https://oslobyleksikon.no/api.php?action=feedcontributions&user=Emotion&feedformat=atomOslo byleksikon - Brukerbidrag [nb]2024-03-28T17:34:49ZBrukerbidragMediaWiki 1.35.6https://oslobyleksikon.no/index.php?title=1._mai&diff=93881. mai2017-10-04T06:52:03Z<p>Emotion: </p>
<hr />
<div>Internasjonal demonstrasjonsdag for arbeiderbevegelsen. Dagen ble første gang feiret i Kristiania i 1890, da toget gikk fra Youngstorget via Torggata og Karl Johan til Stortinget, der kravet om 8-timersdag ble overlevert Stortingets presidentskap. Toget gikk deretter videre til Tullinløkka. 3600 deltok i toget. I 1913, da toget startet fra Ankertorget, var det anslagsvis 25 000 mennesker til stede på møtet for å høre talene. Dagen falt det året på Kristi himmelfartsdag, som var fridag. Først i 1947 ble 1. mai offentlig høytidsdag og lovfestet fridag. Kravet om 8-timersdag ble innfridd og lovfestet 1919. test tes test Arrangementene har i alle år vært spredd rundt i byen, med lokale møter og tog som siden har sluttet seg til hovedtoget. I tiden etter 1945 har som regel hovedarrangementet og hovedtalene blitt holdt på Youngstorget, og demonstrasjonstoget har startet og endt her. I de radikale 1970-årene var det en periode flere konkurrerende tog, men stort sett har det vært ett arrangement arrangert av LO i Oslo (tidl. Oslo Faglige Samorganisasjon). – Bilde, se [[Folkets hus]].<br />
<br />
== Referanser i denne artikkelen ==<br />
<br />
[[Folkets hus]]</div>Emotionhttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=1._mai&diff=93871. mai2017-10-04T06:51:39Z<p>Emotion: </p>
<hr />
<div>Internasjonal demonstrasjonsdag for arbeiderbevegelsen. Dagen ble første gang feiret i Kristiania i 1890, da toget gikk fra Youngstorget via Torggata og Karl Johan til Stortinget, der kravet om 8-timersdag ble overlevert Stortingets presidentskap. Toget gikk deretter videre til Tullinløkka. 3600 deltok i toget. I 1913, da toget startet fra Ankertorget, var det anslagsvis 25 000 mennesker til stede på møtet for å høre talene. Dagen falt det året på Kristi himmelfartsdag, som var fridag. Først i 1947 ble 1. mai offentlig høytidsdag og lovfestet fridag. Kravet om 8-timersdag ble innfridd og lovfestet 1919. test tes test<br />
<br />
<br />
<br />
Arrangementene har i alle år vært spredd rundt i byen, med lokale møter og tog som siden har sluttet seg til hovedtoget. I tiden etter 1945 har som regel hovedarrangementet og hovedtalene blitt holdt på Youngstorget, og demonstrasjonstoget har startet og endt her. I de radikale 1970-årene var det en periode flere konkurrerende tog, men stort sett har det vært ett arrangement arrangert av LO i Oslo (tidl. Oslo Faglige Samorganisasjon). – Bilde, se [[Folkets hus]].<br />
<br />
== Referanser i denne artikkelen ==<br />
<br />
[[Folkets hus]]</div>Emotionhttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Abbediengen_g%C3%A5rd&diff=9386Abbediengen gård2017-10-04T06:47:20Z<p>Emotion: </p>
<hr />
<div>Gnr. 30/42, Harbitzalleen 24. Gårdsnavnet (eg. Abbedens eng) skyldes at gården opprinnelig var klostergods under Hovedøya kloster; senere lå den under Bygdøy kongsgård. På 1700-tallet var gården tillagt stiftamtmennene. 1794 ble den solgt til Rudolph Petersen; kjøpmann Gottfred Harbitz var eier 1874–1916. Alleen opp til gården er oppkalt etter ham. I Harbitz’ tid var det fortsatt gårdsbruk med 8–10 kuer og hest. Gårdsdriften opphørte 1918, driftsbygningen ble senere revet og gården utparsellert. Våningshuset brant 1925; Edvard Munch, som da bodde på Ekely, har malt et bilde av brannen. Våningshuset ble deretter restaurert (ark. Arnstein Arneberg). Stabburet er ikke opprinnelig, det kan være tilflyttet fra Valdres i forbindelse med restaureringsarbeidene i 1920-årene. Foreningen Norden kjøpte eiendommen i 1978, og den er nå sete for foreningens norske avdeling.</div>Emotionhttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Abbediengen_g%C3%A5rd&diff=9385Abbediengen gård2017-10-04T06:04:11Z<p>Emotion: </p>
<hr />
<div>Gnr. 30/42, Harbitzalleen 24. Gårdsnavnet (eg. Abbedens eng) skyldes at gården opprinnelig var klostergods under Hovedøya kloster; senere lå den under Bygdøy kongsgård.<br />
<br />
<br />
<br />
På 1700-tallet var gården tillagt stiftamtmennene. 1794 ble den solgt til Rudolph Petersen; kjøpmann Gottfred Harbitz var eier 1874–1916. Alleen opp til gården er oppkalt etter ham. I Harbitz’ tid var det fortsatt gårdsbruk med 8–10 kuer og hest. Gårdsdriften opphørte 1918, driftsbygningen ble senere revet og gården utparsellert. Våningshuset brant 1925; Edvard Munch, som da bodde på Ekely, har malt et bilde av brannen. Våningshuset ble deretter restaurert (ark. Arnstein Arneberg). Stabburet er ikke opprinnelig, det kan være tilflyttet fra Valdres i forbindelse med restaureringsarbeidene i 1920-årene. Foreningen Norden kjøpte eiendommen i 1978, og den er nå sete for foreningens norske avdeling.</div>Emotionhttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Youngstorget&diff=9382Youngstorget2017-10-03T06:14:10Z<p>Emotion: </p>
<hr />
<div>Sentrum, bydel St. Hanshaugen, avgrenses av Pløens gate, Eva Kolstads gate, Møllergata, Youngs gate og Folketeaterkvartalet, krysses av Torggata. Navn 1951 etter kjøpmann Jørgen Young som eide området der torget ble anlagt 1846 (se [[Youngsløkken]]). Torget ble anlagt 1846, offisielt navn var 1852–1951 Nytorvet.<br />
<br />
Youngstorget var tenkt å skulle være et torg for landbruksprodukter, men lenge var det hovedsakelig et kutorg. Da den såkalte «Fjælebods-Trafiken» under [[Christianiamarkedet]] ble flyttet til Youngstorget fra Stortorvet i 1850-årene, ble torgtrafikken livligere. Fra 1860- til 1880-årene var det særlig innunder jul et hektisk og fargerikt handelsliv på torget. I 1880 ble gasslykten [[Fiat Lux!]] oppsatt på Youngstorget. I denne tiden var det mange restauranter ved torget. På et av hjørnene hadde en tysker, Petri, en kafe som ble kalt «Petri kirke». Under basarene ved Pløensbakken var det fire restauranter, og på torgets sørøstlige langside lå [[Basarhallene]] med ølhallen Bazarhallen under gatenivå. I 1930-årene ble Basarhall-komplekset revet for å gi plass til Folketeaterbygningen (se [[Folketeatret]]). I toppetasjen med panoramavinduer lå lenge det alkoholfrie bevertningsstedet Stratos, nå gjenåpnet som ordinær restaurant.<br />
<br />
I Folketeaterbygningen (Youngstorget 2) har Det norske Arbeiderparti kontorer, og Arbeiderbladet holdt til her 1934–88. Sammen med Landsorganisasjonens hovedkvarter Folkets hus på torgets nordøstside, bidrar dette til å gi torget preg av arbeiderbevegelsens «storstue». Her er det gjennom tidene holdt en rekke torgmøter og demonstrasjoner, og her holdes hver 1. mai LO Oslos hovedarrangement med taler fra arkaden under Møllergata. Foran Folkets Hus står Per Palle Storms skulptur Arbeiderbevegelsens pionerer (1955, avduket 1958). I gården Youngstorget 1 holder Youngstorget apotek (tidligere Rosenkrantz apotek, nå Apotek 1) til, og Fremskrittspartiet hadde kontorer her før det flyttet til Karl Johans gate. I Folketeaterbygningen hadde tidligere Erling Moe fisk & vilt A/S butikk fra 1935, først bare kjøtt, ett år senere fisk og fra 1946 også delikatesse. Den velrenommerte butikken ble lagt ned i 2009.<br />
<br />
På sørvestsiden av torget langs Eva Kolstads gate ligger Stensbakgården (Youngstorget 5) og Venstres hus (Møllergata 16). Stensbakgården, oppkalt etter Petter Stensbaks jernvareforretning, etablert 1896, som lå på hjørnet mot Torggata 1924–1996. Gården ble oppført i 1898 (ark. Kr. Rivertz). Den er blitt karakterisert som et forretningspalass med fargerik fasade i gul tegl og malt puss. I 1996 brant den; det ble besluttet å gjenreise den, men da man var godt i gang med gjenoppbyggingen, brant den på nytt, 29. januar 1997, og denne gangen ble den fullstendig utbrent. Byantikvaren anså gården for tapt, men gårdeieren valgte atter å gjenreise den med moderne interiører bak den gamle, rehabiliterte fasaden (ark. Eivind Eriksen). Jernvareforretningen Stensbak flyttet samtidig over gaten til Torggata 11.<br />
<br />
I 1990-årene gjennomgikk Youngstorget en opprustning og ble gjenåpnet som torg uten gjennomkjøring 1996 (ark. Bjørbekk & Lindheim). En kopi av en fontene som ble plassert på torget 1880 (flyttet fra Brannvakten ved Kirkeristen, der den hadde stått siden 1860), ble satt opp. Den gamle var blitt dumpet i sjøen utenfor Oslo havn 1942. Bakgrunnen for at man kunne få laget en kopi var at det står en identisk fontene på torget i Stavanger. Det ble videre satt ut benker, og det ble åpnet uteservering. Etter oppussingen av torget ble det satt opp et fredsmonument i form av en bauta, utført av Hagbart Solløs og med inskripsjonen «Fred – Solidaritet – Rettferdighet. Aldri mer Hiroshima». Folketeaterbygningen ble fredet i Kulturminneåret 2009.<br />
<br />
Youngstorget basar, også kalt Nytorvets basar, Youngstorget 6, kompleks av salgsboder oppført for Oslo kommune 1876–77 (ark. Jacob Nordan). Bygning i to etasjer mellom Youngstorget og Møllergata, med åpen fasade mot torget med rundbue båret av søyler, balustrade på toppen. Bak fasaden arkade foran salgsbodene. Restaurert 1995–96 etter en lang forfallsperiode og inneholder nå butikker, verksteder og bevertningssteder, deriblant det populære utestedet «Fyret». Arkaden i annen etasje fungerer som torgets talerstol. ØR<br />
<br />
== Referanser i denne artikkelen ==<br />
<br />
[[Basarhallene]], [[Christianiamarkedet]], [[Fiat Lux!]], [[Folketeatret]], [[Youngsløkken]]<br />
<br />
== Referanser til denne artikkelen ==<br />
<br />
[[Basarene]], [[Basarhallene]], [[Stortorvet]]</div>Emotionhttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Youngstorget&diff=9381Youngstorget2017-10-03T06:13:46Z<p>Emotion: </p>
<hr />
<div>Sentrum, bydel St. Hanshaugen, avgrenses av Pløens gate, Eva Kolstads gate, Møllergata, Youngs gate og Folketeaterkvartalet, krysses av Torggata. Navn 1951 etter kjøpmann Jørgen Young som eide området der torget ble anlagt 1846 (se [[Youngsløkken]]). Torget ble anlagt 1846, offisielt navn var 1852–1951 Nytorvet.<br />
<br />
Youngstorget var tenkt å skulle være et torg for landbruksprodukter, men lenge var det hovedsakelig et kutorg. Da den såkalte «Fjælebods-Trafiken» under [[Christianiamarkedet]] ble flyttet til Youngstorget fra Stortorvet i 1850-årene, ble torgtrafikken livligere. Fra 1860- til 1880-årene var det særlig innunder jul et hektisk og fargerikt handelsliv på torget. I 1880 ble gasslykten [[Fiat Lux!]] oppsatt på Youngstorget. I denne tiden var det mange restauranter ved torget. På et av hjørnene hadde en tysker, Petri, en kafe som ble kalt «Petri kirke». Under basarene ved Pløensbakken var det fire restauranter, og på torgets sørøstlige langside lå [[Basarhallene]] med ølhallen Bazarhallen under gatenivå. I 1930-årene ble Basarhall-komplekset revet for å gi plass til Folketeaterbygningen (se [[Folketeatret]]). I toppetasjen med panoramavinduer lå lenge det alkoholfrie bevertningsstedet Stratos, nå gjenåpnet som ordinær restaurant.<br />
<br />
<p><br />
<br />
I Folketeaterbygningen (Youngstorget 2) har Det norske Arbeiderparti kontorer, og Arbeiderbladet holdt til her 1934–88. Sammen med Landsorganisasjonens hovedkvarter Folkets hus på torgets nordøstside, bidrar dette til å gi torget preg av arbeiderbevegelsens «storstue». Her er det gjennom tidene holdt en rekke torgmøter og demonstrasjoner, og her holdes hver 1. mai LO Oslos hovedarrangement med taler fra arkaden under Møllergata. Foran Folkets Hus står Per Palle Storms skulptur Arbeiderbevegelsens pionerer (1955, avduket 1958). I gården Youngstorget 1 holder Youngstorget apotek (tidligere Rosenkrantz apotek, nå Apotek 1) til, og Fremskrittspartiet hadde kontorer her før det flyttet til Karl Johans gate. I Folketeaterbygningen hadde tidligere Erling Moe fisk & vilt A/S butikk fra 1935, først bare kjøtt, ett år senere fisk og fra 1946 også delikatesse. Den velrenommerte butikken ble lagt ned i 2009.<br />
<br />
</p><br />
<br />
På sørvestsiden av torget langs Eva Kolstads gate ligger Stensbakgården (Youngstorget 5) og Venstres hus (Møllergata 16). Stensbakgården, oppkalt etter Petter Stensbaks jernvareforretning, etablert 1896, som lå på hjørnet mot Torggata 1924–1996. Gården ble oppført i 1898 (ark. Kr. Rivertz). Den er blitt karakterisert som et forretningspalass med fargerik fasade i gul tegl og malt puss. I 1996 brant den; det ble besluttet å gjenreise den, men da man var godt i gang med gjenoppbyggingen, brant den på nytt, 29. januar 1997, og denne gangen ble den fullstendig utbrent. Byantikvaren anså gården for tapt, men gårdeieren valgte atter å gjenreise den med moderne interiører bak den gamle, rehabiliterte fasaden (ark. Eivind Eriksen). Jernvareforretningen Stensbak flyttet samtidig over gaten til Torggata 11.<br />
<br />
I 1990-årene gjennomgikk Youngstorget en opprustning og ble gjenåpnet som torg uten gjennomkjøring 1996 (ark. Bjørbekk & Lindheim). En kopi av en fontene som ble plassert på torget 1880 (flyttet fra Brannvakten ved Kirkeristen, der den hadde stått siden 1860), ble satt opp. Den gamle var blitt dumpet i sjøen utenfor Oslo havn 1942. Bakgrunnen for at man kunne få laget en kopi var at det står en identisk fontene på torget i Stavanger. Det ble videre satt ut benker, og det ble åpnet uteservering. Etter oppussingen av torget ble det satt opp et fredsmonument i form av en bauta, utført av Hagbart Solløs og med inskripsjonen «Fred – Solidaritet – Rettferdighet. Aldri mer Hiroshima». Folketeaterbygningen ble fredet i Kulturminneåret 2009.<br />
<br />
Youngstorget basar, også kalt Nytorvets basar, Youngstorget 6, kompleks av salgsboder oppført for Oslo kommune 1876–77 (ark. Jacob Nordan). Bygning i to etasjer mellom Youngstorget og Møllergata, med åpen fasade mot torget med rundbue båret av søyler, balustrade på toppen. Bak fasaden arkade foran salgsbodene. Restaurert 1995–96 etter en lang forfallsperiode og inneholder nå butikker, verksteder og bevertningssteder, deriblant det populære utestedet «Fyret». Arkaden i annen etasje fungerer som torgets talerstol. ØR<br />
<br />
== Referanser i denne artikkelen ==<br />
<br />
[[Basarhallene]], [[Christianiamarkedet]], [[Fiat Lux!]], [[Folketeatret]], [[Youngsløkken]]<br />
<br />
== Referanser til denne artikkelen ==<br />
<br />
[[Basarene]], [[Basarhallene]], [[Stortorvet]]</div>Emotionhttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=Youngstorget&diff=9380Youngstorget2017-10-03T06:13:17Z<p>Emotion: </p>
<hr />
<div>Sentrum, bydel St. Hanshaugen, avgrenses av Pløens gate, Eva Kolstads gate, Møllergata, Youngs gate og Folketeaterkvartalet, krysses av Torggata. Navn 1951 etter kjøpmann Jørgen Young som eide området der torget ble anlagt 1846 (se [[Youngsløkken]]). Torget ble anlagt 1846, offisielt navn var 1852–1951 Nytorvet.<br />
<br />
Youngstorget var tenkt å skulle være et torg for landbruksprodukter, men lenge var det hovedsakelig et kutorg. Da den såkalte «Fjælebods-Trafiken» under [[Christianiamarkedet]] ble flyttet til Youngstorget fra Stortorvet i 1850-årene, ble torgtrafikken livligere. Fra 1860- til 1880-årene var det særlig innunder jul et hektisk og fargerikt handelsliv på torget. I 1880 ble gasslykten [[Fiat Lux!]] oppsatt på Youngstorget. I denne tiden var det mange restauranter ved torget. På et av hjørnene hadde en tysker, Petri, en kafe som ble kalt «Petri kirke». Under basarene ved Pløensbakken var det fire restauranter, og på torgets sørøstlige langside lå [[Basarhallene]] med ølhallen Bazarhallen under gatenivå. I 1930-årene ble Basarhall-komplekset revet for å gi plass til Folketeaterbygningen (se [[Folketeatret]]). I toppetasjen med panoramavinduer lå lenge det alkoholfrie bevertningsstedet Stratos, nå gjenåpnet som ordinær restaurant.<br />
<br />
I Folketeaterbygningen (Youngstorget 2) har Det norske Arbeiderparti kontorer, og Arbeiderbladet holdt til her 1934–88. Sammen med Landsorganisasjonens hovedkvarter Folkets hus på torgets nordøstside, bidrar dette til å gi torget preg av arbeiderbevegelsens «storstue». Her er det gjennom tidene holdt en rekke torgmøter og demonstrasjoner, og her holdes hver 1. mai LO Oslos hovedarrangement med taler fra arkaden under Møllergata. Foran Folkets Hus står Per Palle Storms skulptur Arbeiderbevegelsens pionerer (1955, avduket 1958). I gården Youngstorget 1 holder Youngstorget apotek (tidligere Rosenkrantz apotek, nå Apotek 1) til, og Fremskrittspartiet hadde kontorer her før det flyttet til Karl Johans gate. I Folketeaterbygningen hadde tidligere Erling Moe fisk & vilt A/S butikk fra 1935, først bare kjøtt, ett år senere fisk og fra 1946 også delikatesse. Den velrenommerte butikken ble lagt ned i 2009.<br /><br />
<br />
På sørvestsiden av torget langs Eva Kolstads gate ligger Stensbakgården (Youngstorget 5) og Venstres hus (Møllergata 16). Stensbakgården, oppkalt etter Petter Stensbaks jernvareforretning, etablert 1896, som lå på hjørnet mot Torggata 1924–1996. Gården ble oppført i 1898 (ark. Kr. Rivertz). Den er blitt karakterisert som et forretningspalass med fargerik fasade i gul tegl og malt puss. I 1996 brant den; det ble besluttet å gjenreise den, men da man var godt i gang med gjenoppbyggingen, brant den på nytt, 29. januar 1997, og denne gangen ble den fullstendig utbrent. Byantikvaren anså gården for tapt, men gårdeieren valgte atter å gjenreise den med moderne interiører bak den gamle, rehabiliterte fasaden (ark. Eivind Eriksen). Jernvareforretningen Stensbak flyttet samtidig over gaten til Torggata 11.<br />
<br />
I 1990-årene gjennomgikk Youngstorget en opprustning og ble gjenåpnet som torg uten gjennomkjøring 1996 (ark. Bjørbekk & Lindheim). En kopi av en fontene som ble plassert på torget 1880 (flyttet fra Brannvakten ved Kirkeristen, der den hadde stått siden 1860), ble satt opp. Den gamle var blitt dumpet i sjøen utenfor Oslo havn 1942. Bakgrunnen for at man kunne få laget en kopi var at det står en identisk fontene på torget i Stavanger. Det ble videre satt ut benker, og det ble åpnet uteservering. Etter oppussingen av torget ble det satt opp et fredsmonument i form av en bauta, utført av Hagbart Solløs og med inskripsjonen «Fred – Solidaritet – Rettferdighet. Aldri mer Hiroshima». Folketeaterbygningen ble fredet i Kulturminneåret 2009.<br />
<br />
Youngstorget basar, også kalt Nytorvets basar, Youngstorget 6, kompleks av salgsboder oppført for Oslo kommune 1876–77 (ark. Jacob Nordan). Bygning i to etasjer mellom Youngstorget og Møllergata, med åpen fasade mot torget med rundbue båret av søyler, balustrade på toppen. Bak fasaden arkade foran salgsbodene. Restaurert 1995–96 etter en lang forfallsperiode og inneholder nå butikker, verksteder og bevertningssteder, deriblant det populære utestedet «Fyret». Arkaden i annen etasje fungerer som torgets talerstol. ØR<br />
<br />
== Referanser i denne artikkelen ==<br />
<br />
[[Basarhallene]], [[Christianiamarkedet]], [[Fiat Lux!]], [[Folketeatret]], [[Youngsløkken]]<br />
<br />
== Referanser til denne artikkelen ==<br />
<br />
[[Basarene]], [[Basarhallene]], [[Stortorvet]]</div>Emotionhttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=%C3%98ysteins_plass&diff=9379Øysteins plass2017-09-25T10:11:39Z<p>Emotion: Created page with "Lille Tøyen, bydel Grünerløkka, plass nordøst for Ansgar Sørlies vei. Oppkalt 1924 etter kong Øystein Magnusson (1089–1122). – Se Lille Tøyen hageby. == Referan..."</p>
<hr />
<div>Lille Tøyen, bydel Grünerløkka, plass nordøst for Ansgar Sørlies vei. Oppkalt 1924 etter kong Øystein Magnusson (1089–1122). – Se [[Lille Tøyen]] hageby.<br />
<br />
== Referanser i denne artikkelen ==<br />
<br />
[[Lille Tøyen]]</div>Emotionhttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=%C3%98yafestivalen&diff=9378Øyafestivalen2017-09-25T10:11:38Z<p>Emotion: Created page with "Musikkfestival som siden 2001 er arrangert i Middelalderparken i Gamlebyen, som regel rundt andre helgen i august. Festivalen er særlig kjent for å presentere nye, norske ar..."</p>
<hr />
<div>Musikkfestival som siden 2001 er arrangert i Middelalderparken i Gamlebyen, som regel rundt andre helgen i august. Festivalen er særlig kjent for å presentere nye, norske artister, men har også utenlandske trekkplastre. Festivalen er også kjent for sin allsidighet – her er det rock, pop, jazz og andre musikkformer i skjønn forening.<br />
<br />
I tillegg til musikken er Øyafestivalen blitt et samlingssted for ungdom der det sosiale er vel så viktig som det musikalske. Festivalen satser på en høy miljøprofil og har et nært samarbeid med miljøbevegelsen når det gjelder resirkulering og søppelhåndtering. Festivalen er også kjent for å servere økologisk mat.<br />
<br />
Festivalen oppstod etter et samarbeid mellom flere musikksteder i Oslo, deriblant [[So What!]] og [[Last Train]]. <br />
<br />
Navnet kommer av at festivalen fra 1999 ble arrangert på Kalvøya i Bærum. I 2001 flyttet festivalen til Middelalderparken, men beholdt navnet. Den tradisjonsrike Kalvøyafestivalen i Bærum ble arrangert 1971–99.<br />
<br />
== Referanser i denne artikkelen ==<br />
<br />
[[Last Train]], [[So What!]]<br />
<br />
== Referanser til denne artikkelen ==<br />
<br />
[[Last Train]], [[So What!]]</div>Emotionhttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=%C3%98ya&diff=9377Øya2017-09-25T10:11:38Z<p>Emotion: Created page with "Navn på den ytterste utfyllingen på Bjørvikautstikkeren, del av Nyland. Her lå tidligere bygningen til Oslo losse- og lastekontor. Ved byggingen av Operaen og Bjørvik..."</p>
<hr />
<div>Navn på den ytterste utfyllingen på Bjørvikautstikkeren, del av [[Nyland]]. Her lå tidligere bygningen til Oslo losse- og lastekontor. Ved byggingen av Operaen og Bjørvikatunnelen ble utfyllingen skilt fra fastlandet, men sammenføyd 2010 med en ny molo.<br />
<br />
== Referanser i denne artikkelen ==<br />
<br />
[[Nyland]], [[Nyland dppage2]]</div>Emotionhttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=%C3%98vrefoss&diff=9376Øvrefoss2017-09-25T10:11:37Z<p>Emotion: Created page with "Grünerløkka, bydel Grünerløkka, fra Steenstrups gate til krysset Sannergata/Thorvald Meyers gate. Navn 1901 etter gården Øvre Foss. Øvrefoss var en av Grünerløkkas me..."</p>
<hr />
<div>Grünerløkka, bydel Grünerløkka, fra Steenstrups gate til krysset Sannergata/Thorvald Meyers gate. Navn 1901 etter gården Øvre Foss. Øvrefoss var en av Grünerløkkas mer «fasjonable» gater, dette sees f.eks. ved at fasadene på de gamle leiegårdene som fortsatt står, er mer forseggjort enn det som er vanlig i strøket. – 9. Leiegård fra 1993 med 25 leiligheter (ark. Rosland Arkitektkontor v/ Øistein Mangset). – 10. [[Foss Jernstøperi]] hadde denne gården 1895–1937, også naboeiendommene nr. 6 og 8.<br />
<br />
== Referanser i denne artikkelen ==<br />
<br />
[[Foss Jernstøperi]]</div>Emotionhttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=%C3%98vre_Slottsgate&diff=9375Øvre Slottsgate2017-09-25T10:11:37Z<p>Emotion: Created page with "Sentrum, fra Rådhusgata til Grensen, opprinnelig kalt Raadhus Gade, nåværende navn fra ca. 1750. Gaten førte tidligere fra Myntgata forbi byens første rådhus og nordover..."</p>
<hr />
<div>Sentrum, fra Rådhusgata til Grensen, opprinnelig kalt Raadhus Gade, nåværende navn fra ca. 1750. Gaten førte tidligere fra Myntgata forbi byens første rådhus og nordover til Vollene, etter at Vollene var revet, ble den videreført over Kirkestrædet (nåværende Karl Johans gate), men brutt gjennom til Grensen først i 1861. I 1892 ble Rådhusgata 30b oppført over gateløpet mot Myntgata. Strekningen Prinsens gate–Karl Johans gate regulert som gågate 1971, senere ført videre til Grensen.<br />
<br />
Bygninger m.m.: 3. Tidligere [[Oslo Sparebank]]s hovedkontor, deretter ekspedisjonsbygning for Sparebanken NOR, nå tilholdssted for [[DnB NOR]] Kapitalforvaltning. Bygningen er oppført i grå granitt 1899–1901 (ark. Henrik Nissen). En tidligere bankbygningen fra 1854 (ark. Peter Høier Holtermann), ble revet i forbindelse med oppføringen av nybygget. Tilbygg 1921–23 (ark. Henrik Nissen d.y.). Godt bevarte monumentale interiører. – 4. Femetasjes forretningsgård fra 1897 (ark. H. Schütte-Berg). Rullegardinfabrikken NOR var her i mange år, denne og andre rullegardinfabrikker produserte blendingsgardiner under den annen verdenskrig, en innbringende geskjeft. Gården rehabilitert 1972. – 5. Forretningsgård fra 1898, bygd for C. H. Bernau, eier av Rosenborg Bryggeri (ark. H. Schütte-Berg). Det ble innredet ølhall i første etasje og hotell i de øvrige etasjene, det første Bristol Hotel. Hotelldriften ble ingen suksess, og Bernau solgte gården etter kort tid, men ølhallen fortsatte i mange år. – 6. Damm-gården, en gammel bygning overtatt av Niels Wilhelm Damm 1846, brant 1876. Nytt treetasjes hus stod ferdig 1877 (ark. Ove Ekman), bokhandel og forlagshus (N. W. [[DnB NOR]]) ble drevet i gården til 1972. Pga. en gatenivåsenkning i 1897 ble det laget en utvendig tosidig trapp med nybarokt smijernsgelender foran inngangen til bokladen (ark. P. Lowzow). Renovert 1996. – 7, 8 og 11. Forretningspalasser oppført 1896–98 (ark. Ivar Cock). Nr. 8 oppført for grosserer Wilhelm Jordan sammen med Nedre Slottsgate 9. Mellom gårdene ble Slottspassasjen etablert 1985 som en innvendig butikkgate. Nr. 11 ominnredet for Haandværkernes Sparekasse 1924 (ark. Olaf Lilloe). – 9. Tilbygg til [[Athenæum]] (Akersgata 18), oppført 1885; skulptur i nisje på fasaden. Norsk Undertøimagasin har holdt til her siden 1908. – 10. Treetasjes murgård oppført 1876 (ark. byggmester J. F. Maurer) for konditor Heinrich Baumann. Konditoriet stengte rundt år 1900. En av Baumanns lærlinger, Hans Halvorsen, etablerte senere Halvorsens Conditori. Leieboer i annen etasje var i en årrekke arkitekt Harald Olsen. Fra 1911 og i mange år fremover hadde Grøndahls Flygel- og Pianolager utsalg (og senere produksjon) her. – 11. Fireetasjes forretningsgård fra 1895 med staselig, eklektisk fasadedekor (ark. Olaf Lilloe og Ivar Cock). Her holdt Silkehuset, en av byens fineste kjoleforretninger, til 1897–1974. Firmaet, som var grunnlagt av direktør Rolf Halvorsen, startet som spesialforretning i silkestoff, men utvidet til etter hvert å ha andre stoffer, konfeksjon, modellavdeling, pelsavdeling og systue med 50 syersker og skreddere for drakter og kåper. – 12. «Thunegården», hjørnegård ved Karl Johans gate med brutt hjørne og tårn, oppført 1860, ombygd 1874 (ark. Ove Ekman) av gullsmed Nilius M. Thune. Firmaet N. M. Thune opphørte 1982, men navnet er bevart i dagens butikk. [[Grøndahl & Søn]] hadde fra 1935 sin bokhandel her i ca. 40 år. I annen etasje ble Promenadecaféen åpnet 1903, fra 1981 restauranten Mamma Rosa. Freia-reklamen på taket var byens første lysreklame og ble satt opp 1911, den er senere fornyet flere ganger. – 14. «Halléngården», hjørnegård ved Karl Johans gate med brutt hjørne og tårn, oppført 1875 (ark. Fr. Gerhardz). Den ble i 1892 kjøpt av Brødrene [[Hallén]], som innredet hanskeforretning i første etasje. Forretningen ble utvidet og ominnredet flere ganger frem til 1920, og ble ansett som en av de største i sitt slag i Norden. Den ble nedlagt 1989 og omgjort til bevertningsstedet «3 brødre». Både gårdens fasader og butikkinteriøret (ark. Carl Michaelen) er fredet; det består av bl.a. mønstrede fliser, rikt profilerte disker og hyller, malt glasstak og malerier av O. C. Torkelsen. – 16. Her ligger bl.a. den populære restauranten Brasserie France. – 17. Forretningsgård oppført 1931 (ark. Lars Backer og F. S. Platou) som tilbygg til nr. 21. – 18.–20. Køkeritz-Væveriets gamle gård, 1862 og 1865 slått sammen til en gård (ark. Harald H. Lenschow og Chr. Grosch). Dagbladet holdt til her fra grunnleggelsen 1869 til 1890, senere eid av Det Mallingske Bogtrykkeri, ombygd 1938 (ark. Andreas Nygaard). – 21. [[Horngården]] (også med adresse Karl Johans gate 18b-c). – 23. Bøndernes Bank. Gården opprinnelig fra midten av 1800-tallet (Bruns Bageri), ombygd for banken 1918 (ark. Bredo Berntsen), ny ombygning av ekspedisjonslokalet 1966. Her ble landets første Mødrehygienekontor åpnet 1924 av Katti Anker Møller. Forlaget [[Horngården]] ble etablert her (som en bokhandel) i 1872. – 25. Fabritiusgården, tre etasjes bygård oppført 1854 (ark. antakelig Johan Nebelong) for bokbinder J. Chr. Hoppe. W. C. [[Fabritius & Sønner]]s trykkeribedrift holdt til her fra gården var ny og i ca. 130 år. Fabritius overtok gården 1866. En tid holdt Egertorget postkontor til her. – 29. Industribygning oppført 1889 (ark. Christian Reuter), har huset en rekke grafiske bedrifter. Dagbladet holdt til her 1890–1900.<br />
<br />
== Referanser i denne artikkelen ==<br />
<br />
[[Athenæum]], [[DnB NOR]], [[Fabritius & Sønner]], [[Grøndahl & Søn]], [[Hallén]], [[Horngården]], [[Oslo Sparebank]]</div>Emotionhttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=%C3%98vre_Prinsdals_vei&diff=9374Øvre Prinsdals vei2017-09-25T10:11:36Z<p>Emotion: Created page with "Hauketo–Prinsdal, bydel Søndre Nordstrand, fra Nedre Prinsdals vei sørover til bygrensen mot Oppegård, der den fortsetter som gangveien Gamle Kongevei. Navn 1956 etter g..."</p>
<hr />
<div>Hauketo–Prinsdal, bydel Søndre Nordstrand, fra Nedre Prinsdals vei sørover til bygrensen mot Oppegård, der den fortsetter som gangveien Gamle Kongevei. Navn 1956 etter gården Øvre [[Prinsdal]] som ligger til veien. – 1. [[Hauketo]] gård. – 52. [[Hauketo]] skole. – 54. [[Prinsdal]] skole.<br />
<br />
== Referanser i denne artikkelen ==<br />
<br />
[[Hauketo]], [[Hauketo dppage2]], [[Hauketo dppage3]], [[Hauketo skole]], [[Prinsdal]], [[Prinsdal dppage2]], [[Prinsdal skole]]</div>Emotionhttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=%C3%98vre_Lunden&diff=9373Øvre Lunden2017-09-25T10:11:35Z<p>Emotion: Created page with "Linderud, bydel Bjerke, blindvei sør- og østover fra Økernveiens slutt. Oppkalt 1965 etter Lunden kloster. – 3–5. Lunden kloster. == Referanser i denne artikkelen..."</p>
<hr />
<div>Linderud, bydel Bjerke, blindvei sør- og østover fra Økernveiens slutt. Oppkalt 1965 etter Lunden kloster. – 3–5. [[Lunden kloster]].<br />
<br />
== Referanser i denne artikkelen ==<br />
<br />
[[Lunden kloster]]</div>Emotionhttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=%C3%98stre_strete&diff=9372Østre strete2017-09-25T10:11:34Z<p>Emotion: Created page with "Viktig gateløp i middelalderens Oslo. Det ledet fra Kongsgården på Øra i sør og opp til Sankt Hallvardkatedralen i nord. Muligens ble strekningen fra Geitabru/Clemensalme..."</p>
<hr />
<div>Viktig gateløp i middelalderens Oslo. Det ledet fra Kongsgården på Øra i sør og opp til Sankt Hallvardkatedralen i nord. Muligens ble strekningen fra Geitabru/Clemensalmenningen og ned til Kongsgården kalt for Eyrastrete og også Søndre strete. Det egentlige Østre strete blir i så fall strekningen fra Clemensalmenningen og opp til Sankt Hallvardkatedralen. Arkeologisk er gateløpet bare sporet indirekte i form av utgravde kirkegårdsmurer, som må ha ligget ut mot stretet, ved Clemenskirken og Sankt Hallvardkatedralen. Deler av Østre strete synes fortsatt bevart i dagens gatenett, nemlig i Saxegaardsgata, for enden av Kanslergata og mellom St. Halvards gate 1 og 23. Etter alt å dømme kan stretet også sees på gamle kart i form av tomtegrenser og veier.<br />
<br />
== Referanser til denne artikkelen ==<br />
<br />
[[Strete]]</div>Emotionhttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=%C3%98stre_krematorium&diff=9371Østre krematorium2017-09-25T10:11:34Z<p>Emotion: Created page with "Tvetenveien 7, på Østre gravlund, i drift 1961–2009. Prosjektering ble igangsatt 1951 av byarkitekten, byggeløyve gitt 1957. Før byggingen kunne igangsettes, måtte jord..."</p>
<hr />
<div>Tvetenveien 7, på Østre gravlund, i drift 1961–2009. Prosjektering ble igangsatt 1951 av byarkitekten, byggeløyve gitt 1957. Før byggingen kunne igangsettes, måtte jord og benrester fjernes fra to frikvartaler, sist brukt 1910 og 1913. Innviet 1961 av biskop Johannes Smemo. Krematoriet består av Store og Lille kapell. I store kapell er utsmykkingen Oppstandelsen, ved Sigurd Winge. Lille kapell har mosaikkarbeidet Såmannen ved Kåre Jonsborg.<br />
<br />
Krematoriet ble nedlagt 2009 og funksjonene overført til [[Alfaset krematorium]]. I alt var det da foretatt om lag 110 000 kremasjoner her. Gravkapellene er fortsatt i vanlig bruk.<br />
<br />
== Referanser i denne artikkelen ==<br />
<br />
[[Alfaset krematorium]]<br />
<br />
== Referanser til denne artikkelen ==<br />
<br />
[[Krematorier]]</div>Emotionhttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=%C3%98stre_gravlund&diff=9370Østre gravlund2017-09-25T10:11:33Z<p>Emotion: Created page with "Tvetenveien 7; areal 140 daa, innviet 1895. Eiendommen Helsfyr på ca. 21 daa ble innkjøpt til kirkegård 1892. Gravlunden er utvidet en rekke ganger, særlig i 1920- og 1930..."</p>
<hr />
<div>Tvetenveien 7; areal 140 daa, innviet 1895. Eiendommen Helsfyr på ca. 21 daa ble innkjøpt til kirkegård 1892. Gravlunden er utvidet en rekke ganger, særlig i 1920- og 1930-årene da den fikk en usedvanlig rik og allsidig vegetasjon. Urnelunden anlagt 1936. Kapell oppført 1894. Ved ominnredning i 1935–36 ble taket hvelvet og bygningen utvidet med apsis. 1946 ble fondveggen dekorert med freskomalerier av Hermann Willoch. Kapellet ble revet 1961, men det store klokketårnet ble bevart og et nytt kapell bygget Ny driftsbygning oppført 2000. I gravlundens midtakse står bronsestatuen Liggende kvinne utført av Ulfert Janssen 1941.<br />
<br />
1912 ble 10,5 daa av gravlunden overlatt Det Mosaiske Trossamfunds gravlund, se [[Helsfyr gravlund]].<br />
<br />
== Referanser i denne artikkelen ==<br />
<br />
[[Helsfyr gravlund]]<br />
<br />
== Referanser til denne artikkelen ==<br />
<br />
[[Kirkegårder og gravlunder]], [[Tvetenveien]]</div>Emotionhttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=%C3%98stre_Elvebakke&diff=9369Østre Elvebakke2017-09-25T10:11:33Z<p>Emotion: Created page with "Sentrum, bydel Grünerløkka, fra Hausmanns gate til gangvei ved Akerselva (se Vestre Elvebakke). Navn fra 1864. – 2. Elvebakken videregående skole. – 4. Her lå..."</p>
<hr />
<div>Sentrum, bydel Grünerløkka, fra Hausmanns gate til gangvei ved Akerselva (se [[Vestre Elvebakke]]). Navn fra 1864. – 2. [[Elvebakken videregående skole]]. – 4. Her lå den jødiske synagogen fra 1903 til 1917, før den flyttet til Bergstien. – 5–7. Del av Norsk Design- og arkitektursenter, se [[Elvebakken videregående skole]]gate 16.<br />
<br />
== Referanser i denne artikkelen ==<br />
<br />
[[Elvebakken videregående skole]], [[Hausmanns gate]], [[Vestre Elvebakke]]</div>Emotionhttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=%C3%98stre_Aker_vei&diff=9368Østre Aker vei2017-09-25T10:11:32Z<p>Emotion: Created page with "Groruddalen, bydel Bjerke, Grorud og Stovner, fra Økernkrysset gjennom industriområdene i bunnen av Groruddalen til Djupdalsveien ved Lørenskog, Rv. 163. En av hovedveiene..."</p>
<hr />
<div>Groruddalen, bydel Bjerke, Grorud og Stovner, fra Økernkrysset gjennom industriområdene i bunnen av Groruddalen til Djupdalsveien ved Lørenskog, Rv. 163. En av hovedveiene i Groruddalen med et stort antall næringsbygg. Navnet vedtatt 1968.<br />
<br />
Bygninger m.m.: 20. Statens lånekasse for utdanning. – 31. [[Teknologisk Institutt]]. – 33. Kontorbygning, tidligere hovedkontor for Alcatel STK, det tidligere [[Standard Telefon og Kabelfabrik]]. Fabrikkanlegget er oppført i flere etapper, administrasjonsbygget i naturbetong, oppført 1968 (ark. E. Viksjø), er utsmykket med betongrelieffer av Odd Tandberg. Ombygd og innredet som hotell 2008. – 45. Nordre [[Hovin]] gård. – 50. Oslo Trafikkstasjon (tidl. Biltilsynet Oslo), offisielt navn Statens Vegvesen Risløkka Trafikkstasjon, anlegget tatt i bruk 1975. – 90. [[Siemens]] AS, hovedbygning oppført 1969 (ark. Odd Nansen). – 243. [[Grorud Jernvarefabrik]]. – 310. [[Smedstua]].<br />
<br />
== Referanser i denne artikkelen ==<br />
<br />
[[Grorud Jernvarefabrik]], [[Hovin]], [[Hovin dppage2]], [[Siemens]], [[Smedstua]], [[Smedstua dppage2]], [[Smedstua dppage3]], [[Smedstua dppage4]], [[Standard Telefon og Kabelfabrik]], [[Teknologisk Institutt]]</div>Emotionhttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=%C3%98stre_Aker_presteg%C3%A5rd&diff=9367Østre Aker prestegård2017-09-25T10:11:31Z<p>Emotion: Created page with "Gnr. 131/2, Ulvenveien 112, ble fradelt Ulven i forbindelse med byggingen av kirken i 1850-årene. Våningshuset av pusset tegl er fra 1855, og er identisk med våningshuset p..."</p>
<hr />
<div>Gnr. 131/2, Ulvenveien 112, ble fradelt Ulven i forbindelse med byggingen av kirken i 1850-årene. Våningshuset av pusset tegl er fra 1855, og er identisk med våningshuset på Malerhaugen gård. Begge er tidlige eksempler på sveitserstil. Stabburet er også fra 1855, mens driftsbygningen er av nyere dato. Drengestue oppført tidlig på 1800-tallet.<br />
<br />
== Referanser til denne artikkelen ==<br />
<br />
[[Ulvenveien]]</div>Emotionhttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=%C3%98stre_Aker_kirkeg%C3%A5rd&diff=9366Østre Aker kirkegård2017-09-25T10:11:31Z<p>Emotion: Created page with "Ulvenveien 114. Areal 140 daa. Innviet 1860. 1855 ble ca. 20 daa av gården Ulven innkjøpt av Aker kommune til kirketomt og kirkegård. Kirkegården er utvidet flere ganger...."</p>
<hr />
<div>Ulvenveien 114. Areal 140 daa. Innviet 1860. 1855 ble ca. 20 daa av gården Ulven innkjøpt av Aker kommune til kirketomt og kirkegård. Kirkegården er utvidet flere ganger. 1936 ble 91 daa av Nordre Fjellhus gård tillagt arealet, og 1965 ble kirkegården utvidet med 88 daa. Begge disse arealene er senere redusert ved anleggelse av nye veitraseer. 1970 ble Minnelunden ved Østre Aker kirke anlagt med Marie Vigelands skulptur Hvilende kvinne som fellesmonument. Driftsbygningen oppført 1953, utvidet 1971.<br />
<br />
== Referanser til denne artikkelen ==<br />
<br />
[[Ulvenveien]]</div>Emotionhttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=%C3%98stre_Aker_kirke&diff=9365Østre Aker kirke2017-09-25T10:11:30Z<p>Emotion: Created page with "Ulvenveien 110, ligger vakkert til på en høyde mellom motorveiene Ulvensplitten og E 6 på Ulven. Med den vakre kirkegården med store løvtrær ligger kirken og prestegå..."</p>
<hr />
<div>Ulvenveien 110, ligger vakkert til på en høyde mellom motorveiene Ulvensplitten og E 6 på Ulven. Med den vakre kirkegården med store løvtrær ligger kirken og prestegården som en fredet plett blant boligblokker, industribygg og trafikksystemet i området. Kirken har stor likhet med Vestre Aker kirke og kan sees i vid omkrets.<br />
<br />
Grunnsteinen til kirken ble nedlagt 22. juli 1857 av ordfører Adolf Bredo Stabell. Det ble ikke tilkalt noen arkitekt – man nøyde seg med å overlate til byggmestrene å oppføre kirken mest mulig lik kirken på Ullevål (Vestre Aker), som var tegnet av H. Ernst Schirmer. Det var murmesterbrødrene Carl, Ferdinand og Albert Unger som bygde kirken. Den ble bygd av teglstein som en treskipet langkirke i tidens nygotiske stil. Med sine ca. 800 sitteplasser skulle den etter planen bli noe av en storkirke (i dag er det kun ca. 500). Midtpartiet ble bygd slik at kirken senere eventuelt kunne utvides til korskirke. Kirkens hvelv bæres av åtte søyler av grorudgranitt hugget som monolitter. <br />
<br />
Østre Aker kirke ble innviet 5. september 1860 av biskop J. L. Arup i nærvær av prins Oscar. Kirken var så kald om vinteren av folk skydde den; den hadde bare to store vedovner foran i kirken. Først i 1925 ble det lagt inn elektrisk strøm, og i 1928 fikk de lysekroner i kirken. Det ble også utført betydelige oppussings- og utsmykkingsarbeider i Østre Aker kirke.<br />
<br />
Opprinnelig altertavle ved Christen Brun; etter ombygging, fullført 1935, erstattet av korsfestelsesgruppe utskåret i tre av Thorleif Sohlberg; over gruppen glassmaleri tegnet av Frøydis Haavardsholm. Bernhard Greve har utført vinduer i bonet og brunt antikkglass innsatt i blysprosser. Helge Thiis utformet planene for den nye utsmykkingen, interiøret for øvrig omformet etter arkitekt Georg Greves forslag. Arbeidet var ferdig til kirkens 75-årsjubileum i 1935. Orgel med 45 stemmer (J. H. Jørgensen, 1876). <br />
<br />
Kirken har tre klokker. Den største har inskripsjonene Støbe aar efter Christi fødsel 1859 af O. Olsen paa Nauen ved Tønsberg, Lover Herren, paakalder hans navn, kundgjør hans store gjerninger, Salme 105,1 og Naa hid du kalder os fra verdens larm og møie hans røst da minde os som throner i det høie. Vi gaae med troe i haab og kjærlighed og tage med os hjem det bedste Herrens fred. Den mellomste har samme inskripsjon som den minste klokken i [[Vestre Aker kirke]], et dikt av Andreas Munch.<br />
<br />
I 1954 gav Kirkedepartementet samtykke til at det ble oppført et tilbygg til Østre Aker kirke i samsvar med forslag og tegninger utarbeidet av byarkitekten i Oslo. Kapellet ble innviet 28. februar 1958 av biskop Johannes Smemo.<br />
<br />
== Referanser i denne artikkelen ==<br />
<br />
[[Vestre Aker kirke]]<br />
<br />
== Referanser til denne artikkelen ==<br />
<br />
[[Ulven dppage2]], [[Ulvenveien]]</div>Emotionhttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=%C3%98stmarkveien&diff=9364Østmarkveien2017-09-25T10:11:30Z<p>Emotion: Created page with "Oppsal, bydel Østensjø, fra krysset Vetlandsveien/Haakon Tveters vei til Hellerudveien. Veien fortsatte opprinnelig videre som gangvei inn i Østmarka. Navnet vedtatt 1938...."</p>
<hr />
<div>Oppsal, bydel Østensjø, fra krysset Vetlandsveien/Haakon Tveters vei til Hellerudveien. Veien fortsatte opprinnelig videre som gangvei inn i Østmarka. Navnet vedtatt 1938. – 90. [[Beverlia]]. – 62–88 og 92–102 OBOS-borettslaget Beverlia, småhus i rekker, fullført 1986–88, se [[Oppsal]].<br />
<br />
== Referanser i denne artikkelen ==<br />
<br />
[[Beverlia]], [[Oppsal]], [[Oppsal dppage2]]</div>Emotionhttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=%C3%98stmarkseteren&diff=9363Østmarkseteren2017-09-25T10:11:29Z<p>Emotion: Created page with "Sarabråtveien, reist 1926 som serverings- og utfartssted ved Ulsrudvannet i Østmarka; brant ned 1927, gjenreist 1928 (ark. Thorvald Astrup). Under okkupasjonen bygde tyskern..."</p>
<hr />
<div>Sarabråtveien, reist 1926 som serverings- og utfartssted ved Ulsrudvannet i Østmarka; brant ned 1927, gjenreist 1928 (ark. Thorvald Astrup). Under okkupasjonen bygde tyskerne et større bunkeranlegg i fjellet under Østmarkseteren. Bunkeren ligger 20 m ned i fjellet og rommer en 70 m lang bygning i to etasjer. Stedet ble drevet som kafeteria for turgjengere til slutten av 1960-årene; drives nå som restaurant og selskapslokaler.<br />
<br />
== Referanser til denne artikkelen ==<br />
<br />
[[Sarabråtveien]]</div>Emotionhttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=%C3%98stmarka_skole&diff=9362Østmarka skole2017-09-25T10:11:29Z<p>Emotion: Created page with "John G. Mattesons vei 13, adventistenes barne- og ungdomsskole (1–10), stiftet 1924. Skolen het tidligere Iladalen skole og hadde adresse Kingos gate 1. Flyttet til nybygg (..."</p>
<hr />
<div>John G. Mattesons vei 13, adventistenes barne- og ungdomsskole (1–10), stiftet 1924. Skolen het tidligere Iladalen skole og hadde adresse Kingos gate 1. Flyttet til nybygg (ark. Harry Gaarder) i nåværende lokaler i 1981 og skolen byttet da navn. Privat skole med statsstøtte drevet av Adventistene. Skolen er del av Adventistenes utdanningssystem med skoler i svært mange land i verden. Skoleåret 2008/09 hadde skolen 84 elever.<br />
<br />
== Referanser til denne artikkelen ==<br />
<br />
[[Adventistene]], [[John G. Mattesons vei]]</div>Emotionhttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=%C3%98stmarka&diff=9361Østmarka2017-09-25T10:11:29Z<p>Emotion: Created page with "Del av Oslomarka, avgrenses i nord og vest av bebyggelen i Groruddalen og Østensjø og strekker seg i øst til Rælingen og Øyeren, i sør til Enebakkveien. Østmarka ligger..."</p>
<hr />
<div>Del av Oslomarka, avgrenses i nord og vest av bebyggelen i Groruddalen og Østensjø og strekker seg i øst til Rælingen og Øyeren, i sør til Enebakkveien. Østmarka ligger i kommunene Oslo, Lørenskog, Rælingen, Enebakk og Ski. 256 km2, herav ca. 40 km2 i Oslo. Østmarka hører til et grunnfjellsområde, noe som gir landskap og vegetasjon en annen karakter enn resten av Oslomarka. I vest og sør er jordbunnen skrinn, med mye fjell i dagen og sparsom vegetasjon. Dalsenkningene er nord–sørgående. Landskapet er kupert og vekslende.<br />
<br />
Oslo kommune eier 30 000 daa i Oslo vest for Elvåga og 34 000 daa av Rausjømarka i Enebakk. Rausjøskogene kjøpte Oslo i 1965. Losby Bruk eier 44 000 daa.<br />
<br />
Høyeste punkt i Østmarka er Barlindåsen i Rælingen, 397 moh. I Oslo er Puttåsen nord i Østmarka høyest, 363 moh.<br />
<br />
I 1856 kjøpte konsul Thomas Heftye [[Sarabråten]] ved Nøklevann. Dette området utviklet seg til et sentrum for friluftslivet i Østmarka. Christiania Skiklub sørget for merking av løyper i Østmarka de første 30 år etter 1900. Utbyggingen av forstadsbanene i 1920-årene førte med seg stor økning i trafikken til Østmarka. I dag er Østmarka lett tilgjengelig fra alle kanter. Populære serveringssteder er Mariholtet, Sandbakken, Østmarkkapellet og Vangen.<br />
<br />
Navnet Østmarka skal først ha vært brukt av en lærer og kaptein Skau i 1914.<br />
<br />
== Referanser i denne artikkelen ==<br />
<br />
[[Sarabråten]]</div>Emotionhttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=%C3%98stlandske_Naturvernforening&diff=9359Østlandske Naturvernforening2017-09-25T10:11:28Z<p>Emotion: Created page with "Grunnlagt 1914, se Lokalavisene Oslo ASsus. == Referanser i denne artikkelen == Lokalavisene Oslo AS"</p>
<hr />
<div>Grunnlagt 1914, se [[Lokalavisene Oslo AS]]sus.<br />
<br />
== Referanser i denne artikkelen ==<br />
<br />
[[Lokalavisene Oslo AS]]</div>Emotionhttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=%C3%98stkantavisa&diff=9358Østkantavisa2017-09-25T10:11:28Z<p>Emotion: Created page with "Lokalavis for bydelene Gamle Oslo, Grünerløkka og Sagene, kjøpt av Orkla Media 2004, overtatt av Edda Media 2006 og utgis nå av Lokalavisene Oslo AS. Avisen kommer i..."</p>
<hr />
<div>Lokalavis for bydelene Gamle Oslo, Grünerløkka og Sagene, kjøpt av Orkla Media 2004, overtatt av Edda Media 2006 og utgis nå av [[Lokalavisene Oslo AS]]. Avisen kommer i én versjon for bydelene Grünerløkka og Sagene og én for Gamle Oslo. Ansvarlig redaktør Tore Bollingmo. Opplag 2010, Østkantavisa Grünerløkka Sagene: 47 700, Østkantavisa Gamle Oslo: 21 000.<br />
<br />
== Referanser i denne artikkelen ==<br />
<br />
[[Lokalavisene Oslo AS]]</div>Emotionhttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=%C3%98stgaards_gate&diff=9357Østgaards gate2017-09-25T10:11:27Z<p>Emotion: Created page with "Torshov, bydel Sagene, fra Ole Bulls gate til Fagerheimgata. Oppkalt 1874 etter fogden og forfatteren Nicolai Ramm Østgaard (1812–73), som eide løkken Rosenlund ved Sa..."</p>
<hr />
<div>Torshov, bydel Sagene, fra Ole Bulls gate til Fagerheimgata. Oppkalt 1874 etter fogden og forfatteren Nicolai Ramm Østgaard (1812–73), som eide løkken [[Rosenlund]] ved Sandakerveien. Frem til 1999 gikk Østgaards gate helt fra Sandakerveien; denne delen har nå fått navnet Oskar Braatens gate.<br />
<br />
== Referanser i denne artikkelen ==<br />
<br />
[[Rosenlund]], [[Rosenlund dppage2]]</div>Emotionhttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=%C3%98sterliveien&diff=9356Østerliveien2017-09-25T10:11:26Z<p>Emotion: Created page with "Brattlikollen–Lambertseter, bydel Nordstrand, fra Sandstuveien til Lambertseterveien. Navnet vedtatt 1926. Blokkene i Østerliveien ble bygd av private boliglag og ferdigsti..."</p>
<hr />
<div>Brattlikollen–Lambertseter, bydel Nordstrand, fra Sandstuveien til Lambertseterveien. Navnet vedtatt 1926. Blokkene i Østerliveien ble bygd av private boliglag og ferdigstilt før OBOS startet innflyttingen i sitt første borettslag, Marmorberget, sommeren 1952. – 9 a. Berg, gnr. 160/18, småbruk utskilt fra Abildsø 1906. Bruket hadde frukthage med 100 trær. – 34, 34b, 36 og 38. Fire «svenskehus», firemannsboliger som tilhører Soltoppen borettslag, se [[Lambertseter]]. – 42. Lambertseter alders- og sykehjem. De to eldre bygningene ble ombygd og sammenbygd med en ny fløy 1996. Ved ombyggingen fikk man 42 nye pensjonærplasser i tillegg til de 80 hjemmet hadde fra før. (ark. Arkitektkontoret GASA as). – 56. «Norges første drabantbyblokk», oppført 1950 for Nylands Verksted Funksjonærers Boliglag (ark. Chr. Astrup og Arne Carelius). Blokken ble innflyttet i desember 1950, halvannet år før innflyttingen begynte i Marmorberget borettslag.<br />
<br />
== Referanser i denne artikkelen ==<br />
<br />
[[Lambertseter]], [[Lambertseter dppage2]], [[Lambertseter dppage3]]</div>Emotionhttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=%C3%98sterlisvingen&diff=9355Østerlisvingen2017-09-25T10:11:26Z<p>Emotion: Created page with "Lambertseter, bydel Nordstrand, fra Østerliveien til Gina Krogs vei. Navn 1955 etter plassen Østli under Abildsø gård. Blokker som tilhører Nylænde borettslag, se Lamb..."</p>
<hr />
<div>Lambertseter, bydel Nordstrand, fra Østerliveien til Gina Krogs vei. Navn 1955 etter plassen Østli under Abildsø gård. Blokker som tilhører Nylænde borettslag, se [[Lambertseter]].<br />
<br />
== Referanser i denne artikkelen ==<br />
<br />
[[Lambertseter]], [[Lambertseter dppage2]], [[Lambertseter dppage3]]</div>Emotionhttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=%C3%98sterdalsgata&diff=9354Østerdalsgata2017-09-25T10:11:25Z<p>Emotion: Created page with "Vålerenga, bydel Gamle Oslo, fra Strømsveien til Numedalsgata. Navn 1879 etter løkka Østerdal. Før byutvidelsen 1878 lå gaten i Aker og ble kalt Nordre Østerdalsgat..."</p>
<hr />
<div>Vålerenga, bydel Gamle Oslo, fra Strømsveien til Numedalsgata. Navn 1879 etter løkka [[Østerdal]]. Før byutvidelsen 1878 lå gaten i Aker og ble kalt Nordre Østerdalsgate. – 1. Her lå 1907–67 [[Sætre Kjeksfabrik]]. – 2a–c. Sætrehjørnet borettslag, OBOS-leiegård med 30 leiligheter fordelt på to oppganger og ett næringslokale, avtrappet fasong som tilpasning til den eldre bebyggelsen i Strømsveien, oppført 1990 (ark. GASA AS v/ Espen Dahl). – 4–6. To fireetasjes leiegårder med i alt 39 leiligheter, oppført av OBOS 1988, tilpasset den gamle kvartalsstrukturen (ark. Lerche, Harildstad og Bakkemoen arkitekter MNAL). – 7a. [[Nyskolen i Oslo]].<br />
<br />
== Referanser i denne artikkelen ==<br />
<br />
[[Nyskolen i Oslo]], [[Sætre Kjeksfabrik]], [[Østerdal]]<br />
<br />
== Referanser til denne artikkelen ==<br />
<br />
[[Strømsveien]]</div>Emotionhttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=%C3%98sterdal_(l%C3%B8kke)&diff=9353Østerdal (løkke)2017-09-25T10:11:25Z<p>Emotion: Created page with "Løkke som lå mellom Hedmarksgata og Gjøvikbanen. Utskilt fra Nedre Valle. Navn formodentlig etter den første eieren. I 1880-årene hadde Adam Lindbæk gartneri her. Noen f..."</p>
<hr />
<div>Løkke som lå mellom Hedmarksgata og Gjøvikbanen. Utskilt fra Nedre Valle. Navn formodentlig etter den første eieren. I 1880-årene hadde Adam Lindbæk gartneri her. Noen få hus ble bygd mot Strømsveien og Hedmarksgata før byutvidelsen 1878. Øvrig utbygging fra 1902 og senere. Sætre kjeksfabrikk bygd 1908.<br />
<br />
== Referanser til denne artikkelen ==<br />
<br />
[[Østerdalsgata]]</div>Emotionhttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=%C3%98stensj%C3%B8veien&diff=9352Østensjøveien2017-09-25T10:11:24Z<p>Emotion: Created page with "Helsfyr–Abildsø, bydel Gamle Oslo, Alna og Østensjø, fra Strømsveien ved Helsfyr forbi Bryn og Østensjø til krysset Enebakkveien/Lambertseterveien. Vei fra 1855, navne..."</p>
<hr />
<div>Helsfyr–Abildsø, bydel Gamle Oslo, Alna og Østensjø, fra Strømsveien ved Helsfyr forbi Bryn og Østensjø til krysset Enebakkveien/Lambertseterveien. Vei fra 1855, navnet vedtatt 1900. – 5. A/L Steinskulptur, etablert 1948, leverer gravmonumenter og steiner til billedhuggere. – 13. Fabrikkbygning oppført for Nordox A/S i fire byggetrinn 1967–75. Tilbygg 1986 (se Alf [[Østensjøvannet naturreservat]] A/S). – 56. Oslo Produksjon & Tjenester AS, skjermet bedrift etablert 1991, 123 plasser for yrkeshemmede. – 79. [[Bryn senter]]. – 112. [[Østensjø skole]].<br />
<br />
== Referanser i denne artikkelen ==<br />
<br />
[[Bjercke, Alf]], [[Bryn senter]], [[Østensjø skole]]</div>Emotionhttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=%C3%98stensj%C3%B8vannet_naturreservat&diff=9351Østensjøvannet naturreservat2017-09-25T10:11:24Z<p>Emotion: Created page with "Våtmarksreservat opprettet 2. oktober 1992, omfatter hele Østensjøvannet med strandsonen rundt. Reservatet dekker et areal på 539 daa, hvorav 209 daa landareal. Formålet..."</p>
<hr />
<div>Våtmarksreservat opprettet 2. oktober 1992, omfatter hele Østensjøvannet med strandsonen rundt. Reservatet dekker et areal på 539 daa, hvorav 209 daa landareal. Formålet med vernet er å bevare et viktig våtmarksområde med vegetasjon, fugleliv og annet dyreliv som naturlig er knyttet til området.<br />
<br />
Østensjøvannet er naturlig næringsrikt og ligger i et område med marin leire. Vannet har stor verdi for naturopplevelser og rekreasjon. Det er en av Norges rikeste innsjøer på vann- og sumpvannplanter, noe som har stor betydning for det rike fuglelivet. Over 440 plantearter er påvist, samt flere sjeldne sopparter. Bunndyrfaunaen er spesielt rik, og Østensjøvannet er sannsynligvis det vannet i Norge som har størst bunndyrtetthet. Selve vannet har stor limnologisk verdi.<br />
<br />
Vannet er særlig viktig som raste- og hvileplass for fugl under trekk. Opp til 140 arter passerer årlig. I tillegg er vannet viktig som hekke-, oppvekst- og oppholdsområde. I alt er det registrert ca. 210 arter i, eller ved, vannet, herunder toppdykker, toppand, sivhøne, sothøne, sivspurv, rørsanger, sivsanger og knoppsvane. Flere av artene er innført i den norske rødlisten. Trolig hekker over 80 arter i naturreservatet.<br />
<br />
I tillegg er det observert åtte forskjellige arter flaggermus, 1835 insektarter, fire amfibiearter, tolv sneglearter og tre iglearter ved Østensjøvannet. Mange av artene står i den norske rødlisten.<br />
<br />
Det er utarbeidet skjøtselplan for naturreservatet. Ifølge vernebestemmelsene er det bl.a. ikke tillatt å fjerne eller sette ut planter eller fisk. Alt dyre- og fugleliv er fredet, herunder reirplasser og hiområder. All motorisert ferdsel til lands og til vanns, samt lavtflygning over reservatet, er forbudt. Forbudet omfatter også bruk av modellbåter og modellfly. Det er ikke tillatt å bruke seilbrett, robåt eller kajakk, og fiske er bare tillatt når det er is på vannet.<br />
<br />
Østensjøvannet og området rundt har stor betydning for friluftslivet, særlig for nærområdene. Det er anlagt gangvei rundt vannet.<br />
<br />
== Referanser til denne artikkelen ==<br />
<br />
[[Østensjøvannet]]</div>Emotionhttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=%C3%98stensj%C3%B8vannet&diff=9350Østensjøvannet2017-09-25T10:11:23Z<p>Emotion: Created page with "Innsjø sørøst for Manglerud, 0,31 km2, 107 moh, den største innsjøen helt innenfor byggesonen i Oslo. Østensjøvannet har avløp ved Østensjøbekken til Alna. Viktigste..."</p>
<hr />
<div>Innsjø sørøst for Manglerud, 0,31 km2, 107 moh, den største innsjøen helt innenfor byggesonen i Oslo. Østensjøvannet har avløp ved Østensjøbekken til Alna. Viktigste tilløp er Bølerbekken, som kommer fra Ulsrudvannet i Østmarka. Østensjøvannet er næringsrikt og har et meget artsrikt dyre-, fugle- og planteliv; navn etter Østensjø gård. Store boligområder vokste frem rundt Østensjøvannet etter den annen verdenskrig, og vannet ble truet av forurensning. I 1950-årene ble det flere ganger arrangert billøp på isen om vinteren. Parkmessig behandlet område ved sørenden.<br />
<br />
Vannet ble fredet 1992, se [[Østensjøvannet naturreservat]]. – Bilde, se neste side.<br />
<br />
== Referanser i denne artikkelen ==<br />
<br />
[[Østensjøvannet naturreservat]]</div>Emotionhttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=%C3%98stensj%C3%B8bekken&diff=9349Østensjøbekken2017-09-25T10:11:23Z<p>Emotion: Created page with "Østensjøelva, renner fra nordenden av Østensjøvannet til Alna ved Bryn jernbanestasjon. Østensjøbekken er Alnas viktigste tilløp fra sør og har utspring i Ulsrudvannet..."</p>
<hr />
<div>Østensjøelva, renner fra nordenden av Østensjøvannet til Alna ved Bryn jernbanestasjon. Østensjøbekken er Alnas viktigste tilløp fra sør og har utspring i Ulsrudvannet i Østmarka. Mesteparten er lukket, men den oppdemte åpne mølledammen inntil Østensjøveien ovenfor Bryn-senteret vitner om at vannkraften i bekken har vært utnyttet. Her lå fra 1850-årene bl.a. en krittfabrikk og en fargemølle, og fra 1892 Eduard Fetts takpapp- og vattfabrikk kalt Høyenhall fabrikker (se [[Harry Fetts vei]]). Her ligger i dag Bryn senter. Ved bekken på Bryn lå Akers bryggeri som ved starten i 1880-årene brukte bekkevannet i sin ølproduksjon.<br />
<br />
== Referanser i denne artikkelen ==<br />
<br />
[[Harry Fetts vei]]</div>Emotionhttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=%C3%98stensj%C3%B8banen&diff=9348Østensjøbanen2017-09-25T10:11:23Z<p>Emotion: Created page with "En av T-banens grenlinjer. Strekningen fra Stortinget til Mortensrud er 14 km lang og har 16 stasjoner, hvorav 5 i tunnel. Banen er nå del av linje 3 Sognsvann–Mortensrud...."</p>
<hr />
<div>En av T-banens grenlinjer. Strekningen fra Stortinget til Mortensrud er 14 km lang og har 16 stasjoner, hvorav 5 i tunnel. Banen er nå del av linje 3 Sognsvann–Mortensrud.<br />
<br />
Opprinnelig ble Østensjøbanen anlagt av A/S Akersbanerne som en direkte forlengelse av bytrikkens linje til Etterstad. Strekningen Etterstad–Bryn stod ferdig i 1923 og ble til å begynne med trafikkert med bytrikker fra Kristiania Sporveisselskab («Grønntrikken»), som en del av linje 7. Vognene til Bryn ble skiltet med en ekstra Ø (Østre gravlund), og gikk Homansby–Stortorvet–Etterstad–Bryn. 1926 var banen ferdig frem til Oppsal stasjon, og ble deretter drevet som en ren forstadsbane i A/S Akersbanernes regi, med omstigning mellom bytrikk og forstadsbane på Etterstad. Samtrafikk med A/S Bærumsbanen fra 1937 innebar direkte vogner fra Oppsal via Etterstad–Østbanen–Skøyen til Jar og Kolsås, under betegnelsen Lilleaker–Østensjøbanen (LØB). Forlenget til Bøler 1958. Strekningen Bøler–Jernbanetorget ble omlagt til T-bane 1967, forlenget til Skullerud samme år. Strekningen Skullerud–Mortensrud åpnet 1998.<br />
<br />
== Referanser til denne artikkelen ==<br />
<br />
[[Akersbanerne]]</div>Emotionhttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=%C3%98stensj%C3%B8_skole&diff=9347Østensjø skole2017-09-25T10:11:22Z<p>Emotion: Created page with "Østensjøveien 112, barneskole (1–7). Etter strid om den skulle legges til Manglerud, ble det 1915 besluttet å oppføre skolen på en parsell av Søndre Skøyen gård. Den..."</p>
<hr />
<div>Østensjøveien 112, barneskole (1–7). Etter strid om den skulle legges til Manglerud, ble det 1915 besluttet å oppføre skolen på en parsell av Søndre Skøyen gård. Den ble utført i mur med midtbygning og 2 fløyer, 2 etasjer og loftetasje (Kommunearkitekten i Aker), og stod ferdig 1917. Utvidet med bygning for gymnastikksal og andre spesialrom 1927 (samme ark.). I 1953 ble skolen utvidet med en midlertidig paviljong som fremdeles er i bruk. I gymnastikksalen veggmaleriet Seierherren av Bjarne Ness. Skolen hadde 714 elever i 1930 og 724 elever i 1955, og dette er blant de høyeste elevtallene i skolens historie. Skoleåret 2008/09 hadde skolen 336 elever. Østensjø Skoles Musikkorps ble stiftet 31. mars 1926. Også kor, Østensjø skolekor.<br />
<br />
== Referanser til denne artikkelen ==<br />
<br />
[[Østensjøveien]]</div>Emotionhttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=%C3%98stensj%C3%B8_(bydel)&diff=9346Østensjø (bydel)2017-09-25T10:11:22Z<p>Emotion: Created page with "Administrativ bydel i Ytre by sør, ligger mellom daldraget med Europaveien (E 6) fra Svartdalen sørover til Skulleruddumpa i vest og skoggrensen mot Østmarka i øst. Bydel..."</p>
<hr />
<div>Administrativ bydel i Ytre by sør, ligger mellom daldraget med Europaveien (E 6) fra Svartdalen sørover til Skulleruddumpa i vest og skoggrensen mot Østmarka i øst. Bydel Østensjø strekker seg fra Hovedbanen i Alnas dalføre og Tvetenveien i nord til Ljanselvas dalføre mellom Skullerud-krysset og Skullerudstua i sør. Bydelen har med dette grense både til Indre by (Gamle Oslo) i nordvest og Marka (Østmarka) i øst. Den ble opprettet i forbindelse med bydelsreformen 2004 og består av de tidligere bydelene Østensjø, Manglerud og Bøler med tillegg av Trasop-området fra tidligere bydel Hellerud. Østensjø har etter dette et areal på 12 237 daa (12,2 km2) og hadde 2010 45 577 innbyggere. Bydel Østensjø yter også tjenester til innbyggerne i rodene Østmarksetra og Rustadsaga i Østmarka, og befolkningen i disse rodene har stemmerett og er valgbare til bydelsutvalget i Østensjø.<br />
<br />
Den tidligere bydel Østensjø, som utgjorde den nordøstre delen av den nåværende bydelen (med unntak av Trasop) hadde et areal på 4,2 km2 og hadde 15 581 innbyggere ved sammenslåingen med de tidligere bydelene Manglerud og Bøler i 2004.<br />
<br />
Navn og logo. Østensjø har navn etter Østensjøvannet som ligger sentralt i bydelen. Vannet er opprinnelig et gårsnavn, Austansjór, brukt om gården «som ligger øst for sjøen»; både «Østensjø» og «Østensjøvannet» er således dannet sekundært til gårdsnavnet. Bydelen fikk ved reformen i 2004 bydelsnummer 13 og har i sin logo en stilisert and mellom siv ved Østensjøvannet som henspeiler på det rike plante- og fuglelivet ved det vernede vannet.<br />
<br />
Bebyggelse. Bydelens eldste bebyggelse av betydning utenom gårdsbebyggelsen finner en helt i nord rundt Bryn stasjon på Hovedbanen som ble åpnet i 1854. Senere spredte bebyggelsen seg sørøstover, særlig etter åpningen av Østensjøbanen til Oppsal i 1926 (den var åpnet til Brynseng i 1923). Også på Abildsø i sørvest kom det småhusbebyggelse i mellomkrigstiden; utbyggingen fortsatte herfra sørover til Lille Langerud i den første etterkrigstiden. Bebyggelsen i bydel Østensjø domineres imidlertid av drabantbybebyggelse fra 1950-, 1960- og 1970-årene, særlig på Skøyenåsen, Oppsal, Bøler, Bogerud og Skullerud langs Østensjøbanen i øst og på Manglerud og Ryen ved Lambertseterbanen i vest. Sentralt i bydelen ligger det vernede Østensjøvannet med tilliggende områder, bl.a. Bogerudmyra sør for vannet. Større friarealer finnes også på Haraløkka øst for Bøler og ved Skullerudstua helt i sørøst, som begge grenser inn mot Østmarka.<br />
<br />
Bydel Østensjø har en relativt lav egendekning av arbeidsplasser, under 50 prosent, men har likevel klart flere arbeidsplasser enn de andre bydelene i Ytre by sør. Industriens andel av arbeidsplassene er dobbelt så høy som i byen som helhet, og av bydelene har bare Grorud en større industriandel enn Østensjø. Arbeidsplassene finner en særlig ved Hovedbanen i nord (Bryn), på Ryen i vest, dels også langs E 6 sørover herfra, samt på Skullerud i sørøst.<br />
<br />
Befolkningsforhold. Bydel Østensjø hadde i 2010 en botetthet på 3,72 innbyggere per daa og ligger med det klart høyere enn Ytre by sør (2,69). Til sammenligning var botettheten i Ytre by som helhet dette året 3,05 og i Oslo i alt 3,83 personer per dekar (ekskl. Marka). Med en relativt liten boligbygging etter 1980- årene har befolkningsveksten i Østensjø vært moderat, i tiårsperioden 2000–10 9,4 % mot 11 % i Ytre by sør og 11,9 % i hele Ytre by. Til sammenligning var befolkningsveksten i byen som helhet 15,6 % i denne perioden.<br />
<br />
Andelen innvandrere eller norskfødte med to utenlandsfødte foreldre i befolkningen (innvandrerandelen) er relativt moderat i Bydel Østensjø, 20,2 %, mot 27,5 % i Ytre by og 27,3 % i Oslo som helhet (2010). Av Østensjøs befolkning i 2010 utgjorde innvandrerne med bakgrunn fra et vestlig land 4,6 prosent og fra et ikke-vestlig land 15,6 prosent.<br />
<br />
Samferdsel. Viktigste kollektivforbindelse til sentrum er T-baneforbindelsen Mortensrud–Stortinget–Sognsvann (Østensjøbanen) som er hovedåren gjennom de store boligområdene i østre del av bydelen. De nordvestre delene av bydelen (Manglerud, Ryen, mv.) betjenes av T-banelinjen Bergkrystallen–Ringen–Kolsås (Lambertseterbanen). Bydelen ellers betjenes av busser; dette gjelder første rekke områdene langs markagrensen i øst og Abildsø/Lille Langerud i sørvest. Viktigste tverrgående bussforbindelser finner en sør for Østensjøvannet og helt i nordøst der bydelen knyttes til henholdsvis Lambertseter/Nordstrand/Holmlia og Groruddalen.<br />
<br />
Viktigste sentrumsrettede veiforbindelse er E 6 som går langs bydelens østgrense. Andre viktige forbindelser til sentrum er Østensjøveien sentralt gjennom bydelen og Ytre Ringvei/Tvetenveien i øst. På grunn av Østensjøvannet er det relativt begrenset med tverrforbindelser i bydelen. I sør gir Skullerudveien og Østensjøveien/Eterveien kontakt mellom de østre og vestre delen av bydelen, og nord for Østensjøvannet utgjør E 6/Ring 3 nordøst for Ryen sammen med Østensjøveien en tverrforbindelse. På Ryen ligger Oslo T-banedrifts største vognhall og verksted.<br />
<br />
Senterdannelser mv. Bydelsforvaltningen i Bydel Østensjø har kontorer i Ryensvingen på Ryen. Det er forretnings- og servicesentre på Bøler, Oppsal, Manglerud og Bryn. Manglerud har politistasjon for de søndre delene av Oslo, og Bryn senter har atskillig regional betydning. Dette siste er medvirkende til at Østensjø har klart størst omsetning i butikkhandelen blant bydelene i Ytre by sør; i Ytre by har bare Alna og Ullern større omsetning per innbygger. GTh<br />
<br />
== Referanser til denne artikkelen ==<br />
<br />
[[Bøler dppage3]], [[Manglerud dppage3]]</div>Emotionhttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=%C3%98stensj%C3%B8_g%C3%A5rd&diff=9345Østensjø gård2017-09-25T10:11:21Z<p>Emotion: Created page with "Gnr. 147. Navnet kommer av norrønt Austansjór, gården som ligger øst for vannet (dvs. Østensjøvannet, som gårdsnavnet har «smittet» over på). Gården tilhørte i 12..."</p>
<hr />
<div>Gnr. 147. Navnet kommer av norrønt Austansjór, gården som ligger øst for vannet (dvs. Østensjøvannet, som gårdsnavnet har «smittet» over på). Gården tilhørte i 1221 Audun Austansjór. Den ble senere stiftsgods og 1663 ble halve gården fradelt Kronen. Resten ble solgt 1666. I 1722 ble Østensjø solgt til oppsitteren Haagen Jenssøn. Gården ble delt.<br />
<br />
1. Søndre Østensjø, gnr. 147/1, Valborgs vei, ble fradelt i 1748. I 1875 ble den overtatt av Haakon Tveter, og hans arvinger eide gården til 1997. Den har et velbevart empiretun med våningshus fra begynnelsen av 1840-årene og drengestuen fra ca. 1800. Låven er fra 1814, en av Akers eldste driftsbygninger. Anlegget restaurert 1999/2000.<br />
<br />
2. Nordre Østensjø, gnr. 147/30, Valborgs vei, ble fradelt 1761. Fra ca. 1840 har den fulgt Søndre Østensjø. Alle hus i sveitserstil. Våningshuset antagelig fra omkring 1850. <br />
<br />
Gården hadde i 1771 to husmannsplasser: Myrvoll og Bakken. Veien til gårdene følger en fredet oldtidsvei. Gårdene er fremdeles i privat eie.<br />
<br />
== Referanser til denne artikkelen ==<br />
<br />
[[Bøler dppage3]], [[Manglerud dppage3]]</div>Emotionhttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=%C3%98stbanestasjonen&diff=9344Østbanestasjonen2017-09-25T10:11:21Z<p>Emotion: Created page with "Oslo Ø, Jernbanetorget 1. Norge fikk sin første jernbane – Hovedbanen – mellom Christiania og Eidsvoll 1854. Det ble foreslått forskjellige tomter for stasjonen. Noen..."</p>
<hr />
<div>Oslo Ø, Jernbanetorget 1. Norge fikk sin første jernbane – Hovedbanen – mellom Christiania og Eidsvoll 1854. Det ble foreslått forskjellige tomter for stasjonen. Noen ville ha den på Youngstorget av hensyn til handelen, andre på Grünerløkka. Det ble også foreslått å legge den ved Vaterlands bru. De fleste mente stasjonen skulle ligge så sentralt og nær havnen som mulig, og den ble lagt på vestsiden av Akerselva, på en tomt tilhørende Christiania Glasmagasin, på hjørnet av Lille Strandgade og Lille Tomtegade (Jernbanegata). Etter konkurranse fikk arkitektene H. E. Schirmer og W. von Hanno oppdraget å tegne bygningen. En lang smal bygning, oppført i to etasjer av rød tegl, stod ferdig 1854. Den var på to etasjer med en åpen buegang langs hele bygningens første etasje. Midt på fasaden var et tårn med ur. Bakenfor lå en lang, lav toghall med overlys og gavl med stort vindu ut mot Jernbanetorget. I 1861 ble buegangen murt igjen.<br />
<br />
Da Østfoldbanen skulle føres inn til stasjonen, ble den for liten. Stasjonsanlegget med spor og bygninger ble utvidet 1879–82. Toghallen ble revet. Ved siden av den gamle stasjonsbygningen ble det reist en ny bygning i L-form med fasader mot Jernbanetorget og Havnegata. Mellom denne og den eldste delen ble det reist en ny toghall. Nybygget var tegnet av stadskonduktør G. A. Bull, som la hovedinngangen i forlengelse av Karl Johans gates midtlinje. Stasjonens lokomotivstaller og verksteder ble plassert på østsiden av Akerselva mellom denne og Oslo gate. Senere utvidelser av stasjonen var vesentlig bygging av godshus, skiftestasjon og verksteder utover på Loenga (Sørenga).<br />
<br />
I 1938 ble det foreslått at det østre og vestre jernbanenettet skulle knyttes sammen ved en tunnel, og at byens to stasjoner skulle erstattes av en ny sentralstasjon, som ble foreslått plassert ved Østbanestasjonen. En arkitektkonkurranse 1946 ble vunnet av arkitektene John Engh og Per Qvam, hvor programmet forutsatte riving av de gamle stasjonsbygningene. Stortinget vedtok 1962 å realisere planene for en ny stasjon. 1976 vedtok imidlertid bystyret en reguleringsplan som forutsatte en vesentlig del av den gamle stasjonsbygningen bevart.<br />
<br />
I 1980 ble Oslotunnelen åpnet og de første lokaltogene begynte å stoppe på [[Oslo Sentralstasjon]], selv om stasjonen på langt nær var ferdig. Først i 1987 ble den høytidelig åpnet. Østbanestasjonen ble gradvis nedlagt som jernbanestasjon 1987–90. Senere er den blitt bygd om til shoppingsenter, Østbanehallen, åpnet 1993. 2009 ble bygningen omregulert og er planlagt ombygd til hotell. – Bilder, se neste side.<br />
<br />
== Referanser i denne artikkelen ==<br />
<br />
[[Oslo Sentralstasjon]]<br />
<br />
== Referanser til denne artikkelen ==<br />
<br />
[[Jernbanetorget]], [[Oslo Sentralstasjon]]</div>Emotionhttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=%C3%98raker_skole&diff=9343Øraker skole2017-09-25T10:11:19Z<p>Emotion: Created page with "Lilleakerveien 60, ungdomsskole (7–9). Tatt i bruk 1979 (ark. Ernst Ekra). Kunstnerisk utsmykning ved Anne Marie Komissar. Skolen har vært gjennom en omfattende ombygging m..."</p>
<hr />
<div>Lilleakerveien 60, ungdomsskole (7–9). Tatt i bruk 1979 (ark. Ernst Ekra). Kunstnerisk utsmykning ved Anne Marie Komissar. Skolen har vært gjennom en omfattende ombygging med nybygg (ark. Heggelund & Koxvold ANS), ferdig 2006. Skoleåret 2008/09 hadde skolen 336 elever.<br />
<br />
== Referanser til denne artikkelen ==<br />
<br />
[[Lilleakerveien]]</div>Emotionhttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=%C3%98ra&diff=9342Øra2017-09-25T10:11:19Z<p>Emotion: Created page with "Kaltes i middelalderen en «halvøy» av flatt land og sandstrand, avgrenset av Alnas munning. Her lå Kongsgården og Mariakirken. Øra utgjør i dag en del av Sørenga. == R..."</p>
<hr />
<div>Kaltes i middelalderen en «halvøy» av flatt land og sandstrand, avgrenset av Alnas munning. Her lå Kongsgården og Mariakirken. Øra utgjør i dag en del av Sørenga.<br />
<br />
== Referanser til denne artikkelen ==<br />
<br />
[[Sørenga]]</div>Emotionhttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=%C3%98kernveien&diff=9341Økernveien2017-09-25T10:11:19Z<p>Emotion: Created page with "Tøyen–Økern, bydel Grünerløkka og Bjerke, fra Hagegata forbi Hovin og Økern til Øvre Lunden. Veinavn fra 1847, vedtatt 1879. Bygninger m.m.: 11–13. Blokk reist 198..."</p>
<hr />
<div>Tøyen–Økern, bydel Grünerløkka og Bjerke, fra Hagegata forbi Hovin og Økern til Øvre Lunden. Veinavn fra 1847, vedtatt 1879.<br />
<br />
Bygninger m.m.: 11–13. Blokk reist 1988/89 (ark. Blakstad & Hovind A/S), inneholdt tidligere kommunale kontorer. – 20b. Tøyens østre portstuer. To små stuer av panelt tømmer, i bruk som kommunale boliger. – 39–71. Del av [[Lille Tøyen]] hageby. – 50. [[Keyserløkken]]. – 66. [[Solhaug]]. – 70. Lite forretningsbygg som ble bygd i 1950-årene, samtidig med blokkene på Keyserløkka, her var det til å begynne med melk- og delikatessebutikk, senere kjøttforretning og dagligvarebutikk, nå brukt som produksjonslokale for et kjøttfirma som driver nedskjæring av kjøtt og produksjon av deiger. – 94. Store [[Hasle]]. – 145. Økernsentret, oppført 1969 (ark. Håkon Mjelva og P. Norseng), inneholder forretninger og kontorer. T-banestasjon. – 150. Økernly, se [[Økern]] (10). – 151. Økern sykehjem, oppført 1955 (Byarkitekten v/ Sverre Fehn og Geir Grung), tildelt Houens diplom 1961. Tilbygd sykehjemsfløy og betjeningsbolig 1975 (ark. Cappelen & Rodahl). Sykehjemmet ligger på tomten etter den tidligere [[Økern]] gård. – 213. Økernlund, se [[Økern]] (2). – 227. Økernbråten, se [[Økern]] (8). – 247. [[Borrebekken]].<br />
<br />
== Referanser i denne artikkelen ==<br />
<br />
[[Borrebekken]], [[Borrebekken dppage2]], [[Borrebekken dppage3]], [[Hasle]], [[Hasle dppage2]], [[Keyserløkken]], [[Lille Tøyen]], [[Solhaug]], [[Økern]], [[Økern dppage2]]</div>Emotionhttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=%C3%98kernbr%C3%A5ten&diff=9340Økernbråten2017-09-25T10:11:18Z<p>Emotion: Created page with "Bydel Bjerke, boligområde utbygd med blokker i 1950-årene på gården Økernbråtens grunn (se Økern). Økernbråten Borettslag består av 16 fireetasjes blokker med ti..."</p>
<hr />
<div>Bydel Bjerke, boligområde utbygd med blokker i 1950-årene på gården Økernbråtens grunn (se [[Økern]]). Økernbråten Borettslag består av 16 fireetasjes blokker med til sammen 385 leiligheter, samt eget bygg for vaskeri. I tillegg finnes det en barnehage som holder til i kjeller i Martin Borrebekkens vei 23. Blokkene ble oppført av byggmester Nils S. Stiansen 1955. Det ble også oppført et punkthus og et lite senter, Brobekk senter, i Brobekkveien 31. Borettslagsblokkene har adresser til Brobekkveien, Nordalveien og Martin Borrebekkens vei. Vest for Økernbråten borettslag ligger parkområdet Bjerkedalen og Bjerkedalen borettslag, oppført som Økernbråten 2, se [[Bjerkedalen]]. Nord for Refstadveien ligger rekkehus oppført av Selvaagbygg for Elva byggelag som boliger for ansatte ved Akerselvens mekaniske verksted. Seks firemannsboliger ble oppført av Stiansen 1959 (ark. Fredrik G. Lorang).<br />
<br />
== Referanser i denne artikkelen ==<br />
<br />
[[Bjerkedalen]], [[Økern]], [[Økern dppage2]]<br />
<br />
== Referanser til denne artikkelen ==<br />
<br />
[[Brobekkveien]], [[Martin Borrebekkens vei]], [[Nordalveien]], [[Økern dppage2]]</div>Emotionhttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=%C3%98kern_torgvei&diff=9339Økern torgvei2017-09-25T10:11:17Z<p>Emotion: Created page with "Økern, bydel Bjerke, fra Økernveien nordover langs østsiden av Økern torg forbi Bjerkebanen til Refstadveien. Navnet vedtatt 1962. – 5–7–9. Torgveien borettslag, 10..."</p>
<hr />
<div>Økern, bydel Bjerke, fra Økernveien nordover langs østsiden av Økern torg forbi Bjerkebanen til Refstadveien. Navnet vedtatt 1962. – 5–7–9. Torgveien borettslag, 10 blokker (fem åtteetasjes og fem femetasjes) med til sammen 176 leiligheter bygd for OBOS Nye Hjem og Eiendomsspar AS, ferdigstilt 2009. – 13. Skinnsenteret A/S med stor auksjonssal. – 30. Gartnerhallen A/L. – 40. [[Løren skole]].<br />
<br />
== Referanser i denne artikkelen ==<br />
<br />
[[Løren skole]]</div>Emotionhttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=%C3%98kern_(str%C3%B8k)&diff=9338Økern (strøk)2017-09-25T10:11:17Z<p>Emotion: Created page with "Bydel Bjerke, industri- og boligstrøk øst for Sinsen, navn etter Økern gård. Området preget av jordbruk til langt inn på 1900-tallet. Gammel industri var bergverk, sandt..."</p>
<hr />
<div>Bydel Bjerke, industri- og boligstrøk øst for Sinsen, navn etter Økern gård. Området preget av jordbruk til langt inn på 1900-tallet. Gammel industri var bergverk, sandtak og teglverk. Fra ca. 1910 vokste det frem en forstadsgrend med villaer ved Økernlund og [[Risløkka]]. Stor utparsellering til byggetomter kom etter at kommunen overtok gården med gjenværende jordvei 1938. Boligbygging på [[Økernbråten]] og Kroklia 1954–59 med blokkleiligheter. I sør og øst store industriarealer ved Økern torg, der Gartnerhallen også ligger. <br />
<br />
Økernsentret, åpnet 1969. Høyblokk på 18 etasjer oppført 1970 (ark. Håkon Mjelva og Per Norseng), Groruddalens høyeste hus. Bydelssenter for Bydel Bjerke. Butikker og serviceinstitusjoner er plassert i to lavblokker. Tidligere politistasjon, flyttet til Stovner 1991. T-banestasjon på Grorudbanen åpnet 1966. Betydelig utbygging i området de senere år.<br />
<br />
== Referanser i denne artikkelen ==<br />
<br />
[[Risløkka]], [[Økernbråten]]<br />
<br />
== Referanser til denne artikkelen ==<br />
<br />
[[Bjerkedalen]], [[Nordalveien]], [[Vollebekk]], [[Økernbråten]], [[Økernveien]]</div>Emotionhttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=%C3%98kern_g%C3%A5rd&diff=9337Økern gård2017-09-25T10:11:16Z<p>Emotion: Created page with "Gnr. 123, hadde i norrønt navnet Æykrin, sammensatt av trenavnet eik og vin, naturlig eng. Gården nevnes første gang 1279. Den var delt i to bruk. Senere tilfalt disse Kr..."</p>
<hr />
<div>Gnr. 123, hadde i norrønt navnet Æykrin, sammensatt av trenavnet eik og vin, naturlig eng. Gården nevnes første gang 1279. Den var delt i to bruk. Senere tilfalt disse Kronen, og 1679 ble de overdratt til Ulrik Frederik Gyldenløve. Gården ble etter hvert oppdelt.<br />
<br />
1. Økern gnr. 123/1, Økernveien 151, var et staselig gårdsanlegg. Det hadde en stor toetasjes 1700-talls våningshus som brant 1931. Bruket ble overtatt av Oslo kommune 1938. Gården er revet, i dag ligger Økern Sykehjem på eiendommen.<br />
<br />
2. Økernlund, gnr. 123/2, Økernveien 213, i dag Nordalveien 56. Utskilt fra Økern før 1888. Bevart våningshus.<br />
<br />
3. Nedre Vollebekk, gnr. 123/4, lå ved Brobekkveien på hjørnet av nåværende Vollebekkveien, utskilt etter 1844. Revet.<br />
<br />
4. Nordal, gnr. 123/5, Økernveien 147, var opprinnelig husmannsplassen Økernstuen. Ble fradelt 1787. Den fikk navnet Nordal 1848. I 1878 kjøpte senere statsminister Johan Sverdrup stedet; han benyttet det som landsted og for å bli valgbar som stortingsrepresentant fra Østre Aker. Eiendommen var på 150 daa. Revet.<br />
<br />
5. Øvre Vollebekk, gnr. 123/7, lå ved Brobekkveien 60, utskilt etter 1844. Revet.<br />
<br />
6. Risløkka, gnr. 123/72, Anton Tschudis vei 24, opprinnelig husmannsplass under Økern.<br />
<br />
7. [[Borrebekken]], gnr. 123/566 (123/3), Økernveien 247, tidligere plass under Økern.<br />
<br />
8. Bråten (Økernbråten, også kalt Simensbråten), gnr. 123/610, Økernveien 227, var husmannsplass i 1771. Våningshus i empirestil, oppført ca. 1825.<br />
<br />
9. Holtet, gnr. 123/881, Brobekkveien 62b, husmannsplass under Økern i 1844. Nå revet. <br />
<br />
10. Økernly, gnr. 123/929, Økernveien 150, utskilt etter 1888.<br />
<br />
== Referanser i denne artikkelen ==<br />
<br />
[[Borrebekken]], [[Borrebekken dppage2]], [[Borrebekken dppage3]]<br />
<br />
== Referanser til denne artikkelen ==<br />
<br />
[[Bjerkedalen]], [[Nordalveien]], [[Vollebekk]], [[Økernbråten]], [[Økernveien]]</div>Emotionhttps://oslobyleksikon.no/index.php?title=%C3%98ivinds_vei&diff=9336Øivinds vei2017-09-25T10:11:15Z<p>Emotion: Created page with "Årvoll, bydel Bjerke, fra Bård Skolemesters vei til Marits vei. Oppkalt 1955 etter Øivind i Bjørnsons bondefortelling En glad Gut. – 1–7 og 4–22. 7 fireetasjes bolig..."</p>
<hr />
<div>Årvoll, bydel Bjerke, fra Bård Skolemesters vei til Marits vei. Oppkalt 1955 etter Øivind i Bjørnsons bondefortelling En glad Gut. – 1–7 og 4–22. 7 fireetasjes boligblokker i borettslaget Årvoll Vest (ark. USBLs arkitektkontor), reist av USBL 1953–54, se [[Årvoll]].<br />
<br />
== Referanser i denne artikkelen ==<br />
<br />
[[Årvoll]], [[Årvoll dppage2]]</div>Emotion