Gården er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt.